Å sitte inne i et varmt hus og se bilder og drømme meg tilbake til varmere strøk.
Jeg blir nesten på gråten av å se disse bildene fra Koh Lipe, Thailand 2013. Her vil jeg bo en eller annen gang i livet!
Hva med en helt naturlig smoothie til fem norske kroner? Ja takk!
Pancake-Lady sto for både billige og gode pannekaker med nutella. Vi kan aldri dra til Asia uten å spise sjokolade-pannekaker vel 😀
Det er masse løshunder på Koh Lipe, vi møtte aldri en aggresiv hund. Disse små valpene bodde alene på et hjørne. Nydelige vesen!
Anders deler ut snus til Ping (i midten).
Beviset på at jeg faktisk har dykket (og har dykkerlappen, utrolig nok) 😀 Og for en stil… Herregud.
Beautiful V! We miss you, girl!
Noen ble brunere enn andre..
Hunden “vår” Lars 🙂 Den herligste hunden ever. Han lå utenfor villaen vår om nettene og fulgte oss på stranda på dagtid. Jeg har tenkt så utrolig mye på henne, ja, for det er en hun. Og lurer så veldig på om hun fortsatt er i live, og hvordan hun i så fall har det 🙁 ÅÅåh!
Meg og Lars! BFF
Hvis du planlegger Thailand-tur, for Guds skyld, besøk dette stedet! Og helst i lavsesong, da har du strender og restauranter nesten helt for deg selv 🙂
Jeg vet ikke hva jeg så for meg da jeg startet på journalistikk for to år siden. Det jeg vet, er at jeg trodde ting skulle bli litt enklere enn det er nå, etter å ha gitt 110 prosent på skolen, opparbeidet meg kompetanse, arbeidet frivillig i ulike verv for å få mer erfaring, fått A på siste eksamen, aldri leverte en eneste sak etter deadline, solgt mange saker underveis, vunnet to priser på skolens avgangsutstilling og virkelig lagt sjela mi i det jeg absolutt liker best, nemlig å være journalist.
Underveis i utdanningen var det definitivt viktigst for meg å utfordre meg selv, kaste meg rett ut på 1000-meters dyp for så å kave meg til land uten å drukne. Det var ikke alltid enkelt, men jeg visste at det måtte til for å i det heletatt ha en sjanse til å lykkes i et fremtidig arbeidsliv.
Jeg meldte meg frivillig til å dra på politiøvelse, 16 timer i bil, én vei. Alt for å gjøre meg sterkest mulig. Jeg tenkte alltid ett skritt foran. Jeg ville være godt rustet etter endt skolegang. Jeg sa opp deltidsjobben min på Bik Bok, og valgte å jobbe 100 prosent som journalist den ene måneden jeg samtidig hadde en såkalt månedseksamen på skolen. Jeg fikk A.
Jeg er ekstremt glad for at jeg turte å gjøre alt jeg gjorde. Likevel kan jeg ikke noe for at jeg føler at livet er bittelitt urettferdig akkurat nå. Vel, ikke urettferdig, men litt ekstra tøft.
For her sitter jeg, uten noen fast journalistjobb eller et lengre vikariat. Eller kortere vikariat, for den saks skyld. Selv om jeg ga ALT, og fortsatt er på. Det er jo kjipt, men det jeg er mest redd for, er å underveis glemme den Kine jeg utviklet meg til å bli da jeg studerte. Med brennende lidenskap og et ønske om å lykkes og faktisk ende opp som journalist i jobb, uansett hva. Jeg SKULLE. Koste hva det koste vil.
Enda SKAL jeg.
Jeg ser bare litt tyngre på det. Ja, kanskje er jeg bare utålmodig og redd. Men jo lengre tid som går, jo mer yrkesbasert selvtillitt falmer på den humpete og svingete veien til drømmejobben.
Jeg vet jeg ikke er alene, og at vi er mange i min sko. Bransjen er tøff, og stadig blir det færre jobber. Vi er så mange sultne spirer om de få beina som finnes der ute. Jeg har jobbet knallhardt, men stiller likevel bak i køen, nettopp fordi jeg er ny i gamet, og fordi det selvfølgelig er flere med mer erfaring enn meg, og som har lagt sjela si i faget.
Hvorfor? Fordi journalistikk er et utrolig spennende, varierende, fantastisk, utfordrende og kult yrke som virkelig gir mening i verden.
Det høres kanskje ut som om livet mitt har gått i grus, det har det ikke. Men journalistikken har blitt en viktig del av meg.
Jeg har aldri i mitt liv jobbet så målrettet og hardt for å oppnå noe som kanskje, mot formodning, glipper mellom fingrene mine. Ikke på grunn av min innsats, men på grunn av faktorer jeg ikke kan bestemme over eller påvirke.
Denne retten kan jeg telle på en hånd hvor mange ganger jeg har spist i hele mitt liv. Før i går hadde jeg faktisk aldri laget det, Gudene vet hvorfor! For herlighet SÅ utrolig godt dette var! Den norsk-tradisjonelle middagsretten er uten tvil undervurdert og finnes oftest som en talentløs 17. mai-rett som spises halvlunket på en papptallerken.
Anders, du er heldig som kommer hjem til nybakte boller på en mandag. Eller hur? Sier vel mer om hvordan dagsplanen min har vært i dag ettersom jeg har stått på kjøkkenet over halve dagen. For ikke bare har jeg fikset boller, jeg har også laget tacosalat til middag. Nå bør det ligge roser på hodeputa når jeg kryper til sengs i natt altså 😉
De er ikke så fine disse bollene, men de ble i hvert fall gode. Noen med sjokolade og de fleste helt plane. Og haha. Jadajada. Ingen rock uten tennissokk.
