I MISSED IT ALL…

Hei! 

Vi har bare i dag og i morgen igjen på Malapascua før vi drar videre (uvisst hvor ennå). I morgen er planen en heldagstur til Kalanggaman. Det er en sandbarøy uten bebyggelse, kun vakre strender og litt palmer. Båtturen tar vanligvis en og en halv time, så vi drar i morgen tidlig klokken 09.00. Betjeningen har med mat så vi skal ha en liten bbq på stranden når vi kommer frem. Jeg har sett masse fine bilder av øya på nett, så jeg gleder meg masse og håper jeg ikke blir skuffet.

Så over til overskriften. For to dager siden bestemte vi oss for å prøve oss på Padi advanced course. Altså dykking for viderekommere. Vi tok jo den vanlige open water på Koh LIpe i fjor. Jeg var usikker, så jeg tenkte jeg skulle ha ett dykk først, for så å bestemme meg om jeg ville ta kurset. Jeg har tidligere fortalt om de forferdelige marerittene om at jeg må ta av meg maska under vann. Det er en øvelse man må gjøre på kurset vi allerede har tatt. Jeg frika jo ut den første gangen jeg prøvde. For meg var det superulogisk å klare å puste kun med munnen under vannet. Det endte med at jeg måtte ta øvelsen på nytt, denne gang på fem meters dyp. Helt ærlig, ganske crazy av instruktøren ettersom han så hvor panikkslagen jeg ble da jeg tok av meg maska den første gangen. Jeg klarte det, jo. Det gikk forsåvidt fint, til tross for ubehag! Poenget med øvelsen er jo selvfølgelig å kjenne på hvordan det er å evt miste maska under vann, at du fortsatt kan puste og at det skal gå fint og komme seg opp uten å eventuelt se. For det kan skje.

Jeg lovet meg selv at jeg ALDRI skulle dykke flere ganger hvis jeg måtte ta den dumme øvelsen igjen…

Jeg fikk beskjed fra flere, at slike øvelser ikke gjaldt for advanced og for fun dive (vanlig dykk ned til 18 meter) hvis du allerede har dykkerlappen (som jeg har). Da vi sto og prøvde utstyr og sånn, snakket vi med instruktøren som sa vi måtte ha litt oppfriskining før vi dykket, noe vi ønsket også. Også da, sa han selvfølgelig at vi skulle ta øvelser som for eksempel å ta av oss maskene under vann. Jeg frika ut bare av å høre det. Hjertet i halsen og kroppen ble uvel. Men, søren heller, jeg SKAL prøve, tenkte jeg. 

Vi dro til en strand i nærheten av dykkermålet. Tok på oss utstyret og hoppet i havet. Det var forferdelig uvant å skulle puste i regulatoren igjen, og selv om vi sank oss ned til bare en meters dyp (for å kunne ha mulighet til å stå oppreist hvis jeg fikk panikk), så kjente jeg med en gang at dette ikke kom til å gå. Vi startet med øvelsen der du skal ta regulatoren ut av munnen under vann, og sette den inn igjen for så å puste vanlig etter å ha blåst ut vannet i den. Jeg fikk meg ikke selv til å gjøre det en gang. HELT fullstendig tragisk. Instruktøren var veldig behjelpelig og ville selvfølgelig at jeg skulle få det til, men jeg hadde ikke sjans. Noe må ha skjedd. Det er ett år siden sist jeg dykket, eller har vært i et vann og badet for den saks skyld. Da vi dykket i Thailand hadde vi ligget og duppet med snorkelmaska på, hver dag i 14 dager før vi dykket. Er nok en innvirkning. Jeg er ikke et vann-menneske som Anders for eksempel. Han elsker vann, mens jeg tok det heller som en utfordring å ta dykkerlappen. 

Så ja, jeg endte med å krabbe meg opp til stranden, fullt utstyrt og med halen mellom bena. SÅ skuffet over meg selv at jeg nesten var på gråten. Anders og Tong duppet ut og forsvant under vannoverflaten. Herregud. Jeg ble sittende i vannkanten og skue med hel våtdrakt og oksygentank på ryggen. Vurderte å teste øvelsene for meg selv, men jeg var for irritert til å gjøre det.

