Ser det er litt tynt på bloggfronten for tiden, men det er litt småtraust med tanke på ting og hendelser jeg kan blogge om for tiden. Et blogginnlegg bør vel inneholde mer enn at jeg har stått opp, spist grandiosa til middag ( i dag og), malt litt skjenker og sett på Kardashians? Ikke at det er bare det livet mitt består av akkurat nå altså! Men i helga har det vært litt sånn. Og slå meg da! Jeg har spist TRE (!!) grandiosa HelMAX (nesten) alene i helga. Er på oppfeitningskur for tiden, og tør ikke vise meg på bloggen 😉
Dere vet på Facebook-chatten så er det “innboks” og “annet”. Jeg sjekker (nesten heldigvis) aldri den “annet-boksen”, men i går gjorde jeg det. Der var det flere meldinger fra blogglesere blant annet 🙂 Kjempekoselig!
En annen melding var om jeg ville ta en uformell prat om å være med i Big Brother. HAHA.
Eh, takk, men neii takk!
Jeg tenkte lenge at det måtte være kødd, men jeg sjekket det ut, og det viste jeg å stemme. Jeg svarte at det kunne bli katastrofe å sende inn en halvgal trønder i Big Brother. Ærlig talt, HVEM vil være med på noe sånn? Og hvem i ALLE dager har tipset henne om å kontakte meg!? HANDS UP!
LENE!?!?!?
Kameraer som fanger opp hver minste lille ting du gjør og sier! Da kan man i hvert fall vinke goodbye til alle mulige arbeidsforhold i fremtiden.
Og man kan heller ikke bare vise ryggen og fletta si i en oppfeitningsfase heller…
Neida.
Men nå skal jeg ut i det friske høstværet for å male litt 🙂 Skjenkene maler ikke seg selv har jeg innsett..
I går tok jeg meg tid til å lage en sunn, nydelig og veldig norsk høstmiddag. Det er så koselig å sitte inne i varmen med smakfull suppe og levende lys mens høstregnet pisker mot vinduene. Jeg har muligens lagt ut denne oppskriften cirka søtti ganger i løpet av min “bloggkarriere”. Dessverre er alle oppskrifter slettet sammen med den forrige bloggen.
Nå er jeg på tur ut i høstmørket. Jeg har sittet og drøyd joggeturen i en og en halv time snart. Luksusfellen og Masterchef har holdt meg fanget til skjermen. På tide å hoppe i det og bite i det sure eplet. Bah…
Jeg kom nettopp hjem fra en gåtur sammen med søstersen 🙂 Herlighet, nå har det virkelig blitt høst. Lufta er skikkelig rå og kald. Men det var godt å komme seg ut litt. Desto bedre er det jo å komme inn i varmen igjen også. Jeg klarte å hoppe av bussen ett stopp før jeg egentlig skulle av, så jeg løp hele veien hjem. Oh my, formen min er helt grusomt dårlig. Jeg er fortsatt forkjølet, og har vært det i en og en halv uke nå. Blir ikke noe treningssenter med det første, kjenner jeg. Sitter her og hoster som en 80-åring som har fått grøten i halsen.
Jeg hadde planer om å starte oppussingen av de nye skjenkene i dag. Det eneste jeg egentlig rakk var å vaske dem godt og gjøre dem klare for heftgrunning i morgen. Kjøpte ny grunning i dag, så i morgen er de ett steg nærmere å bli som jeg ønsker de skal se ut.
Slik ser de ut nå, ubehandlet.
Skjenkene er kjøpt på auksjon (av han jeg kjøpe dem av), og er tidligere eid av en gammel sjømann. De er trolig fra 1940-tallet, ifølge selgeren. Fine er de i hvert fall!
Har potensiale til å bli enda finere, eller hva? 😀
Det er mandag igjen. Jeg legger en strålende helg bak meg, og går en ny uke i møte. Jeg har blant annet hatt overnattingsbesøk av Trine på lørdag og pizzabesøk av Annette på søndag. Veldig morsomt og koselig med venninnebesøk, men det skal sies at det var godt å få hjem Anders på søndags kveld. Han har vært bortreist i fem dager. Mens han var borte har jeg vært tidenes husmor-emne. Ryddet, vasket, styret og laget mat. Husmor-poeng! Bare synd at han ikke fikk sett innsatsen.