Har virkelig slått på stortromma og satt opp middags-ukesplan også i dag. En handletur i uka skal bli ren praksis fremover her hjemme. Jeg vil tro vi kan spare rundt 2000 kroner i måneden på å gjøre det sånn, kun på mat og dagligvareprodukter. En ukes matbudsjett inkludert snacks, brød, knekkebrød, pålegg og lørdagsgodteri ble på rundt 900 kroner. Det er ikke ravgæli for to personer, synes nå jeg da…
Ikke den sunneste matplanen, men alt lages i hvert fall fra bunnen av, og det er bra 🙂
Jeg er det man kaller for en reiseplanlegger. Altså, jeg researcher, researcher og gjør enda litt mer research før jeg bestemmer meg for en reisedestinasjon som kan være aktuell. Det jeg mener er viktigst, er god mat, hyggelige folk, at det snakkes litt engelsk, vakker natur, prisnivå, enkel fremkommelighet og fine strender. Jeg er det som kalles for en beach chaser. Som person er jeg eventyrlysten og glad i nye opplevelser når jeg er på reisefot, men jeg er også vill etter å finne verdens fineste strand. Det er derfor viktig for at strendene er tipp topp i det landet vi besøker.
Jeg har vært én gang på Filippinene, og to ganger i Thailand. Personlig synes jeg Asia er et fantastisk kontinent som jeg definitivt skal tilbake til, mange ganger.
Mitt første tips er først og fremst; unngå de mest turistifiserte stedene! På den måten er det enklere å komme tettere på kulturen, og du får sett plassen fra sin beste side.
Mitt andre tips: Skreddersy din egen reise. Dropp pakketur med charterfly og hotell på én eneste plass. Jeg ville aldri tatt fly i over tolv timer til Phuket, for eksempel. Da kunne man heller dratt til hvilken som helst annen charterplss i Europa. Gjør research og prøv og finn de ukjente perlene. På Filippinene har du over 7100 øyer å velge mellom. Jeg kan garantere at du finner drømmestranden i hvert fall.
Mitt tredje tips: Bestill turen på Momondo.no. Der får du opp prisstatistikk over når det er billigst å bestille turen. Vi bestilte alle våre tre reiser på nettsiden. Vi var veldig heldig med prisene, hver gang.
Jeg har verken reist Filippinene eller Thailand rundt, men jeg har vært flere steder. Vi har dratt i lavsesong under alle våre reiser i Asia. Det vil si norsk sommertid.
Jeg tar utgangspunkt i de stedene jeg har vært, og det jeg skriver er kun basert på egne erfaringer. Jeg er ingen reiseleder eller ekspert, bare for å understreke det 😉
Finn drømmestranden, reis rundt for slikk og ingenting, opplev en ny kultur og dykk med hai, skilpadder, rokker og hvalhaier! Nordmenn flest har ikke vært her, gudene vet hvorfor!
Jeg kjenner ikke mange som har vært på Filippinene. For skandinavere er det et mye mer ukjent turistmål enn det Thailand er, for eksempel. Mitt inntrykk er at de fleste norske som besøker landet, er enten backpackere eller har en ektefelle fra Filippinene. Jeg forstår ikke dette.
Filippinene er et fantastisk land som jeg virkelig vil anbefale andre å reise til. Selv om det har vært et par omtalte episoder der norske turister har blitt offer for kriminaliteten i landet, så følte jeg meg ganske trygg de tre ukene vi var der. Det var selvfølgelig litt uvant å ha flere vakter ved hotellene vi bodde, men Filippinene er et veldig fattig land, så det er viktig å ta forholdsregler (som i alle andre land).
Jeg var forresten overrasket over hvor grei hotellstandaren var både i Cebu, Bohol og Malapascua. Alt var veldig rent og pent, både inne på rommet, uteområdet og på strendene.
Ha i bakhodet at mange der har en oppfatning om at vi nordmenn er styrtrike. Den ene taxisjåføren som kjørte oss, mente og trodde at Anders tjente 1000 dollar dagen som rørlegger. Altså over 7000 kroner dagen. Han selv tjente åtte dollar dagen, og han jobbet 24 timer i døgnet. Det tilsvarer så lite som rundt 50 norske kroner døgnet.
Ved havna i Cebu City så jeg noen bo i pappesker… Ganske forferdelig, og egentlig bare noe jeg trodde jeg så på film.
En ting som er litt spesielt med Filippinene er det ekstreme lydnivået. Uansett hvor vi var, på en buss, på en båt, på land, i vann, så var det ekstremt høyt lydnivå. Karaoke og ballader generelt, ble spilt overalt, hele tiden. Meget spesielt, men en morsom opplevelse. Vet ikke hvor mange ganger vi måtte be taxi-sjåførene om å skru ned lyden.. Liksom-Celine Dion og liksom-Tina Turner sang hull i hodet på oss.
Prisnivået varierer selvfølgelig fra hvor du drar, og om du befinner deg i en by eller på landsbygda. Generelt sett er det veldig lavt. Eksempel:
* En vannflaske (1/5 L) = 1,70 kr. * Brusboks i butikk = 3,50 kr. * Øl og brus på restaurant = 7,00 kr. * Den billigste lunsjen vi spiste (kylling i curry med ris) = 14 kr. * Ett barneklesplagg (på landsbygda) = 3,00 kr. * En drink under happy hour = 8,00 kr. * En times kroppsmassasje = 50 kr. * Pedikyr med fransk lakk = 21 kr. * 24 timer leie av scooter på Bohol = 80 kroner. * Fire timers taxitur for to pers = 500 kroner.
