Kort fortalt har dagen min vært sånn: Vært på DanceMix (. . . .) for første gang, og innsett at jeg aldri igjen skal danse på fest eller noen som helst plass, heller ikke foran speilet på badet. Det var krise! Armer, bein og rumperisting. Ingenting hang med, og hvis den ene armen gjorde det, så skal jeg da fortelle dere at resten fortsatt var igjen på bussen. Men svett, det ble vi!
Jeg har sett Pretty Little Liars og irritert meg grønn over at de drøyer ut den serien lengre enn Hurtigruta minutt for minutt på NRK.
Har i løpet av dagen ønsket å se Cinderella på kino, men får meg ikke til å dra alene. Ender nemlig opp som Viggo midt i en klynge med barn. Det medfører slafsing, knasking og høylytt latter når ting ikke er morsomt. Det positive i det hele er at jeg leste en artikkel i dag om at jeg mest trolig er et geni. Rett og slett fordi folk som irriterer seg over spiselyder bare er det. Altså, et geni. Jeg visste det! Sannelig forklarer det alt oppgjennom livet.
Jeg tenkt over at det var synd å gå glipp av det fantastiske nordlyset i Trondheim i går. Altså, det var jo her også, men ikke like sterkt som hjemme. Det er litt trist.. På Facebook fikk jeg likevel oppdatert det jeg tydligvis gikk glipp av. Omtrent 70 prosent av mine Face-venner la ut nordlys-bilder. Haha.
Kroppen i dag er ufattelig støl etter syv treningsøkter de ni siste dagene. Jeg kom nesten for sent til jobb fordi jeg hadde gangsperre. Jeg har vært superflink. Til og med ikke drukket Burn de siste to ukene. Jeg har heller ikke fått i meg så mye vann som nå på forever. Klapp på skuldra for den.
På nett-TV har jeg sittet og sett et program som heter Venn i døden. Herregud. Tårene har spruta ut av øynene på meg. Spørs om man blir ekstra sentimental etter to og en halv uke borte fra kjæreste og familie. Den ene episoden handlet om ei jente som mistet kjæresten sin. Grusomt trist! Druknet omtrent i tårer, og måtte ta meg sammen i frykt for at huseieren skulle høre hulkene mine. Neida, joda. Neidaaa.
Vel, det var dagen i dag. Helga derimot. ÅÅåh, den var skikkelig trivelig med bestevenninne-besøk. På fredag hadde vi jobbfest, lørdag lå vi i sofa og på senga og så Melodi Grand Prix med smågodtposen i armkroken. Formen var temmelig redusert, men festen på fredag var verdt det. Søndag startet vi dagen med en gåtur rundt hele Innlandet (“øya” jeg bor på). Etterpå spiste vi frokosten i fjæra. Skikkelig trivelig.
Her er noen mobilbilder fra helga 🙂 Vi hadde utrolig fint vær fra fredag til i dag forresten. Helt utrolig å kjenne vårsola varme, høre fuglene kvitre og se markblomstene blomstre.
Dagen derpå-lunsj. Burger på Havnekontoret 🙂
Tidlig morgen mens byen fortsatt sov. Magisk stemning med måseskrik, soloppgang og kun det.
Jeg og Lene kjøpte et helt brød for å mate svanene som bor rett nedenfor jobben. Under dem svømte tusenvis av fisker!
Palmene gror godt på Innlandet 😉
I morgen stikker jeg hjem til Trondheim. Det blir helt. . . Ubeskrivelig! Åååh, som jeg gleder meg 🙂 Meste av tiden går til oppussing av hus, men kjærestekos og familiebesøk blir det også, selvfølgelig ♥♥♥
Meg – dørstokkmila 1-0 (Ehh, når jeg tenker meg om er det egentlig cirka 1-2759 til dørstokkmila). Det tok sin tid, men herre fred, endelig er jeg kommet over den kneika. Da er jo halve jobben gjort. Nesten. Det finnes (faktisk) treningssenter i Kristiansund, opptil flere. I dag testet jeg ut Treningssenteret Midtbyen. Veldig lite og noe annet enn 3T i Trondheim, selvfølgelig, men helt ok 🙂 Hadde så å si alt jeg trengte. Formen er jo så forferdelig dårlig, så det ble en kort økt med 20 minutter elipse og styrketrening ben.
Nå er det bare å følge opp og faktisk dra på autopilot etter jobb; Don´t think, JUST DO IT. Nike har skjønt det, for det er søren meg så sant det. Man finner alltid en unnskyldning for å ikke trene, så det er bare å dra uten betenkningstid.