Jeg passer vel bedre i en slik setting, jeg…

 

Og jeg som valgte ut Filippinene FOR at vi skulle dykke blant annet, ikke for å drikke billig cocktails… Det var et betonghardt slag i trynet, skal jeg si dere. Jeg skulle jo dykke med hai, God damn it…. Alt jeg kunne tenke var at; jeg kommer ALDRI til å dykke igjen. Altså fordi jeg ikke klarer å ta den fuckings maska av meg under vann. Tong og Anders kom opp, og det første instruktøren sa: Don’t think that  you’re never diving again. Han må ha lest tankene mine… For det var nettopp det eneste jeg tenkte i den hele timen de var borte.  

Wow, dette blir et langt innlegg. 

 

Men uansett. For å bli litt mer vant med vannet osv, bestemte jeg meg for å bli med på en snorkeltur mens Anders dro å dykket igjen. Han har nå hatt seks dykk på to dager btw! Jeg liker jo ikke vann, sånn egentlig. Men ble med tre andre, ukjente turister øya rundt for å snorkle. Det gikk veldig fint, men snorkellivet her er ikke i nærheten av det Thailand er. Mye mindre fisk, men dykkingen er derimot mer spennende. Alle de tre jeg snorklet med så fire sea snakes! Jeg fikk ikke sett en eneste en før de forsvant igjen. Jeg snorklet jo litt for meg selv i det store havet, mens de kjente hverandre og holdte litt mer sammen. 

I går var jeg til og med Anders og flere klokken 05.00 på morgenen for å kanskje få snorklet med hai.

Eaaarly morning! Soloppgang 🙂

 

De dykket og fikk selvfølgelig SETT hai, mens jeg lå i vannskorpa og duppet og ventet på at det kanskje kom en hai og snuste på meg. Altså, hvor mye utfordring trenger jeg i dette livet!? Jeg begynner å bli lei av å utfordre meg selv med alt, selv om jeg selvfølgelig kunne tenkt meg at haien faktisk kom. Det sies at Tresher sharks er de snilleste i verden. Men det må ha føltes rart om jeg hadde sett den komme mot meg fra dypet i full fart. Det har jeg i hvert fall tenkt i ettertid 😉

Anders tok et bilde som en trøst. Nå har også jeg sett thresher shark… På bilde.

Noe annet jeg misset, var delfinen som svømte ved båten vår på vei tilbake. Jeg hadde jo gått og maset på båtmannen om det var mulig å se delfiner her. Han sa bare; Sometimes… Og sannelig kom det en og svømte ved båten. Problemet var at jeg sto på feil side da han ropte; Dolphin!!! Jeg kavet meg frem, men det var for sent. På tre sekunder var den borte igjen…. Jo takk. Da har jeg misset både hai, sjøslange og delfin.

Så nå har jeg bestemt meg for å snorkle med hvalhai! Den er så svær at det ikke GÅR an å misse den. Bare for at jeg også vil se noe annet enn palmer og et cocktailglass på denne turen. Hehe. Neidaa. Jeg har jo til og med sett et bryllup på stranden. Hva klager jeg på? 😉


#Nofilter

Anders har både sett rokke, mandarinfisk, puffer fish, åtte hai til sammen og mye mye mer. Jeg er glad på hans vegne! Han er heldig! Og flink.

  

I dag har jeg gått en tur alene rundt halve øya. Ble mer eller mindre kun på lokalbefolkning-delen. Jeg vet ikke hvor mange personer som stoppet meg, snakket til meg, eller tok bilde av meg, av alle ting. Holy moly. Følte meg litt vel alene der jeg vandret rundt i bikini og med alle de fiskemennene som satt i båtene sine og ropte og lo. Can I be your maaan? How about NO? 

Er det en ting jeg har lært, så er det at filipinos er helt syke på å huske navn. BRA business-triks skal jeg si dere. Jeg var dum nok og sa navnet mitt til en gjeng jenter på mellom fire og seks år cirka. De ropte på meg, eller Nina som de kaller meg, omtrent annen hver time i to døgn helt til jeg faktisk kjøpte souviners av dem. Små luringer det der! De lærer raskt!

HAHA. Nå gikk de søren meg forbi i skrivende stund; Nina, buy some souvenirs? 