Transport er generelt billig. Spesielt offentlig transport som hurtigbåter, busser og ikke minst fly. Det er mulig å reise innenlands med fly for 200 kroner per vei.
For å komme seg til Filippinene:
Flybilletter med to mellomlandinger (SAS- Singapore Airlines – Silk Air) per pers, tur/retur fra Trondheim- Cebu, betalte vi 6900 kr. for. Turen tok omkring 24/25 timer inkludert mellomlandingene.
Maten var det eneste jeg ble skuffet over på Filippinene. Det er kjipt, fordi mat har ofte utrolig mye å si når man er på ferie. Omtrent halve opplevelsen, spør du meg. Jeg opplevde at ingrediensene ikke var all verden til ferske, dessuten var det lite krydder og smaker generelt. Det gjelder både tradisjonell filipino-mat og internasjonale retter som f.eks burgere, pizza og lignende. Dette kan være fordi det ikke er særlig “lagt til rette” for vestlige turister her, nettopp fordi det er et stort overtall av asiatiske turister der. Vi endte opp på “italienske” restauranter flere ganger, dessverre. Det må legges til at vi ikke er glad i sjømat, og at den derfor ikke er tatt i betraktning. Vi snakket med flere som hadde samme intrykk som oss, sjømat eller ei.
(Pizzaen på Giuseppe)
Restauranter og barer jeg anbefaler på Filippinene:
* Angelina – Malapascua: Smakfulle italienske retter. Det er en del dyrere her enn på resten på øya. En pizza for cirka 60 norske kroner. Her får du også kjøpt rødvin, som ikke er en selvfølge på øya.
* Giuseppe – Panglao: God pizza, og til tross for at det er litt dyrere enn mange andre steder i Bohol, så er det store retter, spesielt pizzaen. Den kostet mellom 400-500 peso, altså opp mot 75 norske kroner. Det er mye på Filippinene.
* Kokays – Malapascua: Kul atmosfære og bra musikk. Vi ble mest trolig matforgiftet her, så jeg kan dessverre ikke anbefale maten).
* L´ Elephant Bleu – Panglao: Her spiste vi to dager da vi var på Bohol. Vi spiste burger til hovedrett og sjokolademousse til dessert. Maten var overraskende god, og prisen er ikke ille den heller.
* Restauranten på hotellet vårt Bohol Beach Club – Panglao: God frokost, gode drinker, bra service og ganske smakfull mat, faktisk. Vi ble overrasket over kvaliteten på maten. Vi spiste både shish-kebab, burger, biff og is. God atmosfære i restauranten.
* Ocean Vida Bar – Malapascua: Baren på hotellet vi bodde på. Her serverte de gode drinker, og happy hour hver dag mellom fire og seks er et stort pluss. Det kostet oss åtte kroner per cocktail under happy hour. Deres frozen daquiri anbefales!
På Filippinene snakker de fleste veldig bra engelsk. Landet er ganske amerikanisert med tanke på skilt, radio, skikker osv. Det er enkelt å kommunisere med taxisjåfører og hotellansatte , noe som gjør det desto enklere å være turist i landet. Et stort pluss!
En ting bør man være litt obs på. Det står generelt ganske lite om Filippinene på nett, i hvert fall var det litt vanskelig å gjøre research på forhånd. Dette er jo egentlig ganske naturlig med tanke på at det er mange flere turister (europeere i hvert fall) som reiser til Thailand enn til Filippinene.
Vel, drar du til Filippinene bør du være glad i vannaktivitet, hvis ikke går du glipp av en helt ny verden. Ved Malapascua er du nesten garantert å se Thresher shark og sjøslanger. I Cebu-området er det stor sjanse for å dykke eller snorkle med hvalhai. Selv ble det bare snorkling på meg, og den fineste plassen for snorkling er definitivt ved Bohol. Landskapet under vann var som å se en National Geographic-film, utrolig vakkert. Vannet er både varmt og superklart, det til tross for at det er en god del sjøgress i vannet. Det var selvfølgelig massevis av fargerike fisk og se også. Anders dykket blant annet med hai, rokker, mandarinfisk og massevis av lionfish.
Kalanggaman (To timer fra Malapascua)
Bohol – Panglao
(Malapascua)
Jeg er som sagt et strand-menneske, og har en svakhet når det kommer til vakre strender. Jeg kan planlegge et reisemål ut i fra hvor klart vannet er og hvor hvit stranden er. Det er faktisk ikke tull. Vakre strender er det absolutt fineste med verdens natur. Og strendene på Filippinene.. De var virkelig vakre! Den største forskjellen på strendene der og i Thailand, er Stillehavs-preget. Det er mer karibisk og med flere palmer. Veldig veldig fint. Det finnes litt løshunder på Malapascua, men vi hadde null problemer med noen av dem. Det er (dessverre) en del selgere på stranden. Enten massasje-folk eller småjenter som selger hjemmelaget smykker. Heldigvis blir de lite plagsomme fordi vaktene følger med, hele tiden.
En del sjøgress i vannet er vel det eneste som kan oppfattes som et ordentlig minus på strendene. For min del gjorde det absolutt ingenting.. På hotellet i Panglao ryddet de stranden to ganger dagen, så vi så lite av det.
