God kveld fra Filippinene!
Hvordan står det til hjemme i Norge?
Vi bestemte oss for å ta enda en natt her på Malapascua. Lik så greit, siden vi ennå ikke har booket hotell noen andre steder eller funnet ut hvor vi faktisk skal dra, før nå.
Det sto mellom Bantayan og Bohol, men siden det mest trolig er tyfonvær på vei hit, så skal vi prøve og komme oss bort fra området her før det eventuelt treffer. Det vil si at vi drar til Bohol, noe som i utgangspunktet var hovedplanen. Dessuten frister det ikke å sitte i en båt i tre timer med det som muligens er en slags matforgiftning. VI er begge i skikkelig dårlig form.
Anders har vært dårlig i fire dager litt av og på, og er på bedringens vei, mens jeg er på min verste dag i dag etter tre dager med uggen form. Jeg er ikke sengeliggende, men har vondere og vondere mage. Har ennå ikke kastet opp, men jeg har en følelse av at jeg ikke slipper unna.Jaja, sånn kan det gå 🙂
I går sovnet jeg klokken ti etter en helt crazy dag med båttur til Kalanggaman Island. Anders var såpass dårlig at han ikke ble med, så jeg dro alene med andre turister og båtfolket. Turen, som skulle ta en og en halv time fra her, tok tre timer. Kapteinen hadde verken kart eller kompass, og været var superdårlig. La meg påpeke at det er tyfon på vei! Haha. Derfor kjørte de seg ut av kurs og somlet bort en og en halv time ute på bøljane blå.
Heldigvis hadde en malaysier, som også var med, kompass på telefonen. Det var også et forferdelig regnvær da vi la ut på havet. Jeg ble så kald at jeg satt og skalv alle de tre timene på turen dit. Kapteinen, som egentlig er en fin fyr selv om han ikke hadde helt båtvett kanskje, pekte på ståpelsen min og lo. Deretter dro han frem ekstraT-skjorta si som han ga til meg. Det reddet omtrent livet mitt! Haha. Det var SÅ kaldt, dere aner ikke.
Da vi endelig kom frem ble vi møtt av et vakkert syn. Den lille øya med laaang sandbar lyste opp gråværet. Nydelig!
Jeg med T-skjorte XXXL sikkert. Men for all del, den holdte meg varm! Evig takknemlig 😉
På øya bor det ingen andre enn to “politimenn” som har i oppgave å holde orden der. Det er bare palmer og et par huts uten vegger for turistene som kommer dit. Jeg ble sittende og prate med et veldig hyggelig par fra UK og Sør-Afrika. Vi fikk også servert grillmat der. Mens vi satt og nøt synet av øya, og sakte men sikkert fikk varmen i oss, var båtcrewet og kapteinen godt i gang med å shotte brandy. Holy moly. Jeg var omtrent den eneste på turen som ikke drakk alkohol. Og takk Gud for det! Det ble et eneste stort fyllekalas, og det med kapteinen på laget.
Han fremste med hatten (min) er kapteinen. Haha. De to lyse er paret fra UK og Sør-Afrika.
Det begynte og blåse opp og plutselig var bølgene større enn båten omtrent. Da vi endelig kom i land ved Malapascua, sto Anders å ventet på meg. Nokså bekymret, stakkar. Han hadde ringt meg syv ganger uten å få tak i meg.
Det mest interessante med turen var at jeg fikk snakket med kapteinen om tyfonen som la øya i grus i fjor. Han sa han plasserte hele familien, fire barn, han selv og kona, under en seng som han holdt over hodet i fire timer. Derifra så han taket hans fly av, store båter lette, og til og med et helt hus som tyfonen løftet opp og slengte rundt. Helt crazy.
