Vanligvis elsker jeg første søndag i advent. Endelig kan jeg bekke innpå med julebrus og julesjokolade, henge opp adventsstjerna, høre julemusikk og kjenne julestemningen bygges opp. Denne første søndag i advent har vært alt annet enn akkurat det. Jeg har ligget i fosterstilling i senga fra tre til syv. Deretter forflyttet jeg dvaskekroppen til sofaen. Der har jeg ligget siden.
Enn at vi utsetter oss selv for noe så idiotisk som fylla. Åååh. Jeg hater november og desember. Det er altfor mye festligheter. Men det skal sies at jeg kosa meg masse i går på julebord. Det var veldig morsomt, og sannelig husker jeg glimtvis også. Neida, jeg husker alt, spesielt at jeg sto i garderoben i typ en halvtime for å hente ut jakken min. Å gi meg garderobe-lappene burde Anders skjønt var en dum idé. Haha 🙂 Kontrollspørsmålet til vakta var: Hva har du i lomma på jakken. Leppestifter. Bingo! Og deretter var det på tide å forlate lokalet. Hadde i hvert fall vært taktisk lur med å slette snapchatten min i natt, da. Skjønner såpass vettu. Haha.
Jada, så poenget mitt er at jeg ikke har løftet en finger for å pynte til advent. Men for ordens skyld, slenger jeg med et bilde jeg tok i fjor.
Slik blir det seende ut i løpet av uka.
I morgen blir en travel dag. Jeg skal opp klokken halv syv for å holde et slags “foredrag” på NKH. Vi skal snakke om hvordan vi opplevde praksisplassene våre for snart ett år siden. Etterpå har jeg flere intervjuer på rekke og rad. Blir en spennende dag, så jeg gleder meg! Elsker at ting går slag i slag.
Men nå skal jeg se ferdig Bridget Jones og synes litt mer synd på meg selv før jeg kryper til sengs. Er så digg å tenke på at det er en liten uke til neste julebord.. Oh lord. Vurderer KUN cola.
Først og fremst, der ingen skulle tru at nokon kunne bo. I hvert fall ikke at jeg kunne bo 😉 Men det gjør jeg da altså. I Bumblebeebay, som det kalles så fint på Housewife-språket. Så i dag har jeg gjort det jeg bruker å gjøre hver fredag, nemlig å bake boller, vaske hus, støvsuge, tørke støv, handle på Ikea, og drikke et glass rødvin til Gullrekka da, selvfølgelig. Sistnevnte er vel det eneste som er en sann fredags-rutine her i huset. ÅÅhh, husvask altså.. Skulle virkelig hatt oss en privat hushjelper, faktisk. Jeg er nemlig ekstremt håpløs når det kommer til vasking. Jeg hater det, det er SÅ kjedlig. Heldigvis har jeg Salmeboka minutt for miinutt gående på NRK2 nonstop, det gjør at det rykker godt i rockefoten ja. Bare å svinge staven! Til langt på natt, ser jeg…
Etter konserten sist helg, har jeg virkelig fått Anders Jektvik på hjernen. Enten jeg er i dusjen, i bilen, på stua, i senga. Jeg spiller (og gauler) «Tøv» og «No som alt e bra» konstant. Til og med som bakgrunnsmusikk til salmeboka minutt for minutt. Er ikke måte på.
Åh herregud!! Først nå ser jeg at NRK-sendinga er fra Trondheim! Jøss 🙂 Spørs om det blir noen småfulle trøndere som raver ved kirka utover nattetid da. Sånn sett er det vel ganske greit at jeg befinner meg på Hommelvik. Plutselig hadde jeg havnet på NRK, og det av feil grunn… Sikkert en fin arbeidssøknad jeg kunne lagt inn der ja. Oh no! Står de der i morgen også? I så fall bør Anders ha bånd på meg under julebordet.