Hvis Filippinene omtales i norske medier, så er det ofte i sammenheng med vær og naturkatastrofer. Her karakteriseres ikke lavsesongen som regntid, men som tyfonsesong. Perioden varer fra juli til desember. Mellom januar og juni er det tørketid med mindre nedbør og mer sol. Filippinene er et stort land som strekker seg langt, det gjør at det er mulig å finne steder med greit vær selv om det er tyfonsesong. Da vi var der, mellom 22. august og 14. september, hadde vi regn og overskyet vær i cirka to av tre dager. Personlig synes jeg temperaturen på Filippinene var mer behagelig enn i Thailand. Det var ikke så klamt.
Men husk at prisnivået har en sammenheng med høy- eller lavsesong. Ved sistnevnte er det gjerne billigere å bo, reise og spise.
Tydelige spor på Malapascua etter tyfonen Yolanda, som la alle hus i grus i november i fjor.
Ta inn på luksushotell i Bangkok for en tusenlapp, shoppe på gigantiske kjøpesentre, spis fantastisk mat og ta på deg snorkelmaska og opplev livet under vann. Det er ikke av ingen grunn at Thailand er en favoritt blant turister.
Første gang vi reiste til Thailand var i 2011. Vi ble forelsket i landet, og dro tilbake igjen to år etter. Mye er lagt til rette for turister, folket er smilende og naturen er helskjønn. Ett av de absolutt fineste stedene jeg har vært i mitt liv, ligger i Thailand. Koh Lipe heter øya. En liten perle lengst sør i landet. Bare to timer fra Malaysia. Her er strendene øde, vannet krystallklart og folket utrolig hyggelig. Ingen overraskelser, du vet alltid hva du får i Thailand.
Når det kommer til den utbredte prostitusjonen i landet, er det rett og slett bare å unngå å oppsøke de stedene (barene og gatene) det foregår. Jeg har vært i Bangkok flere ganger, og har aldri sett en eneste prostituert. Muligens fordi jeg ikke har oppsøkt verken uteliv eller horer… Men det er greit å vite at man kan dra dit uten å se noe som helst shady business.
Thailand oppleves veldig trygt for turister, og her er det sjeldent vakter ved de mindre hotellene. Vi følte oss heller aldri utrygg, ikke engang da vi gikk i stupmørket til og fra hotellet vårt på Koh Lipe, hver eneste kveld.
Det skal mye til for å bomme på maten i Thailand. Spesielt når det kommer til tradisjonell thaimat. Ellers er de store matkjedene godt etablert, ikke bare i storbyene, men også på de litt mindre turiststedene som Krabi, blant annet. Det er derfor null problem å finne mat som passer alle og enhver i dette landet. Du finner også mye indisk mat, som i mine øyne er utrolig smakfullt. Jeg synes også fruktsmoothiene i Thailand var helt magiske. Også drinkene smakte bedre enn på Filippinene.
Bangkok er et sant mat-mekka med all slags mulig retter og smaker på hvert en hjørne, uansett på gata eller på et kjøpesenter. I Bangkok finner man mat fra alle verdenskontinent, og spesielt delikat og vakkert er bakverket der.
Restauranter og barer jeg anbefaler:
* Poohs Bar – Koh Lipe: Gode drinker, herlig stemning og fantastiske folk som jobber der! Pana styrer baren og sørger for god stemning. Savner virkelig denne plassen, og ikke minst folkene.
* OMG Sportsbar – Koh Lipe: Herlighet, den absolutt beste pineaplle daquiri jeg noen gang har smakt. Også maten her var utrolig god. Prøv burgeren, stir fried chicken med cashewnøtter. De har biljard-bord, også viser de også PL-kamper her. Eieren O, er en fin og mystisk fyr som minnet mer om en indianer enn en thai-mann. Vår favoritt-restaurant på øya dette!
* La Luna – Koh Lipe: Hvis, eventuelt når man blir smålei av thaimat, er det alltids greit å ha et alternativ. På italienske La Luna er maten utrolig god og smakrik. Anbefales virkelig. Vår andre favorittrestaurant på øya.
Indian Cousin – Krabi: Vel, det har garantert endret seg masse siden vi var der for tre år siden, men generelt indisk mat i Krabi er å anbefale! Restauranten vi spiste oftest på het Indian Cousin og lå helt øverst i gågata i Ao Nang.
Til tross for at filipinos snakker bedre engelsk enn thaier flest, vil jeg si at det har kommet seg veldig i Thailand også. Vi har ikke opplevd kommunikasjonssvikt her, bortsett fra da vi skulle ta bussen fra Bangkok til Krabi. Da endte vi på en busstasjon med cirka 5000 thaier, og ikke et eneste engelsk skilt. Heller ikke de ansatte snakket særlig mye engelsk. I et hav av busser og folk, hadde vi egentlig bare tjuvflaks at vi kom oss på riktig buss. BTW! Den bussturen anbefales IKKE! En busstur som skulle ta tolv timer, tok åtte timer. Og hvert et minutt av de timene, satt jeg med hjertet i halsen på grunn av sjåførens elleville råkjøring.
Det er billig i Thailand, uten tvil. Prisnivået er temmelig likt som på Filippinene, men vi opplevde blant annet alkoholen litt dyrere i Thailand. Misforstå meg rett, det er fortsatt upåklagelig billig. Eksempel:
* En øl på restaurant = 13 kr. * Fruktshake = 9,00 kr. * En time thaimassasje = 65 kr. * Lunsj (stekt ris med kylling) = 15 kr. * Leie båt og sjåfør i cirka seks timer = 250 kr.
Når det kommer til offentlig transport, så er det omtrent like billig som på Filippinene. Mulig du finner like billige flybilletter også, men i vårt tilfelle betalte vi cirka 800 kroner per pers fra Bangkok til Hat Yai med NOK Air.