 

#Malapascua #Reise #Filippinene #Asia 

MALAPASCUA ISLAND

Da har vi kommet frem og vel saa det på Malapascua. Det er en liten oey helt oest i Cebu-området. Her finnes det ingen ordentlig veier eller biler, ingen MC Donalds eller minibank. Dette er Koh Lipe og Boracay for 20 aar siden. Perfekt! Det er tyfonsesong, saa det er veldig faa turister her ogsaa. Det bor 1700 mennesker her, og de fleste lever vel av turismen og fisking vil jeg tro. Oeya ble veldig hardt rammet under tyfonen Yolanda. Mange mistet livet og Malapascua ble mer eller mindre jevnet med jorden.

Turen hit fra Cebu var noksaa spennende. Vi bestemte oss for å leie taxi istedenfor aa ta buss. Det skulle visstnok ta kortere tid, i tillegg slapp du alle stoppene langs veien. Det tok cirka fire timer fra Cebu til Maya, byen der baaten til oeya går fra. Vi ringte samme taxisjaafør som kjoerte oss fra flyplassen til hotellet i Cebu, likevel var vi superskeptiske. Da vi startet turen kjoerte han inn i et havneomraade. Cebu er nemlig en av de byene i verden med flest offer for menneskehandel. Ikke rart med alle de containerne paa havna der. Jeg var i et lite oeyeblikk temmelig sikker på at vi var neste offer til aa bli shippet ut av Cebu. Haha.

Saann så det ut på landsbygda. Masse sukkerplantasjer, palmer og generelt groent så langt oeyet ser. 

I utkanten av byen var det utrolig sketchy. Absolutt alle så på oss inne i bilen. Type glanet så oeynene falt ut av hodet omtrent. Har aldri opplevd aa blitt sett saa mye på foer. Det er ekstremt. Paa en butikk i Cebu kom det to jenter bort til meg og begynte aa ta i haaret mitt og var helt ville. SAANN haarfarge ville de også ha. U so sexyyy. Haha. Jotakk. Ikke saa altfor mye turister her nei 🙂

Taxisjaafoeren viste seg aa vaere en super fyr. Tobarnsfar som jobbet 24 timer i doegnet som taxisjaafoer. Han tjente aatte dollar dagen. Altsaa rundt 50 kroner. Han fortalte oss at bussen til Maya ble stoppet av ranere omtrent en gang i maaneden, og at han selv hadde blitt knivstukket og ranet av en kunde for noen aar siden. Taxiselskapet hadde forbud mot å kjoere paa enten en eller to menn. Mange taxisjåfører blir nemlig ranet og drept av “kunder”. Jeg har fortsatt jetlag, og første natta her lå jeg å tenkte på dette i omtrent fire timer. Foelte meg nesten litt daarlig av den kontrasten fra her til hjemme i Norge. Vi er saa heldige at vi ikke aner det en gang. Vi har det så trygt og godt.

Hotellet er like knoettlite som oeya er, men det er likevel vakthold 24/7 her. En vakt staar og passer paa. Det er litt absurd. Midt på denne bittelille oeya, langt borte fra land. Jeg vet ikke om det er bra eller dårlig jeg. Blir litt skremt av tanken paa at det trengs vakter over alt. Paa hotellet i Cebu hadde de metalldetektor, de sjekket veskene og hadde narkohund som sniffet paa deg hver gang du gikk inn og ut. Det er ganske heftig og uvant.

Hotellet vi bor paa her heter Ocean Vida, og rommet vaart ligger omtrent midt på stranden. Fem skritt fra verandaen vaar og rett ut paa stranda. 

Utsikten 🙂 Upaaklagelig!

 

Her sitter jeg dag inn, dag ut og leser Evig Soendag av Linnea Myhre. 

Det er veldig vakkert her! Litt mer stillehavs-preg enn det er i Thailand! Altså mer palmer og saann. Litt mer karibisk. 

 

Naa sitter vi i baren sammen med en svenske og en fra England som vi har blitt kjent med. Outgoing people her på oeya, og det er bra! 

 

Men naa er det happy hour. Aatte kroner per cocktail. Ikkje braaaa. 


 

 

#Malapascua #Phillippines #Filippinene #paradise

Skrives!

READY FOR SHOPPING IN CEBU CITY

Hei hei!

 

Vi har ikke helt kommet i gang med dagen ennå som vi planla i går. Men det går så fint så. Vi startet dagen med herlig frokostbuffet. Jeg heiv i meg både bolle, egg, nudler og name it.