Da jeg ryddet på walkin-rommet mitt på fredag, innså jeg at jeg trengte en kommode til alle klærne jeg ikke har plass til å henge opp. Jeg befant meg plutselig på Finn.no, og før jeg visste ordet av det, hadde jeg funnet en fantastisk fin skjenk (Ja, ikke kommode som jeg egentlig skulle ha). Jeg var nokså impulsiv, og tok kontakt med en gang. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne få kjøpe den hvis vi gjorde handelen samme dag, og at jeg kom dit og hjalp han med å bære det inn i bilen før han kjørte det til meg.
Så midt i gullrekka, mens resten i Norge satt og spiste taco sikkert, kjørte jeg alene til Byneset (Hadde null peil på veien, og jeg er ikke flink til å lese kart..), som er helt på andre siden av byen. Jeg kjørte meg litt bort, og da jeg skulle finne annonsen for å dobbeltsjekke adressen, fant jeg den ikke lenger på Finn. Jeg tenkte umiddelbart at selgeren var en psyko som sikkert sto klar med kniven til jeg kom på døra. Haha. Jeg kom raskt til fornuft, og fortsatte mot adressen.
Mannen som møtte meg var superhyggelig. Han spurte meg om det ikke var mer jeg ønsket å kjøpe, og i samme øyeblikk oppdaget jeg en nesten lik kommode, men i mindre størrelse. Perfekt! Så jeg kjøpte den i samme slengen. Billig!
Nå har jeg litt av et prosjekt å bedrive de neste ukene. For trust me, det tok LANG tid å få i stand den forrige kommoden (HER) jeg pusset opp i sommer. Men det kommer til å bli kjempebra 🙂
Roser i hus mens mannen er borte. Med andre ord, til Kine, fra Kine.
Luisen vår som har blitt så stor!
Starter oppussingen allerede i morgen, og da kommer før-bilder av møblene.
Jeg var superdedikert da det første jeg gjorde etter jeg sto opp i dag, var å begynne å rydde klesskapet og walkin-garderoben min. Etter fire minutter med rydding, falt det meg plutselig inn å lage ripped jeans av en bukse jeg egentlig skulle kaste. Den er cirka brukt to ganger siden jeg kjøpte den for ett år siden 😉 Ups.
Så ja, klesskapet ser fortsatt like jævlig ut, men buksa ble ganske kul. Så mulig den blir brukt flere enn to ganger til 😉
Om jeg ser bort i fra den perioden jeg nektet å børste håret, hatet å gå med trange sokker, lekte politi og tyv med naboguttene og ramponerte toalettmappa til søstersen, så har jeg alltid vært opptatt av sminke. Det startet med glitterøyenskygger, brune leppestifter, men heldigvis aldri heavy eyeliner som alle andre fjortiser tramper i fella med. Men sminke har, og er en stor interesse, spesielt har det vært det etter at jeg jobbet i parfymeri et par år.
Jeg er mer den impulsive sminkehandleren som kjøper det som ser fint ut, og det jeg har lest er bra. Jeg har ganske sjeldent favoritter som jeg ikke klarer meg uten. Jeg prøver og feiler.. Haha.
Her er mine 22 favoritter som ligger spredt rundt på sminkepulten min akkurat nå 🙂 Hvis jeg skal dra frem tre produkter som toppfavoritter, så må det være MAC Concealer, Dior Airflash Foundation og Highlighteren fra BareMinerals. Den fra Bobbie Borwn er kun testet to ganger, så mulig den overtar plassen ved et senere tidspunkt:)
I MAKEUP
1. Dior Airflash Spray Foundation // 2. Essie neglelakk – farge Mademoiselle // 3. Lancomé matte øyenskygge/brynsfarge nr. 204 // 4. Chanel solpudder N30 // 5. Bobbie Brown Bronzing Powder – farge 2 medium
6. Kanebo Total Finish Powder – farge 204 // 7. BareMinerals Well-Rested Highlighter // 8.TheBalm May-Lou Highlighter // 9. TheBalm Hot Mama Blush // 10.Bobbie Brown Illuminating Face Base
11. MAC Pro Longwear Concealer NC30 // 12. MAC Blush – farge Satin // 13. YSL Shocking Macara // 14. Guerlain – Terracotta Bronzing 04 Sun Blondes // 15. Fred Hamelten pinsett // 16. Estée Lauder – farge Vanilla Truffle
17. MAC Studio Fix Powder NW25 // 18. Clarins Eclat Minute 01 // 19. MAC Founfation Brush 130 // 20. Solbriller fra Forever21 // 21. Øredobber fra Bik Bok // 22. YSL Ring
Ja, så er jeg tilbake i Norge igjen etter tre uker i paradis. Det første vi gjorde da vi kom på søndag, var å fyre i ovnen og legge oss under dyna på sofaen. Og spise MC Donalds-mat da, selvfølgelig.