Komme seg til Thailand:
Stadig flere reisebyråer kan friste med både pakketurer og All Inclusive, men vi har skreddersydd reisen begge gangene vi har dratt. Jeg elsker Bangkok, og har derfor lagt inn et par dager i byen før vi belager oss på sol og strand resten av ferien. Vi har reist med China Airlines og Norwegian. Med Norwegian mellomlandet vi i København, og den andre gangen da vi reiste med China Airlines, la vi en natt i Nederland. I mai i fjor betalte vi vel 5500 per pers tur/retur fra Trondheim til Bangkok.
Sikt, fiskearter og alt det der er veldig forskjellig fra plass til plass. I Thailand finnes det flere steder som egner seg utmerket til både dykking og snorkling. Generelt sett opplevde vi vannet som krystallklart uansett hvor vi befant oss. Men spesielt bra var det på Koh Lipe og utenfor Phi-Phi (Noen timer med båt fra Krabi). Jeg synes livet under vann i Thailand var mer fargerikt enn i Filippinene. Knallgule, rosa, grønne og blå softkoraller. Helt nydelig. Likevel er det nok større sjanse for å se store fiskearter og hai i Filippinene. Selv tok vi dykkerlappen, Open Water på Koh Lipe, noe vi betalte 2500 kroner for per pers. Det innebar fire eller fem dykk, fra seks til 18 meter.
Man trenger ikke lete lenge for å finne en vakker strand i Thailand. Tvert i mot. Det kan likevel være ulik kvalitet på både klarhet i vannet og selve stranden. Selv om jeg opplevde Krabi (For tre år siden) som superbra og rent, har jeg venner som har vært der i år og opplevd masse søppel på strendene. Dette er vel dessverre en konsekvens av masseturismen som har inntatt landet de siste fem-ti årene. Men på Koh Lipe var det lite søppel, til og med i lavsesong. I høysesong vet jeg at de fleste hotellene langs stranden rydder hver dag. Det er en del løshunder på Koh Lipe, men jeg opplevde ingen som aggressive. Vi “fikk” vår egne hund, «Lars», underveis i oppholdet. Verdens skjønneste hund som begynte å følge etter oss for hvert sted vi gikk, og som lå på trappa vår dag og natt. Jeg tenker på han fortsatt.. Fine hunden.
I Ao Nang leide vi oss båt og egen båtfører hver eneste dag for å komme oss ut til de mange øyene som lå spredt omkring. Spesielt Hong Island forelsket vi oss i. Øya ligger cirka 45 minutters båttur fra hovedstranden. Har også hørt at Railay Beach er flott. Selv var vi på en strand vi trodde var Railey. Naturen er virkelig skjønn i Krabi-området, og den ene dagen kom det ville aper bort til oss på stranden. En annen dag kom det labbende en gigantisk varan (På Hong Island) forbi oss. Stas! 🙂
Koh Lipe
Hong Island (Krabi)
Hong Island
I Thailand deles “årstidene” inn i tre. Mellom mars og mai er det høye temperaturer og høy luftfuktighet. I juni kommer regntiden, som innebærer at det kan regne i bøtter og spann, men stort sett et par timer på ettermiddagene. Ellers er det fortsatt godt, varmt og solrikt. Fra oktober til februar er det såkalt høysesong. Det er da et kjøligere og tørrere klima.
Som sagt, vi har vært der i lavsesong (juli/august), og har hatt et par heftige skurer i maks to timer på ettermiddagen. Ellers har vi badet i sol.
Min konklusjon:
Begge landene er fantastiske! Det går egentlig ikke an å si hvilket land jeg liker best. På en måte er de to landene ganske like, men samtidig ikke. Alt kommer an på hva du ønsker deg i en ferie. Ligger god mat og shoppingopplevelser høyt oppe på prioriteringslista, så anbefaler jeg Thailand (og Bangkok). Uten tvil.
Men hvis du liker kritthvite strender, haidykking og et meget avslappet liv med laidback stemning, så anbefaler jeg Filippinene, og spesielt Malapascua. Selv om øya er lita, så fikk jeg en superspesiell følelse da vi ankom første kveld. Det var som å være med i “The Beach-filmen”. Det var så lukket, rolig og vakkert der. Atmosfæren slo pusten ut av meg. I Filippinene får du nyte et land som nordmenn flest ikke har vært på ferie. Hotell-bartenderen der vi lå på Malapascua, fortalta at han hadde opplevd norske turister TO ganger på to år. Det sier litt!
Ja, så er jeg tilbake i Norge igjen etter tre uker i paradis. Det første vi gjorde da vi kom på søndag, var å fyre i ovnen og legge oss under dyna på sofaen. Og spise MC Donalds-mat da, selvfølgelig.
Det skal sies at det ikke er særlig stas å kjenne seks grader på kroppen. Egentlig ganske dritkjipt. Men sånn er livet, folkens. Hver dag er faktisk ikke en fest, som mottoet sier. Man må før eller siden tilbake til realiteten. Jeg befinner meg litt midt i mellom. Jeg har nemlig ligget i fosterstilling på sofaen i fire dager i strekk. Jeg har influensa, som nesten resten av Norge har i disse tider. Jeg høres ut som en 12 år gammel gutt i stemmeskifte, og ser ut som reinsdyret Rudolf. En temmelig søt kombo.
Her er Trøndelags store mysterium og snakkis for tiden. Tåken.
Ja, her har jeg testet nysminken, så Rudolf-nesa er ikke synlig.