En fin blanding kan du si 😉 Yum… Etterpå dro vi opp på rommet og skiftet til treningsklær. Nede er det nemlig et stort treningsrom. Ble en kort økt, men innsatsen i seg selv er ingenting å klage på 😀 Trening på ferie liksom… Daa-ah. Men det var godt å røre seg litt etter 24 timer på rumpa i et fly i går 🙂 

Gikk også en runde rundt hotellet og “fant” bassenget.  Fint hotellområde, men plasseringen er temmelig stygg, for å si det rett ut. Strengt vakthold utenfor også. Vakter sjekker hver bil som kommer inn hit, åpner til og med bagasjerommet. Det er jo flott det da 🙂 

Fikk egen fjernkontroll til TV-en på skimaskina mi. Endte opp med å se det dverge-programmet på TLC. Lite fart på sakene av det programmet, så jeg byttet ut TV med musikk. Litt mer effektivt, for å si det mildt. Jeg hadde ikke med meg trenings-Tskjorte, så jeg måtte ha på meg en random topp med åpen rygg. Haha. Fint. Har jo med treningsBH og shorts, men har ikke belaget meg på treningssenter akkurat, kun jogging på stranda. Da trenger man ikke klær. 

Anders var så stuptrøtt etter økta at han ba meg om å gå opp i loungen for å blogge. Gutten trenger vel litt ekstra søvn før vi bruker resten av dagen på shopping 😉 Jeg har nesten ikke med meg et klesplagg hit, så jeg MÅ shoppe. Hva i all verden drev jeg med da jeg pakket? Ikke det jeg skulle, i hvert fall. Heldigvis finnes blant annet Topshop, Mango og Forever21 her. Jeeei 🙂 

Nå står shopping for tur!

Men først…

 

 

Bare ett til 😉

 

FAT BASTARD

Her har klokken passert tolv på kvelden allerede. Da jeg kom meg ned fra loungen, la jeg meg med Anders og tok en kjapp dupp. Eller, det skulle være det, men jeg våknet FIRE timer etter. Mer sliten enn jeg trodde muligens. Anders lå også pal, så han sov sikkert i fem-seks timer før han kom seg opp. 

Vi var litt usikker på hva vi skulle gjøre i kveld, om vi skulle spise eller hvor vi egentlig skulle gjøre av oss. Har bestemt oss for å ikke gå ute på kveldstid (alene). Er nemlig litt skeptisk. Dette er ikke Bangkok akkurat. Av det lille vi så da vi kjørte taxi i sted, så forstår jeg at det er ufattelig mye fattigdom, og ikke i nærheten av sånn som Bangkok er. Der føler jeg meg trygg, uansett. Her er jeg mye mer skeptisk kjenner jeg. Ingen vits i å utfordre skjebnen heller. Det er mye mindre etablert  på alle måter her enn i Bangkok. Men nå har vi ikke sett byen i dagslys, så det kan hende vi tar helt feil også.

Vi dro i hvert fall å spiste på Michellangelo, en restaurant rangert helt på toppen av restauranter i Cebu på Tripadvisor. Jeg bestilte meg pasta carbonara og Anders bestilte pizza. I tillegg hadde vi en forrett, fire glass rødvin, øl, brus og tre desserter. Det ble 2000 peso, det vil si 290 kroner. Det var i tillegg en dyr restaurant, så prisene er ikke akkurat noe å klage på 🙂 Men maten var dessverre litt skuffende. Pizzaen var det mer ost på enn bunn og noe annet. Carbonaraen var god, men litt vel lite salt etter min smak. Isen var ikke særlig italiensk, men vinen var god da;) Også var det koselig og godt og komme seg litt ut i “frisk” luft. Ute er det cirka 30 grader nå på kvelden. DEILIG! Inne i hotellobyyen e det kaaldt. Type fryse-kaldt.

Helt seriøst. Eneste vi har gjort det siste døgnet er å spise, spise, spise og sove. Altså på flyet hit. Ble jo omtrent tvangsfóret til enhver tid. Likevel fikk vi ned en treretters middag i kveld. 

I morgen har vi satt av dagen til S H O P P I N G! Det er bestemt i lag, tro det eller ei 🙂 

 

Siden vi er livredde turister, så har vi dratt tilbake til hotellrommet. Nå skal vi spille kort 🙂 For å lette stemninga til når Anders taper (som han garantert gjør), så bestilte vi litt roomservice. Hihi. Litt luksus må man unne seg 🙂

Da vi ringte roomservice-mannen, spurte han hvilken vin vi ville ha. Vi sa han måtte ta noe som passet oss best mulig. Han dukket opp med denne:

 

Fat bastard.