Men det er sant altså, jeg har faktisk bakt boller nå på kveldinga. Søstersen har bursdag i morgen, så jeg tilbydde meg å hjelpe til. Er ganske snill på en god dag jeg. Det er kjæresten min også, som kom hjem med roser til meg i dag 🙂 Det var hyggelig. Desto mer hyggelig når det vanligvis skjer en gang i skuddåret :)) Det gir kjærestepoeng, uten tvil.
Men nå skal jeg nyte salmene videre. Det verste er at jeg faktisk sitter å ser på, men nå får de en tøff konkurrent. Nemlig Anders Jektvik.
Følg meg på RHOH neste fredag også. Jeg har en tendens til å blogge en gang i uka for tiden, ser jeg….
Tipper de fleste er gira på både helg og kanskje julebord nå? Selv har jeg en innholdsrik helg foran meg. I kveld blir det god mat og gullrekka, selvfølgelig. Men i dag skal ikke middagen baseres på grønnsaker, usj. Jeg fikk nok i går i form av både salat til lunsj og grønnsakssuppe etter det. Jeg tror jeg fylte på den fem om dagen-kvota for en ukes tid fremover 😉 Ikke mindre enn tolv ulike grønnsaker i mengder.
Forresten, hvis dere er glad i kyllingssalat eller tacosalat, sprøstek litt speltlompe i ei panne. Det er skikkelig godt, og du får den knønsj-konsistensen som stort sett mangler i en salat. MMmm.
Fikk forresten veldig mange fine kommentarer på forrige innlegg, både på Facebook og på bloggen. Innlegget ble skrevet temmelig impulsivt, uten å tenke på at jeg skulle få en eneste tilbakemelding på det. Det kan jo oppfattes som et sutter-innlegg, men det er dessverre sånn jeg føler det for tiden. Uansett, det er ganske snålt hvor mye bare én støttende kommentar faktisk betyr i en litt fortvilet situasjon. Alt gikk rett hjem, og jeg ble tidvis ganske rørt og glad. Så, TUSEN TAKK ♥
I morgen skal jeg på konsert! Ikke sånn rølpe-konsert i likhet med det jeg har vært på før. Denne gangen er det Anders Jektvik som står på scenen i Olavshallen. Åååh, jeg gleder meg så utrolig mye 🙂 Må innrømme at jeg drar mest for å høre på hun som skal kore HELT alene 😀 Jippiiii! Over 900 solgte billetter og greier. Det blir storstas og god stemning. Etterpå blir det et lite glass rødvin en eller annen plass i byen.
Morgenstund med Anders Jektvik-musikk, tente lys, Burn, litt jobbing og egentlig bare god fredags-stemning 🙂
Siden jeg er så godt i gang med å fortelle om helga mi, så slenger jeg med litt om det jeg skal gjøre på søndag. Nemlig å få i stand et hjemmesnekret spisebord. Helt fra scratch! Jeg håper det blir seende ut som jeg har planlagt i hodet, ikke en selvfølge at det blir det.
Det blir rustikk preg, og mer spinkelt enn kraftig. Gleder meg til å vise dere!
Jeg vet ikke hva jeg så for meg da jeg startet på journalistikk for to år siden. Det jeg vet, er at jeg trodde ting skulle bli litt enklere enn det er nå, etter å ha gitt 110 prosent på skolen, opparbeidet meg kompetanse, arbeidet frivillig i ulike verv for å få mer erfaring, fått A på siste eksamen, aldri leverte en eneste sak etter deadline, solgt mange saker underveis, vunnet to priser på skolens avgangsutstilling og virkelig lagt sjela mi i det jeg absolutt liker best, nemlig å være journalist.
Underveis i utdanningen var det definitivt viktigst for meg å utfordre meg selv, kaste meg rett ut på 1000-meters dyp for så å kave meg til land uten å drukne. Det var ikke alltid enkelt, men jeg visste at det måtte til for å i det heletatt ha en sjanse til å lykkes i et fremtidig arbeidsliv.
Jeg meldte meg frivillig til å dra på politiøvelse, 16 timer i bil, én vei. Alt for å gjøre meg sterkest mulig. Jeg tenkte alltid ett skritt foran. Jeg ville være godt rustet etter endt skolegang. Jeg sa opp deltidsjobben min på Bik Bok, og valgte å jobbe 100 prosent som journalist den ene måneden jeg samtidig hadde en såkalt månedseksamen på skolen. Jeg fikk A.