Heldigvis har jeg The Kardashians å se på fortsatt, til tross for at jeg har sett cirka 80 episoder de siste fem ukene 😉 Haha. #ingenliv i panna. Men trust me, det har kommet godt med dagene jeg har vært syk. Og på x antall flytimer…
Men uansett, i dag var første dag jeg har vært ordentlig utenfor huset siden jeg kom hjem, annet enn å kjøre fem minutter to ganger, da. Så å få kjenne på trønderlufta for første gang på nesten fire uker, var egentlig ikke så verst i dag altså. Jeg dro på Lille Saigon og møtte bestevenninna mi Lene, og etterpå var vi litt rundt i byen og så litt. Veldig koselig 🙂
Jeg fikk handlet litt da jeg var på Filippinene, deriblant et par (pluss tre par til) fantastiske, lyseblå solbriller. Den absolutt siste dagen rakk vi å sette av to timer til shopping, og da raidet vi Ayala shoppingmall. Jeg døde litt da jeg innså at to timer ikke akkurat var nok tid. Og vi som brukte to dager på SM mall, et mer “lokalt” kjøpesenter på mer lik linje med MBK i Bangkok. På Ayala hadde de blant annet Topshop, masse makeup-butikker med TheBalm, Bobbie Brown osv osv, i tilegg opplevde jeg ikke å bli blikket til døde av omtrent hver og en forbipasserende. Befriende!
Jeg har solbrille-dilla. Jeg pakket syv par solbriller til turen, og kjøpte fire par i tillegg. Men det er et fantastisk tilbehør, so I can’t help it!
Paret til venstre er fra Topshop, og de to andre er fra Forever21.
Har dere hatt en fin helg? Det har jeg 🙂 Veldig veldig fin og. Innholdsrik som bare det og supert vær! Jeg dro over til Fosen rett etter jobb på fredag. Pappa hentet meg i Vanvikan, så jeg handlet inn litt matvarer og snacks til helga før vi dro hjemmover mot Sæter og Hindrem.
Fikk laget meg litt middag og rakk å sette meg til rette under pleddet med en pepsi max-boks i hånden og TLC Say yes to the dress på TV-en, før det banket på døra.
Der sto lille Simen, mitt tantebarn. Han er ikke så liten lenger, men 🙂 Guri land, som de guttene vokser og strekker seg. Han var tydelig fornøyd da han fikk seg et glass brus av tante, men han lovde å ikke si noe til mamma da 😉 Sorry Linda! Hehe. Men så kom pappa Tore inn døra like etter, og det det første Simen sier er at han har fått seg brus. Hehe. Busted.
Også tok han fra meg kameraet og fyrte løs.
Lille luringen 🙂
Fra sommerhuset (der jeg lå) til søstersens hus er det cirka 20 meter. Så jeg ble med opp og ble sittende der utover kvelden. Fikk sagt god natt til Sivert Elias og leste to bøker til Simen 🙂 Koselig! Da jeg gikk ned til sommerhuset igjen var jeg så trøtt at jeg omtrent så dobbelt. Så lenge jeg ikke så Jumbo så var jeg fornøyd, tenkte jeg. Altså, spøkelset Jumbo som bor i sommerhuset, liker jeg å tro. Verken så eller hørte noe, og jeg sov som en stein hele natten. Våknet av bølgene som slo inn mot land. Herlig! Klokken var ikke mer enn åtte på morgenen, men jeg ble liggende med mac-en i senga helt til jeg gikk opp til egg og bacon-frokost hos Linda klokken kvart over ni.
Etterpå dro vi bort til campingen og leide oss klatreutstyr til turen.
Været kunne vel ikke vært mer perfekt for en klatretur. 25 grader, soool og akkurat passe med vind. Vi parkerte bilen og startet vandringen til klatrestien. Det vi la oss ut på var altså fjellklatring opp fjellet som heter Munken. Munkstigen, med andre ord. Jeg hadde jo egentlig ikke tenkt over at jeg faktisk skulle KLATRE, og at det kanskje kunne være skummelt. Jeg hadde psyket meg så altfor gæli mye ned, og tenkte bare at siden en 5-åring hadde klart det, så HALLO. Da er det ingenting å en gang tenke over når det kommer til vanskelighetsgrad. At det i det heletatt kunne være vanskelig eller skummelt hadde ikke vært i tankene mine i for en femmer. FAIL!
Jeg har tross alt klatret den to ganger før, og husket ingenting om at det var skummelt. Det skal sies at det er ti år siden cirka, men jeg BURDE husket hva som ventet meg. . . .
Her var vi før vi startet klatringen. Godt mot, gitt.
Det absolutt første som ventet av klatresti var. . . . . . Ubeskrivelig skummelt!! Og jeg kunne virkelig ikke fatte hva i H jeg hadde begitt meg ut på!? Og dette hadde jeg maset om å bli med på den siste uken?! Herregud, galskap.
Vi kom oss over den første kneika, som var utrolig bratt og rett opp. Jeg fant verken fot- eller håndfeste. Det eneste som reddet meg var vaieren og sikkerhetsutstyret. Hehe. Linda var litt tøffere for å si det sånn, men neste kneik var skikkelig vrien. Der sto vi i sikkert 20 minutter før vi kom oss av flekken. Hjertet hamret, adrenalinet kokte og føttene ble omgjort til gelé. Jeg var nesten på gråten, helt sant! Jeg var DRITREDD, faktisk.
Som jeg sa til Linda: Jeg har aldri hatt et falskere smil om munnen som her. Inni meg hylgrein jeg 😛
Her hadde vi kommet oss forbi det verste rittet i starten. Følte meg nesten litt uovervinnelig! Hehe. Skal ikke mye til. Det var så bratt at du ikke aner. Det er så galskap å henge 500 meter over havet i et FJELL uten fotfeste.