 

 

Vi koser oss!

Men nå skal jeg gruse Anders i idiot 😉

Adios!

FINALLY IN CEBU CITY – PHILIPPINES!

Etter gudene vet hvor lang reisetid vi har hatt, så er vi i hvert fall fremme i Cebu city. Hurra! Har vært her i knappe 30 minutter, men siden jeg har sovet 4/5 av flyturen(e) og Anders kanskje en time, så ligger han nede helt utslått på hotellrommet mens jeg er oppe i loungen og nyter en cola light. Vi booket rom med business lounge for å få med litt gratis drikke, mat, snacks og alkohol 🙂 Så, her sitter jeg. Er jo ganske sigen jeg også, ærlig talt. Sobrilen henger i som bare det, men denne gangen må jeg si den funket som fjell. Jeg sov, sov, sov og sov under hele reisen. 

Singapore airlines var forresten et genialt flyselskap å reise med. Maten var god, og drikke og snacks fikk vi tre sekunder etter at vi trykket på serviceknappen på fjernkontrollen. Hadde jo egen TV-skjerm i hvert sete, og den ble flittig brukt av Anders mens jeg lå og var stein(boksteligtalt)borte. Var innom i Singapore også 🙂 Der fikk jeg kjøpt meg to donkin donuts 😀 Og en MAC-foundation da. Kan si det sånn at jeg var i ørska som kaller det på godt trøndersk. Ganske borte, men jeg endte opp med en foundation i hvert fall. Kanskje den til og med er bra. Hvem vet? 😉

Smått nervøs til tider. Måtte roe meg ned med litt Game Of Thrones og cola innimellom soveøtkene. Det hjalp!

Anders satt derimot klistret til skjermen og så både tegnefilmen Rio2 og Top gear 🙂 Også fikk vi utlevert litt sjokkis og pottis underveis. Og et par øl til han da, selvfølgelig 🙂

Jeg sov jo som om jeg hadde glupsket i meg en boks sovetabletter, og turen for min del gikk på en-to-tre. Husker egentlig ikke at jeg har vært i Danmark heller. Bortsett fra at Anders spurte meg om jeg husket den H&M-butikken jeg stupte i bakken på sist vi var på reisefot og sobrilen var innabords. Joda, det husker jeg 😉 Så vidt.

Jeg var våken da vi kjørte over Kabul og over India. Vi var sikkert langt over 10 000 fot i lufta, likevel kunne vi se denne monsterbyen strekke seg over hele bakken.

Kunne det vært Mumbai, tro…? Nei, det var temmelig rent gjettet.

 

Da vi nærmet oss Cebu, begynte jeg å forstå at en land beståenade av over 7100 øyer… Det kan muligens være noe for meg, ja! SJEKKE de korallrevene da! 🙂

Herregud, så fint! 🙂 Gleder meg i hjel til å dra til Malapascua på tirsdag. 

 

Hotellet vi ligger på, Radisson Blu, virker veldig bra og ordentlig. Det er visstnok det beste i Cebu. Men området rundt.. Husker dere filmen “Human Traficking”? Jada, det ligner på havneområdet der de stakkars jentene blir fraktet til og fra. Det er tusenvis av containere der. Men for å være ærlig, uten å ha sett noe av det, Cebu city er en relativt usjarmerende og fattig by. Men hei, det er ikke rart jeg synes det når jeg sammenligner alle storbyer jeg har vært i med Bangkok. Ingenting kan måle seg 🙂 

Etterpå skal jeg og Anders se litt rundt her på kjøpesentrene, men vi har bestemt oss for å ta forholdsregler og ikke være sent ute osv. Drapsraten her i Cebu er høyere enn i Detroit. Eh, det sier litt. 

Vi ligger forresten i nest høyeste etasje på hotellet, så det er jo staselig! 

Apropo ligger:

 

Mens jeg:

Ettersom Anders ikke tør å la meg gå alene i denne byen (Noe jeg er enig i…), så tror jeg sannelig jeg skal finne frem treningsklærne eller et eller annet sånn i mens han sover. Jeg har jo som sagt sovet et døgn mer enn han. Litt begrenset hvor lenge jeg orker og sitte her å spise kake også… 🙂 

 

Vi skrives 🙂

 

TOTALLY HOOKED

 Hei! 