Spørs om det er noe rosa på bildet.. Ikke vanskelig å se hva som er favorittfargen min for tia 🙂
Dette er begynnelsen på et litt sprekere liv i hvert fall. Det har jeg bestemt meg for. Pinky swear!
I belønning (neida) kjøpte jeg meg et par sko (i helga). Altså før jeg startet. Er vel egentlig bare en dritdårlig unnskyldning for å lette på samvittigheten 😉 Det føles litt bedre å kjøpe ting hvis man har gjort seg “fortjent” til det, eller at det er i forbindelse med noe , hvis du skjønner. Som for eksempel, jeg fortjener det fordi jeg har startet å trene. Eller, kanskje starter å trene denne måneden. Hoho. Men, verdt det, det var det! Kjøpte også et skjørt og en veldig fin neglelakk fra Essie. Selvfølgelig i rosa, men i en veldig dus og fin rosafarge!
Skal ta et bedre bilde av skjørtet (og skoene) , for det er verdt å vise frem! Veldig kult og kostet bare 129,- eller noe sånn.
Men nå ble det kveld her. Har sittet og sett på gamle bilder innimellom. Ikke rart det tar fire timer å få postet et blogginnlegg da vettu. Har tross alt 20 000 bilder på mac-en. Og jeg er sur fordi den er treg..? Ja. I wonder why. . . . . . . . . .
Et bilde sier mer enn tusen ord, sies det. Så, here you go! Et blogginnlegg med flere bilder enn ord. I hvert fall nesten.
Kl. 07.30 – slumre.. Kl. 07.40 – slumre.. Kl. 07.50 – Opp og hopp, for så å løpe til jobb. Kan aldri få nok tid om morgenen. Eventuelt nok slumre-tid. Oh lord, så blondt håret mitt ser ut på bildet til høyre. Hjelpe meg.
Kl. 08.15 – On my way! Også den her brua da.. Bakke bro, gå å legg deg! It ain´t got nothing on you! Her er det vindfullt. Virkelig vindfullt.
Mellom klokken 09.00 – 15.30 engang. Den største jordbæra i manns sinne. Og litt avislesing da, det må til 🙂
Kl. 10.15 – Burn abstinensene begynner å melde seg.. Første arbeidsdag uten Burn på gudene vet hvor lenge. Ikke at jeg drikker så mye altså 😉
Neida. Ikke i det heletatt.
Kl. 16.00 – En handletur på Rema, som gjerne tar litt tid. Altså, hva annet har jeg å gjøre.. Har i hvert fall tid til å gå å lete etter unormalt store grønnsaker. En sopp på størrelse med hodet mitt, for eksempel. Og da jeg kom hjem – straka vegen i joggisen.Aaah, amen.
Mens matvarene.. De fikk stå i et par timer før jeg orket å reise på rompa mi.
Kl. 17.30 – Også da.. Dagens tøffeste valg. Hva skal jeg lage til middag?
Kl. 18.40 – Jeg endte opp med grønnsaksuppe. Alt fra bunnen av, og i det jeg skulle dæsje oppi bare bittelitt ekstra pepper, som jeg liker veldig godt, så var jeg lite observant i det jeg åpnet feil ende på krydderglasset, og dermed deiset cirka tre spiseskjeer pepper i suppa. Bare meg.. I tillegg kjørte jeg en hel chilli oppi, så det ble nokså sterkt, ja.
Kl. 19.00 – TV-kos, potetgull og litt mer TV-kos. Real Housewives, Girls og Fifty Shades of Grey. Må bare le litt. At den filmen har fått så ekstremt mye medieomtale, pepper (den óg), og hysteri rundt seg, det skjønner ikke jeg. Det var virkelig ingenting spesielt med den. På noen som helst måte, spør du meg.
Nå er klokken 22.40 og jeg er klar for senga. I morgen venter en ny dag. Muligens prikk lik som i dag 😉 Sa jo jeg skulle starte treninga denne uken, men den dørstokkmila er såååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååå jævlig lang.
For andre gang opplever jeg at Anders drar fra meg fra Kristiansund, istedenfor at jeg drar fra hjem og tilbake hit etter ei helg. Førstnevnte er mye verre, og jeg vet ikke hvorfor, men man føler seg liksom litt forlatt.