Jeg er ekstremt glad for at jeg turte å gjøre alt jeg gjorde. Likevel kan jeg ikke noe for at jeg føler at livet er bittelitt urettferdig akkurat nå. Vel, ikke urettferdig, men litt ekstra tøft.
For her sitter jeg, uten noen fast journalistjobb eller et lengre vikariat. Eller kortere vikariat, for den saks skyld. Selv om jeg ga ALT, og fortsatt er på. Det er jo kjipt, men det jeg er mest redd for, er å underveis glemme den Kine jeg utviklet meg til å bli da jeg studerte. Med brennende lidenskap og et ønske om å lykkes og faktisk ende opp som journalist i jobb, uansett hva. Jeg SKULLE. Koste hva det koste vil.
Enda SKAL jeg.
Jeg ser bare litt tyngre på det. Ja, kanskje er jeg bare utålmodig og redd. Men jo lengre tid som går, jo mer yrkesbasert selvtillitt falmer på den humpete og svingete veien til drømmejobben.
Jeg vet jeg ikke er alene, og at vi er mange i min sko. Bransjen er tøff, og stadig blir det færre jobber. Vi er så mange sultne spirer om de få beina som finnes der ute. Jeg har jobbet knallhardt, men stiller likevel bak i køen, nettopp fordi jeg er ny i gamet, og fordi det selvfølgelig er flere med mer erfaring enn meg, og som har lagt sjela si i faget.
Hvorfor? Fordi journalistikk er et utrolig spennende, varierende, fantastisk, utfordrende og kult yrke som virkelig gir mening i verden.
Det høres kanskje ut som om livet mitt har gått i grus, det har det ikke. Men journalistikken har blitt en viktig del av meg.
Jeg har aldri i mitt liv jobbet så målrettet og hardt for å oppnå noe som kanskje, mot formodning, glipper mellom fingrene mine. Ikke på grunn av min innsats, men på grunn av faktorer jeg ikke kan bestemme over eller påvirke.
Denne retten kan jeg telle på en hånd hvor mange ganger jeg har spist i hele mitt liv. Før i går hadde jeg faktisk aldri laget det, Gudene vet hvorfor! For herlighet SÅ utrolig godt dette var! Den norsk-tradisjonelle middagsretten er uten tvil undervurdert og finnes oftest som en talentløs 17. mai-rett som spises halvlunket på en papptallerken.
1. Hva var det siste du skriblet ned på et papir? For ti minutter siden skrev jeg ned en hel ukes handleliste, og middagsliste like så.
2. Hva har du alltid i vesken? Jeg er faktisk ikke så flink til å bruke veske, ettersom jeg ofte benytter lommene på jakken. En uting, men når jeg har veske med, så kan jeg ha alt fra et skjell fra stranda til ti leppestifter, mobil og kortmappe. Jeg er ufattelig dårlig på å tømme veskene, og på et par måneder er det temmelig mye rart som samles seg opp. Som blant annet et stort skjell fra stranden 😉
3. Hva bestiller du på kafé? I hvert fall ikke kaffe.. Men det blir stort sett en cola zero, salat, burger eller noe i den duren. Aldri bakst eller desserter, faktisk.
4. Hvilke nettsider besøker du daglig? Ai ai ai… I hvert fall VG, Dagbladet, Aftenposten, Adressa, Gmail og Facebook.
5. Hvem ringer du til når du er sint/lei deg? Søster Silje må tåle mye sutter fra lillesøster. Herlighet, burde hatt pokal. Det burde også Lene og Annette hatt.
6. Hvilken farge er det på tannbørsten din? Rosa og blank. Sjokk.
7. Kan du bytte olje på bilen? For et TEIT spørsmål….. Nei.
8. Hva har du hatt av kjæledyr? Jeg har hatt x antall katter da jeg vokste opp, det samme med kaniner. Det var egentlig ikke så lurt at venninna mi sin kanin kom på besøk en gang i ny og ned. To kaniner ble til 19 på et kort tidspunkt. Jeg har hatt hest på fór og tre undulater til sammen. Akkurat nå har jeg to pusekatter.