Igjen så sitter jeg her og ser The Kardashians. Jeg har sett en episode her og der på TV-en, men jeg har aldri orket å startet fra sesong én, helt til nå. På en og en halv dag har jeg start sett over tre hele sesonger. Jaaa, jeg har reiseferber og prøver og gjøre alt jeg kan for å få tiden til å gå! Det funker jo og 🙂

For nå er det nemlig 1-2-3-4 dager igjen.

 Godt å tenke på at det fortsatt er mange sesonger jeg ennå ikke har sett. Å sitte inne i regnet (det pøser ned) og se på serier er faktisk undervurdert. Går ikke an å si noe annet. Jeg griner, ler, smiler og reflekterer. Så joda, man får noe ut av det også 🙂

I dag får vi middagsbesøk, i morgen skal jeg og en x-kollega besøke lille babyjenta til en annen x-kollega, på torsdag får vi middagsgjester igjen, og på fredag må jeg vel begynne å pakke. Pizza-festen fortsetter denne uka, skjønner dere. Både i dag og på torsdag serverer vi pizza stekt i steinovnen. Fra gjestenes ønske altså 🙂

Denne uka håper jeg på en måte vil rase forbi, men på an annen måte ikke. Har aldri følt så lite kontroll over en tur før som jeg gjør nå. Jeg er tidenes tur-planlegger. Og denne gangen har vi jo bare booket ni av 20 netter på hotell, men det er litt usikkert hvor vi drar etter Malapascua og Cebu city. Planen er Bohol, Panglao og et hotell som heter Bohol Beach Club. Jeg er jo en håååpløs beach-chaser. Mens har som mål i livet å bli advokat, kjøpe seg en Bentley og vinne i lotto, så er mitt mål i livet å finne den vakreste stranda i verden. Haha. Det er ikke tull en gang. For en ambisjon i livet…. Uansett, ved det hotellet ligger en glittrende, vakker strand. 

 

Nå ser jeg episoden der Khloe forlover og gifter seg med Lamar etter å ha kjent hverandre i to uker. Høres kjent ut. *Kremt kremt pappa*. Hahaha! Neida 🙂 Jodaa. Neidaaaa.

 

 

Vi skrives :))

REISEFEBER

 

 

 

 

BYEN OG BESØK

Hei hei!

Jeg har hatt en superfin lørdag i dag. Startet dagen veldig tidlig. Allerede klokken ni var jeg oppe av senga. En time senere satt jeg på bussen på vei til frisøren. Nå har jeg endelig farget litt mørkere bunn igjen. Trives best med en mørk farge i bunnen ettersom jeg har ganske mørke bryn og sånn fra naturens side. I tillegg fikk jeg tonet håret litt kaldere også. Fornøyd som alltid 🙂 Godt med “nytt! hår, selv om sikkert ingen andre ser at jeg i det heletatt har vært hos frisøren. 

Etterpå dro jeg ned til byen og møtte søstersen og en venninne av henne. Vi dro på Cafe Løkka og spiste mat. Synes det er en utrolig grei plass altså. Det er både god mat og litt mer “bortgjemt”. Hater egentlig å sitte på Solsiden til utstilling. Til tider er det litt kleint. I hvert fall å gå forbi der på en solskinnsdag. Føler ALLE glaner og skuer bak solbrillene sine. Jeg slo til med en baconcheeseburger og chips. Høhø. NAM. Var veldig koselig! Var hjemme igjen klokken fem, og da begynte vi å forberede middagsselskap her hjemme. Vi fikk nemlig besøk av Trond og Randi. 

Kommer vel ikke som et sjokk at vi ordnet med italiensk pizza til middag? 

Pizzaovnen fikk kjørt seg også i dag 😉

 

Det var i hvert fall utrolig koselig, som alltid 🙂 

Laget mange forskjellige pizzaer med ulike ingredienser. Gjorde sånn at hver enkelt fikk bestemme hva de ønsket å ha på. Do ringa, vi bringa. Vi testet også calzone som ble veldig vellykket og sprø. Tror gjestene også var fornøyd med maten, og det er jo alltid ekstra stas det da 🙂

 

I dag som i går, Anders fikset det ute, og jeg tok meg av pizzasaus og alt det der. På bildene ser dere vel kanskje at bunnen er myyye mørkere enn den har vært på veldig lenge. Litt ekstra mørk nå som den er nyfarget da.