Angrestien var meget til vurdering……..
Men neida. Min motivasjon var fortsatt at en 5-åring har klatret denne løypa før. Jeg kan IKKE forstå det!! Men, fortsatt, det var min motivasjon. I tillegg til at vi skulle dra på butikken etterpå å kjøpe godteri. Hehe.
Også. . . Sannelig kom vi oss opp på toppen!
YEAH!
Glad for å være i live.
Og belønningen:
Et eple.
Utsikten på toppen er utrolig fin. Du ser rett over til Trondheim by, Frosta, Tautra og inn over Innherred.
I skrivende stund begynner jeg å bli bare mer og mer stiv og støl i kroppen. Jeg har muskler jeg ikke visste jeg hadde, kjenner jeg. I tillegg har jeg vannblemmer i hånden etter å ha krølet meg inn i vaieren i frykt for å falle ned. Hehe. Men turen i seg selv anbefales! En real trimtur og et boost for selvtillitten i form av utfordring om noen ønsker det 🙂
Men mitt tips:
ALDRI SE NED.
På kvelden dro vi til Leksvika for å besøke søskenbarnet mitt som har bygget seg nytt hus. Veldig koselig at flere av oss søskenbarna ble samlet til middag. Huset var btw et palass uten like. Fantastisk fint! Fordelen med å bo på landet, det er mye billigere å bo.
Men nå skal jeg begynne å finne senga.
En ny uke venter! Og i dag er det forresten bare 13 (!) dager igjen til avreise. Jeg GLEDER MEG!!!
Og ei ikke fullt så fin ei som har vært ute å gått morgentur i finværet 🙂 Hehe. I dag var jeg ute allerede før klokken ti. Sovet sykt dårlig i natt. Dere vet når man hører ting i søvne, men det føles ut som om du er våken..? Sånn har jeg hatt det i hele morgest. Hørte noen røske tak i håndtaket på ytterdøra, for så å luske seg opp trappa og overfalle meg. Våknet av at hjertet mitt stoppet cirka. LIVredd. La meg minne om at jeg har kniv under hodeputa nå som Anders er borte et par dager. 28 år og husredd som F. Heldigvis har jeg ei venninne som er likens. Bortsett fra at hun har plassert hagla under senga da, ikke en kniv. HAHA.
Har fått helt dilla på sangen “fem fine frøkner”, og hører den non stop, enten under trening eller i bilen. Av en eller annen grunn, og jeg vet det høres skikkelig teit ut, så ser jeg alltid for meg at det er Cecilia Brækhus som synger den sangen. Hvor logisk er ikke det. Haha. Sikkert fordi det er den eneste personen av “bergensk opprinnelse” jeg omtrent vet av 😉
Begynte på et blogginnlegg i går, kom langt og, før mac-en bestemte seg for å krangle med meg. Var ikke mye fornuftig i det innlegget heller, men skrøt noe voldsomt over det fine været vi har hatt de siste.. Tja, den siste måneden? Vi har hatt dårlige sommere de siste fem-seks årene i Trøndelag, så jeg hadde virkelig null tru på at vi skulle få flere finværsdager enn de i slutten av mai. Viste seg at jeg tok feil, gitt. Det skjer jo det da, en gang i skuddåret eller noe.
Bilder fra turen i dag. Gikk ned i fjæra etterpå for å bare kjenne på havlukta. Yes, I´m old.
I dag er været litt gråere, men det er fortsatt rundt 24 grader. Trodde jeg skulle stjele tl meg litt farge under gåturen, men det skjedde ikke. Har ligget pal i sola de siste dagene, og det er av en eneste grunn. Jeg prøver å bli brun. Føler meg nemlig som en vaniljestang, hviiiit. Begynner å komme seg bittelitt nå da. Men det er sannelig ikke mye.
I dag er den eneste dagen jeg ikke har ligget på verandaen denne uka. Orker rett og slett ikke. Synes det er dø´kjedlig. Har en altfor rastløs kropp.
I skrivende stund sitter jeg svett og heslig i sofaen mens jeg spiser frokost og ser Homeland. Avslutning på sesong tre. Ååh 🙁 🙁 🙁 Skal ikke avsløre for dere som ennå ikke har sett det, men.DAMN!! Må vente helt til 5. oktober før sesong fire kommer. Meget spent på den.
Sprang innom postkassen på vei hjem ista, og der lå det en pakke til meg 😀 Har gått litt bananas på Ebay i det siste (også), og plukker opp pakker omtrent hver dag. I går hentet jeg to stykker. Deriblant en gul kjole som så utrolig fin ut på bildet, men som så ut som en søppelpose på meg? Megasvær til å være XS i hvert fall.
I dag fikk jeg denne BH-en.
Det er en BH-lignende sak med sånne durter på hver side. Ja. Hvordan skal jeg forklare? Vises dårlig på bildet. Var egentlig ikke så lurt å bestille en BH i one-size med tanke på mine gigameloner??.. Haha. Men 29 kroner, hallo.
Også kjøpte jeg en kjole på H&M en dag her også.
Ser kanskje ikke så fin ut der den henger, men den har åpen rygg og er rett og slett mye finere i virkeligheten enn på bildet. Har planer om å bruke den på lørdag. Da skal jeg prøve å gjøre noe annet enn å bare sitte hjemme. OMG, det er jo i morgen det!? Shit, som tiden flyver. Om jeg så ikke får andre planer enn å sitte hjemme, så skal jeg ha den på no matter what. Haha. Pynte meg for en kveld hjemme alene. Spennende.? For et eventyrfullt liv jeg har.