9. Har du noen piercinger? Nada complada!
10. Norge på sitt beste? En sommerdag med solskinn og grønn natur på Fosen!
11. Hva gjør deg lei deg? Urettferdig behandling, at noen rundt meg skuffer meg, eventuelt om jeg skuffer meg selv, og det å ikke lykkes med ting jeg gjør.
12. Hva gjør deg glad? At jeg får til det jeg VIL få til, nå ambisiøse mål, være fonrøyd med meg selv, støttende folk, gode venner, kjæreste og familie, små hverdagsgleder, gode samtaler, bra musikk, god mat og nye klær 😉
13. Hva er drømmejobben din? Det er å jobbe som journalist eller innen fagfeltet generelt, på heltid. Men hadde jeg fått kombinert journalistikken med for eksempel reising, så hadde det vært så bra som det hadde gått an å fått det.
14. Abonnerer du på et ukeblad? Nei, men jeg får fagbladet «Journalisten» tilsendt. Altså, ikke et ukeblad, så nei.
15. Hva var det siste du kjøpte? Det var en chicken salsa, cola og pommes frites på MC Donalds i går.
16. Liker du kinesisk mat? Jepps, det gjør jeg. Er mer fan av indisk, vietnamesisk og thailandsk mat, men.
17. Når var du i kirken sist? Det var i begravelsen til mormor for cirka en måned siden.
18. Hvem var den siste som gjorde noe ekstra spesielt for deg? Camilla, som inviterte meg på overnatting, vin og pizza på fredag 😀
19. Har du noensinne vært i en ambulanse? Nei. Bank i bordet.
20. Hvor mange land har du vært i? 15 land! Og flere skal det bli.
Thailand (to ganger) Filippinene Kroatia (tre ganger) Nederland Tyskland (to ganger) Danmark (fire ganger) Finland (tre ganger) Sverige (1479 ganger) Polen (to ganger) Bosnia Tyrkia (tre ganger (for mye)) Tunisia Bulgaria Spania England (to ganger)
21. Hvor lang tid bruker du om morgenen? Det varierer, men fra jeg står opp av sengen, finner klær for å ha på meg, og til jeg er ut døra.. Cirka 25 minutter.
22. Banner du ofte? ALTfor mye. DET er en uting, det.
23. Hva er det lengste du har campet i et telt? Det er jeg litt usikker på, men kanskje to netter?
24. Hvor mange søsken har du? To storesøstre.
26. Hvor mange steder har du bodd? Jeg høres ut som en ekte tater nå, men hvis jeg teller opp stedene innad i Trondheim også, så blir det intet mindre enn 13 steder.
27. Hvilken kroppsdel er du mest fornøyd med? Akkurat nå må det være tommelen min, som har valgt å låse seg. Takk for den.
28. Hvilken kroppsdel er du minst fornøyd med? Det er jeg faktisk usikker på. Aldri tenkt over det.
29. Er det viktig å feire bursdager? Helt ærlig? Nei. Men gjør jeg det? Ja.
30. Har du tatt vare på klesplagg fra da du var liten? Ikke jeg selv, men jeg fant ei T-skjorte jeg brukte da jeg var kanskje ti år en gang her. Den brukes nå som nattskjorte i blant. Må si jeg har vokst heftig de siste 18 årene..
31. Nevn én ting som er irriterende med å blogge? At jeg tukler så lenge med innlegget, altså ser tre episoder med serie eller spiser middag og alt sånn i mellom før jeg får postet det. Det betyr at jeg alltid, før eller siden, får ekstremt dårlig tid hver gang et innlegg skal postes. Det tar alltid mye lengre tid enn man tror!
32. Hvor mange glass vann drikker du hver dag? Ikke mange nok. Jeg er ekstremt (!) dårlig til å drikke vann. Rart jeg ikke er innlagt med dehydrering, faktisk.