 

 

Men.. Jeg kan ikke komme hjem fra byen uten å ha med noe hjem. Intet unntak i dag. Kjøpte blant annet en veldig fin hatt (som sikkert aldri blir brukt), en lyseblå, råfin genser, ny BH fra Change, skinnskjørt osv. 


Må jo snart begynne å planlegge pakking og sånn til tur også nå. Føler fortsatt at jeg mangler bikini, noe som ikke akkurat er enkelt å finne nå i midten av august. Altså, jeg har muligens 15 bikinier å velge mellom, men. . . De er oppbrukte 😉 Denne gangen vil jeg investere i en dyrere en som sitter like bra som de to BH-ene fra Change. VERDT det.

Nå skal jeg rydde litt her før jeg går og legger meg. I morgen blir det SATS eller joggings i skog og mark fra morgenen av 🙂 Blir godt! Faktisk…
God lørdag videre!
ZZzzzZz

MED EGEN PIZZAOVN I HAGEN

Jeg er i himmelen! Favorittmaten min er italiensk pizza, og nå kan jeg lage det helt selv i vår egen hage 😀 Jeg kommer til å spise meg dø’lei av pizza, men amen for det! Vi er så heldig som  har fått noe sånn ass!

Fy SØREN så deilig! 

Da jeg kom hjem fra jobb klokken syv var jeg seriøst på vei til å legge meg. Jeg var helt skutt. Formen var laber og hjernen var blank. Jeg skulle egentlig ut å jogge rundt Stavsjøen. Det ble det i hvert fall ikke.

Anders foreslo at vi måtte teste pizzaovnen for første gang. Egentlig en fin dag å gjøre det på siden det blir siste helg hjemme på fire uker. Vi har nemlig ikke fått satt sammen ovnen før i dag. Anders fikset det hele ut, mens jeg laget deig og ordnet med saus og ingredienser. 

Hadde skikkelig problem med pepperkverna, og har tenkt på det en stund at vi må snart kjøpe ny fordi det ikke kommer noe ut av den. Den er elektronisk altså. 

Og jeg bare: Anders, seriøst. Nå må vi kjøpe ny pepperkvern.
Anders: Eh, har du sett hvor stor pepperkornene er…?
Meg: Stor..? Eh, nei. Det er vanlig størrelse.
Anders tar fra meg kverna og lukter på den.
Anders: Kanskje ikke så rart at det lukter jul her. DET ER NELLIKER, IKKE PEPPERKORN!

 

HAHAHA. Jeg holdt på å daue! Ikke rart maten de siste tre ukene har smakt litt vel… Spesi, eventuelt indisk-ish! Jeg dør på meg selv. Only me, only me… Jeg er så idiotklebb at det finnes ikke ord. Senest i går synes jeg det smakte litt VEL tacokrydder av det tacokrydderet fra Iherb. Sammen med det peiset jeg nemlig på med “pepper”. Altså, nelliker. ÆSJ!!

Noen som har lyst på tacokjøtt med nelliker, ja? Ikke jeg heller. . . . .  

Rett i joggedressen da jeg kom hjem i hvert fall. Aah, det er så godt det. Slappe bukser og uten BH. Søtt… Hehe. Men å ha på BH er egentlig bare plagsomt (bortsett fra den nye jeg inveseterte i). Jo løsere jo bedre! Sa kalljen…. nei huff, usj.

Tilbake til pizzaen. Vi kjøpte inn mozzarella, skinke, chorizo, strandaskinke, løk og sopp. Vi har helt ville på å få satt den første i ovnen. Vi løp omtrent frem og tilbake. Det tar jo bare fire-fem minutter å steke pizzaen, så vi prøvde å bake ut neste pizza samtidig som vi fulgte med pizzaen som sto inn.

Sånn ser ovnen ut. Ikke superstor, men akkurat passe perfekt størrelse. Ovnen kan brukes til all slags bakverk, spesielt brød og sånn, og grilling av kjøtt, pizza osv 🙂

 

Vi laget fire småpizzaer til sammen. Testet med rød pesto på også, MmmMmmMmm. Nam ass. Bunnen ble knasende sprø, og vi kunne lik så greit ha spist disse pizzaene på restaurant. Vellykket! 