Det skal sies at det ikke er særlig stas å kjenne seks grader på kroppen. Egentlig ganske dritkjipt. Men sånn er livet, folkens. Hver dag er faktisk ikke en fest, som mottoet sier. Man må før eller siden tilbake til realiteten. Jeg befinner meg litt midt i mellom. Jeg har nemlig ligget i fosterstilling på sofaen i fire dager i strekk. Jeg har influensa, som nesten resten av Norge har i disse tider. Jeg høres ut som en 12 år gammel gutt i stemmeskifte, og ser ut som reinsdyret Rudolf. En temmelig søt kombo.
Her er Trøndelags store mysterium og snakkis for tiden. Tåken.
Ja, her har jeg testet nysminken, så Rudolf-nesa er ikke synlig.
Heldigvis har jeg The Kardashians å se på fortsatt, til tross for at jeg har sett cirka 80 episoder de siste fem ukene 😉 Haha. #ingenliv i panna. Men trust me, det har kommet godt med dagene jeg har vært syk. Og på x antall flytimer…
Men uansett, i dag var første dag jeg har vært ordentlig utenfor huset siden jeg kom hjem, annet enn å kjøre fem minutter to ganger, da. Så å få kjenne på trønderlufta for første gang på nesten fire uker, var egentlig ikke så verst i dag altså. Jeg dro på Lille Saigon og møtte bestevenninna mi Lene, og etterpå var vi litt rundt i byen og så litt. Veldig koselig 🙂
Jeg fikk handlet litt da jeg var på Filippinene, deriblant et par (pluss tre par til) fantastiske, lyseblå solbriller. Den absolutt siste dagen rakk vi å sette av to timer til shopping, og da raidet vi Ayala shoppingmall. Jeg døde litt da jeg innså at to timer ikke akkurat var nok tid. Og vi som brukte to dager på SM mall, et mer “lokalt” kjøpesenter på mer lik linje med MBK i Bangkok. På Ayala hadde de blant annet Topshop, masse makeup-butikker med TheBalm, Bobbie Brown osv osv, i tilegg opplevde jeg ikke å bli blikket til døde av omtrent hver og en forbipasserende. Befriende!
Jeg har solbrille-dilla. Jeg pakket syv par solbriller til turen, og kjøpte fire par i tillegg. Men det er et fantastisk tilbehør, so I can’t help it!
Paret til venstre er fra Topshop, og de to andre er fra Forever21.
Ååh, vakre Bohol vakre Filippinene. Jeg prøver å suge til meg alt av de siste inntrykkene fra dette landet før vi om en halv time går på flyet. I hele dag har jeg hatt en ekkel følelse. Følelse av søndag, når du prøver å gjøre det beste ut av den, men samtidig vet at en ny uke med jobb venter dagen etter.. Bah.
Nå sitter jeg på Mactan flyplass. Hjertebanken har ankommet, men jeg har heldigvis tatt litt beroligende tabletter for å overleve turen (mentalt).
Vår siste kveld i Cebu brukte vi på å spise tapas og drikke gratis rødvin og øl. Business lounge er absolutt til å anbefale hvis du skal besøke Radisson Blu i Cebu.
Utrolig bra opplegg. Vi rakk også en times tid på SM Mall, og i dag tidlig rakk vi oss også på Ayala shopping mall. Der fant jeg MASSE fine butikker som jeg erget meg grønn over at vi ikke hadde besøkt tidligere.På SM Mall sleit jeg i flere timer med å finne med solpudder. Her i landet er jo alt om å være så bleik som mulig. Så sminke får vente til Singapore airport. Men på Ayala hadde de til og med Topshop og Beauty bar med Smashbox, The Balm osv osv. Men vi hadde det supertravelt. I Singapore skal vi vente i fem timer. Jeg har ikke blitt brun, men et par mørkere hudtoner blir likevel feil til min vanlige sminke.
Men nå har sobrilen slått inn for halvfullt Jeg ser rundt meg, men folk bare flyter forbi. Hodet mitt er ikke helt med alljtså.
Endelig tid til å skrive et blogginnlegg 🙂 Vel, jeg har hatt tid, men har hatt så mye annet jeg heller ville brukt den på. Vi er fortsatt på Bohol, men det er vår siste dag, og allerede i morgen ettermiddag starter den lange reisen hjem til høstlige Norge. Vi har nettopp spist en god frokost bestående av frukt, belgiske vaffler, mango fruit shake og bacon. Jeg må si jeg lliker Filippinene mer og mer for hver dag som går! Et fantastisk land er det, og jeg vil definitivt tilbake hit! Hotellet vi ligger på synes jeg er toppers. Anders mener derimot det er litt øde og langt fra Alona Beach.