33. Når legger du deg om kvelden? Vanligvis rundt 23.00-00.00.
34. Favorittfag på skolen? Skolen jeg ikke går på?
35. Potetgull eller smågodt? Potetgull. Min svakhet i livet.
36. Siste filmen du så på kino? Jeg er dritsær når det kommer til kino. Jeg har ikke tålmodighet til å sette meg i en kinosal, høre folk rundt meg knaske godteri i ørene på meg, og se en film som varer i over en time og som jeg kanskje synes er talentløs. Jeg kan ikke huske sist.
37. Det mest romantiske du har gjort? Etter å ha tenkt i x antall minutter, så innser jeg nå at jeg mangler alt av romantisk sans.
38. Den perfekte vertinnegaven er? Vin eller gavekort hos en frisørsalong.
39. Hvor gammel er pappaen din? Pappa er 58 år, og sprek som få!
40. Har du vært i avisen? Jeg er mer fan av å være den som skriver OM folk i avisa 🙂
41. Et sitat du liker? Ordne sæ til jul.
42. Hvilken farge liker du best på neglene? Rød, svart, hvit og rosa.
43. Ett kjøp du har brukt mest penger på? Chanel-veska mi. Men jeg angrer ikke!
44. Er du forfengelig? Jeg er vel mer den typen som elsker å pynte meg fordi jeg synes det er utrolig morsomt. Men jeg er jo selvfølgelig litt forfengelig også, ja.
45. Finnes det noe du virkelig har lyst til å gjøre, men ikke har hatt mulighet, tid eller råd til? Ja, jeg har utrolig lyst til å reise Asia rundt! I tillegg vil jeg dra til Karibien og Maldivene.
46. Har du vært gift eller forlovet? Ser ingen ring på fingeren jeg, nei…
47. Hva kjøper du helst: klær, vesker eller sko? Klær!
48. Føler deg ung eller gammel for alderen? Jeg føler meg nok ganske ung for alderen. Jeg tar meg selv veldig uhøytidelig, og mener at alder bare er et tall, noe det jo er. Jeg blir fortsatt spurt om leggis når jeg kjøper vin på polet, for å si det sånn.
49. Hvilke uvaner har du? Jeg river av hud på leppene.
50. Hva skal du gjøre når du er ferdig med å svare på alle spørsmålene? Nå skal jeg kjøre til butikken for å handle matvarer som skal vare i en hel uke! Sist jeg handlet, fikk jeg mange medlidende blikk der jeg slepte meg ut av butikken. Jeg så ut som et pakkesel med fire store handleposer og en fire-pack 1,5 halvlitere pepsi max, som jeg knapt klarte å bære.
Da jeg var lita var det ingenting som var mer stas enn å ligge over hos venninner i helgene. Selv om det ofte bare var 20 meter fra vårt eget hus, så var det alltid utrolig morsomt, husker jeg. Nå derimot, kan jeg egentlig ikke huske sist jeg lå i en annen seng enn vår egne egen. I så fall er det enten hjemme hos pappa eller mamma.
I helga slår jeg på stortromma. I natt lå jeg faktisk over til søskenbarnet mitt, Camilla. Haha. Hun er vel den jeg har overnattet mest hos i barndommen. Gårkveldens theme: Hjemmelaget pizza, rødvin og joggebukse! Det var utrolig koselig, og tiden fløy så det holdt. Plutselig var klokken halv to, men hodet traff ikke puta før i tre-tiden. Virkelig en morsom kveld, som man burde hatt flere av.
Overnattinga stopper ikke der, for ikveld skal jeg på venninne-julebord på Orkanger. Jeg gleder meg masse! I skrivende stund står jeg på kjøkkenet å lager kjøttboller i tomatsaus, drikker pepsi max, ser Gossip Girl og blogger. Altså, multitasking på høyt nivå! 🙂 Jeg liker denne helgen. Stappfull av venninneitd.
For litt siden sluttet jeg med vippe-extensions etter å ha brukt det fast i langt over ett år. Da eksamenstiden kom, gikk refill-behandlingen litt i glemmeboka, og etter den tid, har vippene mine vært naturlige.