Kom hjem fra jobb for ikke lenge siden. Og det til en musestille leilighet, uten spor av Anders og den trivelige helga vi har hatt sammen. Kun meg, ensam och forlatt. Jeg hater å tilbringe søndager alene, det har jeg alltid gjort. I dag er intet unntak. Den siste uken har jeg faktisk hatt dager der jeg virkelig har kjent på ensomheten. Kanskje heller mer god gammeldags hjemlengsel! I dag er en av de dagene. Jeg har samme følelse som jeg kjente på for snart to måneder siden, da jeg først flyttet hit.
Det er rart altså.. Å ikke få møte verken venninner eller familie på mange mange dager, når man er vant med å ta seg en svipptur til den eller den andre når som helst. Jeg vil påstå at jeg er ganske sosial av meg, egentlig, og har mange gode venner fra både tidligere skolegang, jobber og fra barndommen. Her kjenner jeg fortsatt cirka ingen ennå. Bortsett fra kollegaer. Men alle har jo sitt eget liv, så klart. Sånn er det jo. Så på fritiden blir man fort sittende mutters alene. Det er ikke bare bare å bli kjent med folk når man ikke er student. Det er to vidt forskjellige ting. Som student har man mulighet til å møte masse folk fra andre steder og i akkurat samme sko som deg selv.
Akkurat nå er det er litt kjipt, men jeg vet det går fort over. Det er jo sikkert fordi jeg vet jeg ikke skal hjem før om enda to uker. I morgen er det en ny uke igjen, så det er bare å være positiv, se fremover og glede seg til hjemreise. På mellomtiden får jeg besøk av bestevenninna mi. Det blir koselig 🙂
Denne uka har jeg faktisk bestemt meg for å begynne å trene. Noe må jeg gjøre. Man kan ikke bli sittende inne uten folk rundt seg, hver eneste dag, 260 dager i året. Da ber man om å bli sær, viggo og feit i samme slengen. Det vil vi ikke ha noe av, jeg skal tross alt til Maldivene i sommer, så her må det jobbes med SK2015. Hehe.
Apropo sommerkroppen ja, jeg og Anders startet dagen med en deilig frokost, medfrokost-dessert 😉
Ferskpresset juice faktisk. Nydeligheten har jeg faktisk tilgjengelig hundre og femti meter fra her jeg bor 😀 Det er ikke feil.
Disse osterundstykkene var enda varme da Anders kom hjem med dem. Helge-frokost er virkelig undervurdert.
Vi har nettopp dratt oss opp av senga og jeg har sendt Anders på butikken for å kjøpe ferske rundstykker og ferskpresset juice (hvis han finner) som vi skal kose oss med til frokost. Det hele var litt komisk da jeg satt og sendte snapper til Anders om at jeg kjedet meg så voldsomt mye torsdag kveld. Jeg satt i sofaen og bare sturet i veggen. Var så kjedlig at jeg vurderte å legge meg klokken halv ni. Anders ringte meg og spurte om det var noe han kunne gjøre for at det ikke skulle være så kjedelig. Neei, sa jeg.. Vi snakket videre og plutselig så jeg en skikkelse utenfor døra mi, ikke så ofte det skjer bortsett fra når huseieren skal ordne noe ned her. Det tok sin tid før jeg forsto at det var Anders! Gjett om jeg ble glad! For en perfekt timing. Den beste overraskelsen på lenge 🙂
På fredag spiste vi lunsj ute og laget taco til gullrekka på kvelden. Tok det veldig rolig og slappet bare av her hjemme. I går derimot, da var det full rulle. Vi prøvde å oppleve så mye vi kunne av Møre på en eneste dag. Både jeg og Anders har ønsket å se Atlanterhavsveien, og det var virkelig verdt turen (som ikke er lang)! Det var jo storm i går da vi dro dit, og den vinden der.. Den blåste meg nesten over ende flere gange. Var livredd for a Anders skulle fly på sjøen da han gikk på kanten. Det var litt av et syn i hvert fall. Skikkelig fint!
Deretter gikk turen til Molde. Der endte vi opp på Amfi Roseby. Spiste lunsj på ei sjappe der og jeg fikk kjøpt meg nye sko. Win win 😉 Etterpå kjørte vi tilbake mot Atlanterhavsveien, men denne gangen via Bud. Herlighet, det er fint på Møre. Det skal de ha! Filmet masse også, så spørs om det blir en videosnutt i løpet av morgendagen. Atlanterhavsveien anbefales!
Nå blir det frokost her i stua før Anders drar og jeg fyker på jobb. Det blir trist 🙁 Vi får ikke sett hverandre på 14 dager nesten. Så lang tid har det aldri gått uten at vi har sett hverandre, noensinne.