Vi prøvde oss faktisk på en middag på Alona Beach, midt på stranden i går. Det var en stor skuffelse, noe jeg fryktet på forhånd. Skittent, hunder som bjeffet, kakkerlakker som sprang på tur mot kjøkkenet til restauranten vi spiste på, og bråååk. Dessuten hadde vi selgere all over the place. Både gitarister, tur-selgere og unger som stilte seg rundt bordet og startet og synge. Nokså utrivelig. Det endte med at vi måtte ta en andre middag en halvtime etter. Denne gang på Elephant Bleu. Vårt andre besøk der. God mat og trivelig og litt gjemt lokasjon. Vi spiste ikke mindre enn en bacon cheese burger hver, og hvit sjokolademousse til dessert. DEN anbefales! Jeg var mett da jeg våknet i morgest. Vi spiser jo oss omtrent i hjel her. Helt sant.
Da vi kom hjem til hotellet i går kveld, ble vi gledelig overrasket.
I senga var det skrevet “Good night. Thank you” med blomster. Også skrev de et søtt kort til oss. Sammen med det lå både en flaske vin og et fruktfat på senga, Såå koselig! Dette må være et av Bohols absolutt beste hotell. Uten tvil.
Ellers har vi vært late om dagene, og ikke mindre lat om kveldene 🙂 Vi har tatt det rolig og ladet batteriene til en møøørk høst i Trondheim. Det er rart å tenke på at det er snart midten av september..! Usj, jeg vil så lite hjem! Jeg gleder meg til å se familie, venner og kattene, men utover det. Nei takk. I´ll rather stay here.
Vi har jo leid oss scooter, så en dag det var overskyet kjørte vi oss en tur til Tagbilaran, som er den største byen på Bohol. Jeg vet ikke hva jeg hadde forventet, men det var jo faktisk et stort sentrum med kaotisk trafikk. Vi gikk inn på hvert kjøpesenter vi fant, tre stykker, og kom ut igjen med kun ett Cosmopolitan-blad under armen. Men vi rakk og spise oss mette på Pizza Hut og Dunkin Donuts fordi 😉 Hehe. Man kommer til et punkt der man blir lei av asiatisk mat, da er det godt med noe annet.
Jeg får ikke nok av disse donutsene! Jeg er likevel sjeleglad for at vi ikke har Dunkin Donuts i Norge. Da hadde jeg rullet, for å si det sånn.
Det er relativt fattig i Tagbilaran, og som dere ser, så er ikke husene all verden. I Panglao derimot, der er det plutselig gigantiske hus, finere enn i Norge. Helt snålt å se kontrasten. I Cebu så jeg noen bo i “hus” bygget av PAPPESKER. Det er kanskje ikke så rart at det blir mye kriminalitet ut av sånt. Selv har jeg ennå ikke følt meg utrygg på andre steder enn i Cebu City og på bilturen til og fra Maya (Der båten til Malapascua går til og fra). Der var det landerøvere som månedlig ranet folk på veiene, spesielt bussene.
Men nå skal vi dusje og ordne oss før vi setter oss i taxien på vei til SuperCat hurtigbåt. Det er nemlig overskyet i dag, så en ekstra dag i sola ble det altså ikke 🙁
Jeg har i hvert fall ørepluggene klare og mobilen fulladet til en båttur med verdens høyeste lydnivå. Det beste av alt, jeg får be bønn offentlig, uten at noen ser rart på meg 😉 Haha.
Nå er det en stund siden sist innlegg. Vi kom til Bohol for fire dager siden. Reisen gikk fint, takket være medisinen jeg fikk på hotellet samme dag som vi dro. Vi startet reisen fra Malapascua klokken 08.00, og var på Bohol, Panglao, klokken halv fem på ettermiddagen:) En smooth tur, vil jeg påstå.
Vi tok hurtigbåt (SuperCat) over fra Cebu til Bohol, Tagbilaran. Det var litt sjø, men heldigvis ba vi, sammen med TV-skjermene, bønn til Gud før vi la ut til havs. “Keep us safe osv, amen”. Det er ikke tull. Før bønnen kom, var TV-skjermene i båten fylt med karaoke og ballader. Det gjorde det hele ekstra komisk da bønnestunden plutselig tok plass. Filippinosen er helt rå på karaoke, enten det er tre på natta eller ti på morgenen. Og spesielt ballader. Kjærlighet, kjærlighet, kjærlighet. Også så høyt! Støynivået i dette landet er ti ganger så høyt som hjemme. På godt og vondt. På båten til Bohol, etter karaoke og bønn var ferdig, ble Rambo satt på. Skytefilm med lydnivå hundre cirka. Jeg hadde maks volum på øretelefonene mine, men det skal sies at Rambo overdøvde både Enya, Admiral P og Rihanna, til sammen.