Jeg var utrolig fornøyd med extensions, men det har vært litt tiltak å starte på nytt igjen med påfylling osv. Derfor har jeg den siste tiden enkt lenge på å kjøpe meg et vippeserum som gjør at mine egne vipper vokser seg lengre, helt naturlig. I forrige uke fikk jeg spørsmål om jeg ville prøve ut Xlash vippeserum. På grunn av at det er en jungel med ulike merker og kvalitet på produktet, sjekket jeg det grundig ut før jeg bestemte meg. Jeg vil nemlig ikke skrive om hva som helst på bloggen hvis jeg ikke selv tror på produktet.
I dette tilfellet har jeg virkelig tro på at det fungerer, og derfor sa jeg selvfølgelig ja til å teste serumet. Målet er å starte nå, og dermed bli vippefin frem til jul. En perfekt timing!
Årsaken til at jeg valgte å gi Xlash et forsøk, er fordi det blant annet er markedets mest solgte serum, i tillegg har det kommet veldig godt ut i ulike tester. Jeg har sett før og etter-bilder på ulike blogger, og gleder meg ihjel til å blafre med vippene til jul.
Jeg kommer til å oppdatere dere om en måned, slik at dere får sett resultatet 🙂 Før/etter-bilde, med andre ord 🙂
Det som også er bra, er at dere leserne mine får 100 kroner rabatt, nå kroner 399,-, hvis dere kjøper serumet før onsdag 19.11! 🙂 For å få rabatten, bruker dere kampanjekode: KINE.
Iblant har jeg et stort behov for å tømme hodet og sortere tankene. I dag er en sånn dag. Jeg har tenkt masse på dette med selve bloggingen i det siste. Hvordan folk rundt meg oppfatter dette.
Sist jeg sjekket var årstallet 2014, og som jeg har forstått det, er det fortsatt sånn at vi bloggere blir dømt opp, ned, og ned og opp. Gjort narr av, dratt under en og samme kam, blir sett på som selvopptatte, hjernedøde bimboer som har et behov for å stikke seg frem. Sannheten er at flesteparten er oppegående mennesker, som meg selv, som har et brennende behov for å formidle, dele, ta bilder og skrive.
Bloggen gir meg en tilfredsstillelse. Jeg får skape noe eget. Min egne lille verden, med mine tanker og følelser.
Likevel slenges det kommentarer om denne bloggingen titt og stadig. I en negativ setting, selvfølgelig. Enten det er fra bekjente, nære eller i jyrkeslivet. Stikk på stikk.Hvorfor er det sånn? Jeg føler virkelig at jeg har en ganske nøytral blogg der jeg stort sett skriver ganske “overfladisk” om livet mitt, det jeg liker, interessene mine, og slike ting. Jeg verken spiller dum for å dra lesere, legger ut nakenbilder eller skriver om dyp problematikk i livet som i senere tid kan slå tilbake på meg selv. I mine øyne fremstiller jeg meg ikke dum på noen som helst måte. Nettopp derfor synes jeg det er så utrolig rart at flere som støtter meg ellers i livet, overhodet ikke støtter at jeg blogger. Eller rett og slett misliker det.
Jeg synes dette er utrolig rart. Gjør jeg dem flaue? Blir de flaue av meg? Vi lever i 2014, folkens. Fylleblemmer på Facebook, utblåsninger, tanker, følelser, meninger, irritasjoner og alt det der kan fint postes på Facebook uten at du blir satt i bås og ansett som dum. Det samme gjelder på Instagram.
Hva er det som forårsaker dette? Selv legger jeg meg ikke bort i folks hobbyer, eller slenger negative kommentarer om det. Jeg hadde skjønt det hvis jeg hadde hatt en annerledes blogg, men jeg synes det jeg skriver om er temmelig anstendig.
Bloggen er min måte å tilfredsstille en enorm skrivekløe, så neste gang du tenker å komme med spydigheter, så kan du heller bare holde det for deg selv…