Men nå skal jeg gjøre meg klar før jeg må dra og mate kattene til søstersen. De er nemlig på ferie i Portugal. Lucky lucky! Har også fått i oppgave å vanne plantene? Eh, jeg har vel fortalt litt før om mine fantastisk knallgrønne fingre? Hun bør med andre ord være forberedt på at alt av grønt liv i huset ikke er fullt så livlig når de kommer hjem. Mulig det ligger som en kompostdunge på plena og.
Men kattene skal jeg derimot klare å holde i live! 😉
Herregud! I dag er jeg glad. Jeg har trippelsjekket hvert femte minutt for å være sikker på om jeg har sett riktig bokstav på Studweb i dag. På resultatlisten står det nemlig A (!!!). AAA??!? A!! En A! Fy ….. Hva skal jeg si? Det hadde jeg virkelig ikke trodd! Men dæven, jeg er stolt over meg selv i dag. Og det må jeg få lov til å være også. Jeg har jobbet KNALLhardt gjennom disse fire semestrene. Virkelig stått på. I tillegg har jeg jobbet 100 prosent ved siden av i eksamenstiden. Det var altså i samme tidsrom som vi skulle jobbe i en hel måned (i mai) med en del av eksamen. Så, jeg er så glaaaad for at jeg har klart det jeg har klart!!! 🙂
Jeg har i hvert fall funnet yrket mitt. Jeg ELSKER det jeg driver med, og skal jobbe rumpa av meg for å klare meg i den tøffe jobbverden også.
I dag har vi feiret med middagsbesøk av Trond, Randi og Håkon. Vi laget hjemmelaget pizza, og til dessert spiste vi is. Det er lov på en sånn gledens dag 😀 Også hadde jeg en relativt lang telefonsamtale med pappa da. Som blant annet kunne fortelle meg at han hadde gått EN mil for å komme seg hjem fra fest. Haha! Jeg begynner å skjønne hvem jeg har det fra 😉
Nå skal jeg se Real Housewives of New York, glefse i meg et pizzastykke til, og bare NYTE kvelden! Iiiiiiih 🙂
Er jeg fortsatt en dum, blond rosablogger nå, eller? Det er rart det der, hvor dømmende folk er ut i fra det de TROR du er. Det er i hvert fall godt å motbevise folks fordommer i blant. For enkelte mennesker er det nemlig uforståelig og nærmest utenkelig at jenter som liker å krølle håret, tar bilder av seg selv, ser Real Housewives, går i skjørt, sminker seg og går i høyhæla sko, kan gjøre det bra og ikke er dumme som brød….. Reality check, folkens!
Jeg har aldri drukket kaffe. De to gangene jeg har smakt det, har det vært kaffe blandet med noe annet, med andre ord karsk. Mulig jeg er traumatisert, men siden jeg var lita og sto opp på natta med lukten av ekte karsk eimende i stua, så bestemte jeg meg sikkert på flekken at det der, det skal jeg aldri drikke. Haha. Verken med eller uten det lille ekstra oppi. Vokste opp på bondelandet i Trøndelag vet dere 😉 “Sjokkerte” bekjente spør meg ofte hvorfor jeg ikke drikker kaffe, og hvordan jeg da overlever eksamenstid, tidligvakter på jobb osv. Eh, er det egentlig noe problem? Jeg vet jo ikke annet kanskje, men. Det er ikke noe problem.
Min kaffe kommer i en boks eller en plastflaske, og den er gjerne svart. Slik ser den ut:
Den drikkes dog stort sett bare til middag, og sjeldent på morgenen…
Jeg er avhengig, og har selvfølgelig innsett det selv. Kanskje like avhengig av denne som du er avhengig av kaffekoppen på morgenkvisten? Jeg drikker verken kaffe, juice, melk eller noe annet som kan skade tennene. Jo, rødvin i blant, men ellers går det kun i vann og brus. Så HVOR ille kan det da være for tennene? Jeg har til og med snakket med tannlegen, og han mener faktisk han ikke ser noe som helst av syreskader på tennene mine, til tross for at jeg har drukket brus ALTfor mye de siste fem årene. Mulig jeg har sterke tenner, så jeg får snakke for meg selv.
Det er litt dyrt, og derfor er det viktig å slå til når det først er tilbud, også uten at jeg vet det 😉
Mens jeg ventet på bussen etter trening i dag, gikk jeg på Nille for å kjøpe meg en ti-pack zero, det kostet bare 89 kroner. Ganske rimelig. Jeg kjøper jo brus omtrent hver dag (jeg vet jeg vet, ille. Men det ER min kaffe), så det var jo litt å spare likevel, tenkte jeg. Endte opp med tre pakker. 30 bokser. Haha. Jaja, why not. Det var nemlig tre for to, og jeg klarte ikke å motstå fristelsen. Vel, det var vel heller økonomen i meg som tenkte det var lurt og billig. Det er jo sørenmeg et månedsforbruk det.
Så der gikk jeg da, med treningsbagen full av brus, og en handlepose med en ti-pack zero i hver hånd.
Da jeg kom hjem begynte jeg straks på dagens middag: Grønnsakssuppe med kyllingpølse. Jeg forholder meg til middagsplanen fortsatt. Ny rekord 😉 Mmmm. Sunt og supergodt var det 🙂 I dag hadde jeg i gulrot, søtpotet, purre, løk, brokkoli, blomkål, hvitløk, chili og kålrot. Suppa ble vellykket, vil jeg si.
Jepps, og det var min dag. Nå tror jeg kanskje jeg skal ha meg ut på en liten gåtur, enten med søs eller alene. Anders drar nemlig på jobb ganske snart. Kjeeedlig.
