//Innlegget ble skrevet lørdag 13. april//
På tide med et lite hei.
For bloggen lever faktisk, selv om jeg ikke akkurat er aktiv.
Den siste tiden har det kriblet etter å skrive, så jeg gjør et lite forsøk på en bloggpost.
I skrivende stund sitter jeg i flyet rett over Mosul (okei, litt vest, da), fra Oslo til Doha. Jeg har aldri før mellomlandet i Doha, så det blir spennende å se hvordan flyplassen der er, for utenfor ser vi ingenting i de sene kveldstimer. Målet er å komme seg til Malé, med livet i behold. To slitne unger er nemlig med på turen. Mora minst like falleferdig som dem. De får seg i hvert fall et par timer på øyet nå. Begge sover. Det gjør ikke jeg, for flyskrekken min lever sitt eget FOMO-liv…. Men trust me, jeg får det da med meg om flyet faller ned, våken eller i sovende tilstand😏
Det er utrolig hvor lyst man får til å blogge så snart man skal noe annet enn å sitte hjemme og være tobarnsmor. Inspirasjonen melder seg med engang. Kanskje ikke så rart når man skal til det jeg mener er verdens mest fotogene plass, MALDIVENE😁
Etter vi lander om to timer, venter to timer på flyplassen i Doha. Deretter er det fire timer fly igjen, så én liten time speedbåttur.
Herregud, hvorfor kjøpte jeg ikke med Redbull…….
God påske!
Vi skrives snart igjen👍🏻