Da vi kom frem på havna i Tagbilaran (største byen på Bohol), ble vi omtrent overfalt av taximenn som ville huke tak i kunder. Taximenn, reisende og vakter med maskingevær. En salig blanding. Tretti minutter etter var vi fremme på hotellet vårt, Bohol Beach Club. Det ligger i Panglao på Bohol. Det er her de fleste turistene holder til. Vi fikk velkomstdrink og ble vist vei til rommet vårt. Området er ganske stort, veldig vedlikeholdt og FINT. Runde hekker klippet på millimeteren, palmer, basseng, restauranter, hus med bambustak. Noe annet enn lille, sjarmerende Malapascua og Ocean Vida. Det er veldigveldig fint det også, på sin egen måte.
Bohol er et mer etablert turiststed, men det er mest asiatiske turister som vi har sett, i hvert fall. Hotellet vi ligger på er en cirka ti minutters kjøretur fra Alona Beach, som er “hovedstranden” i Panglao. Veldig lite sjarmerende plass, i mine øyne. Skittent, masete og en skuffende strand med søppel. Stranden ved hotellet derimot. En av de hviteste og fineste jeg har vært på, ja.
Vi brukte en god del tid på å finne ut hvilket hotell vi ville bo på før vi dro. Dette var midt i blinken ut i fra tilbakemeldingene på Agoda og Tripadvisor. Det er jo relativt dyrt, men det er utrolig ordentlig og rent. Dessuten er det overraskende god mat her. Det hadde jeg egentlig ikke trodd siden maten på Filippinene generelt (av det vi har smakt), ikke er superbra.
Vi har spist både burger, shish kebab, asiatiske nudler, flere desserter, drinker og calamari rings. Alt har smakte veldig bra! Dessuten hadde vi eget band som spilte for oss den ene kvelden vi spiste middag her. Småkleint, men veldig koselig. Flinke menn var det.
Rommene på hotellet blir ryddet og vasket to ganger daglig om ønskelig, også kommer de på døra med ønskelapper og kaker, kjeks eller muffins på kveldstid når de tilbyr andre vaskerunde. Ikke verst 😀
Og sånn etterlater de rommet. Alt stablet, klappet og klart.
De legger sammen klær, lukker kofferter, ja. Det er ikke måte på 🙂 Det skal ikke stå på servicen.
Jeg er fortsatt matforgiftet på åttende dag, og i går var jeg stupdårlig. Vi satt på restaurant (den dyreste her, typisk hva?), hadde nettopp bestilt carbonara, rødvin og cola til oss begge, da jeg plutselig ble så uggen at jeg ikke så land. Armer og bein skalv, og det endte med at jeg ikke rørte noe av det vi bestilte. Jeg tok maten med som take away. Vinen gikk i søpla. Kan melde om at carbonara dagen etter ikke smaker supergodt akkkurat.
Tre sekunder etter bildet ble tatt, ble jeg likbleik (enda bleikere;)) i ansiktet og holdt på å falle av stolen omtrent.
Planen i dag var faktisk å snorkle med hvalhai i Oslob, men ettersom formen i går var nokså laber, måtte vi droppe det. Utrolig kjipt! Vi hadde til og med betalt halve turen på forhånd. Men vi drar ikke fra Filippinene før vi har sett en hvalhai eller tre, det er vi enige om! Så vi skal prøve på nytt på tirsdag. Istedenfor å stå opp halv fem og ta båt i fire timer, spiste vi heller en god og sen frokost, og har deretter ligget som slakt på solsengene. Anders har duppet og blåst bobler med kineserne som har hatt dykke-prøvetime i bassenget.
Vi har hatt ganske mye regn, og cirka fire hele soldager mens vi har vært her, så brunfargen? Den jobber jeg iherdig med å skaffe meg før vi drar hjem. Nesten litt flaut å komme tilbake så bleik som jeg er nå. Tre uker på Filippinene og jeg ser ut som snøhvit.
Beklager for rotete blogginnlegg. Siden det blir få innlegg og jeg har mye å fortelle, så blir det litt sånn.
Men nå skal jeg hoppe i dusjen, også venter middag på hotellet etterpå.