 

 

Resultatet:

Altså, man kan ikke nyte en hjemmelaget, italiensk pizza uten et glass rødvin på en fredag altså. Planen var å være litt sunn i dag. Ups. Utskeiing på høyt nivå 😉

 

I morgen skal jeg opp tidlig for å dra til frisøren 🙂 Vureder å bli bittelitt lysere i lengdene. Valgets kvaler hver eneste gang vet du. Livet er hardt. Frisøren min skal forresten ut i permisjon snart, gjett om jeg gruer meg. Hvem i svarte skal fikse håret mitt da..? 

 

 

Ønsker dere en flott kveld videre 🙂 

H E L G ! 🙂

FLOWERMANIA

Begynte å tenke over at det kanskje ikke er den beste timingen å kjøpe inn blomster for tiden. Men likevel har jeg stuen så full av blomster som den aldri før har vært. Altså, levende blomster, ikke uttørkede og innskrumpa som de vanligvis bruker å være her i heimen. Alle er fargerike, store og frodige (ennå). Jeg tror egentlig ikke jeg skal bekymre meg veldig over hvem som skal vanne blomstene når vi reiser bort. Har jeg rett, så dør samtlige før vi rekker å dra. 

Problem solved!

Jeg har fire hotensiaplanter på stua, roser og urter. Til og med en hortensia på verandaen. Der står den godt sammen med tolv halvdøde jordbærplanter. Ble ikke noe jordbær i år, for å si det sånn. Rart ja?

Haha. Jeg startet egentlig et slags hageprodjekt tidlig i sommer. Og de har utrolig nok “levd” helt frem til nå. Ser småpjusk ut ja. Jeg hadde til og med laget et bedd med jord til dem. Det stoppet da to liter jord ikke holdt i beddet mitt. HAHA. To liter er absolutt ingenting. Jeg kom meg aldri til plantasjen eller OBS for å kjøpe mer, så de stakkars plantene ble stående og sulte og tørste på verandaen i 50 grader. 

Jaja. Bedre lykke neste år?

I går fikk jeg besøk av tante Mona, mamma, Silje og Emma, mitt søskenbarn. Ble plutselig en aldri så liten samling uten at det egentlig var planlagt. Men det var veldig koselig! Tanta mi hadde med en forsinket bursdagsgave til meg, to veldig fine vaser og en blomsterpotte i samme stil. I tillegg fikk jeg en hortensia og et utrolig deilig duftelys. Mmm, Cashmere cream het det, fikk lyst til å bytte ut bollene og sjokoladen med lyset. Så godt luktet det 😉

 

 

I bakgrunnen ser dere blomstervasene. I liiiiike! Synes Mester Grønn (der det er kjøpt) har kommet seg SÅ mye de siste årene. Sikler omtrent hver gang jeg er innom. 

 

Helt ærlig, blomster er undervurdert. Det gjør et hjem så mye mer hjemmekoselig! Bare så synd at jeg klarer å drepe dem før jeg i det hele tatt rekker å pakke dem ut av plastikken. 
Men kjære vene! NOK om blomster! Enn det. Blomstermorder som jeg er, og likevel klarer jeg å skrive et helt innlegg om akkurat blomster. Må si fantasien og kreativiteten løper løpsk for tiden… Eeh.  

Apropo blomster (… Jada jada). Jeg kjøpte det søteste sengesettet her en dag. I tillegg har jeg fått et par supersøte, blomstrete servicefat. Masse forskjellige uten at noen er i samme sett. Litt retro og shabby chic eller noe sånn.

Da var det nok om blomster for denne gang.

Kom nettopp hjem fra date med min kjære Lene. Vi spiste rød karri på Lille Saigon. Ute høljet regnet ned og tordenværet raste så hele restauranten ble løftet av stolene i det det smalt. Det var ille! Et sekund tenkte jeg faktisk terror. Terror-nervevraket. That’s me. 

Nå er planen å se siste episode av både PLL og Real Housewives of New York av alle ting. Jeg er hjemme alene, så nå blir det hæla i taket og tenna i tapetet. 

Ønsker dere en fin kveld videre. 

TI DAGER IGJEN TIL FILIPPINENE. Sorry ass, men det kommer ikke et eneste innlegg de neste fire ukene der Filippinene ikke nevnes 😉 Just sayin. 

 

F I L I P P I N E N E ! ! ! ! ! !