Jeg husker før i tiden, da jeg var ti år. Da var det bare 17. mai, påskeaften og julaften som virkelig var storstas og verdt å markere. Jada, vi har 365 dager i året, men det betyr vel ikke at vi på død og liv må fylle alle og enhver av dem med markeringer for det ene og det andre.
Ja, for er det ikke Halloween eller Valentines Day, så er det “De kortes dag”, eller “HIV-dagen”, “Biff- og blowjobdagen”, “Den internasjonale dagen for nulltoleranse for kvinnelig skjønnslemlestelse”, “Internasjonal dag for funksjonshemmede”, “Verdensdagen for psykisk helse”, “Dagen for selvskading”, “Den internasjonale dagen for glede”, “Dagen for lykke”, “Verdens malariadag”, “Verdens radiodag”, “Internasjonal dag for skog”, “Rusdagen” og name it! Mangler egentlig bare dagen for “vi som synes det er mer enn nok med mors- og farsdag, 17. mai, julaften og påskaften”! Så lenge vi har fridagene i tillegg da, selvfølgelig 😉
Det er flott at det gis oppmerksomhet til disse tingene dagene er for, men skjer det noe ut av det da? Noen er jo litt vel viktigere enn andre, men “ta på pupper-dagen”, “Fistingdagen” og “onanidagen” for eksempel, de er jo bare utvilsomt funnet opp av en grabukk av en mann. Helt latterlig.. Og dumme som vi er, følger vi etter og faktisk lager noe ut av det. I alle dager.. I blant tenker jeg at det er vi journalister som har funnet opp markeringene fordi vi til tider har lite å skrive om. Neidaa.
Hadde det vært opp til meg ville jeg i hvert fall funnet opp “Den internasjonale Tikka Masala-dagen”. I tillegg kunne jeg tenkt meg “jenter som skal bli klødd på ryggen av kjæresten-hele dagen-dagen. Gjerne smæsh de to sammen.
Det verste av alt, ingen av de over her er oppspinn, bortsett fra mine to forslag da. Som faktisk er to jævlig bra ideer, for å påpeke det.
Starter herved Den internasjonale dagen for Tikka Masala nuuuh. Husk dette nå da, og skriv det opp i kalenderboka først som sist.
Det er ingen hemmelighet at reising er min lidenskap i livet. Dette til tross for at jeg har en vanvittig flyskrekk som ikke har latt seg temme de siste 15 årene. Likevel trosser jeg dette og setter meg på og et fly for å få flere opplevelser i bagasjen. Jeg elsker å oppleve nye steder og kulturer! Det er det beste som finnes.
Jeg har vært i 15 land, noen av dem gjentatte ganger, blant annet flere ganger i Thailand og Kroatia. Mange reiser resulterer i masse opplevelser, på godt og vondt. Og det er det dette innlegget skal handle om, mine verste reiseopplevelser! Det er ikke mange av dem, men noen få er verdt å dra frem 😉
Jeg starter med min tredje verste. I 2012 var jeg, Anders, Silje og Vidar i Italia på ferietur sammen. Vi leide oss feriehus omtrent en og en halv time med tog fra Roma by. Turen i seg selv var koselig! Masse god mat, godt selskap og italiensk kultur generelt var morsomt å oppleve. Vi dro inn til Roma to ganger, den ene på kveldstid, og den andre på dagtid, altså en heldag. Det er den sistnevnte opplevelsen som ligger på lista. For en dagstur i Roma i juli, anbefales IKKE. Vi visste det ville bli varmt, men så varmt? Det var helt grusomt! Jeg er jo vant med varme og klager så å si aldri, men herreGUD, det var ikke måte på hvor glohett sola brant huden. Det eneste jeg på død og liv ville se i Roa før vi vendte snuten hjem, var fontenene. Og hvis jeg har bestemt meg for noe, så har jeg virkelig bestemt meg også. Men.. Det endte med at jeg faktisk droppet det fordi kroppen ikke klarte å bevege seg lenger.
Den varmen er den verste jeg har opplevd noensinne.
Når det er sagt, anbefaler jeg virkelig byen Roma! Den er fantastisk vakker og det er ekstremt mye kult å se på der. Bare ikke dra i de varmeste sommermånedene 😉 Trust me.
Den dagen jeg og Anders var mest fyllesyk av alle i Filippinene, valgte jeg å dra på båttur alene. Anders var fyllessyk og ganske matforgiftet, men jeg hadde berget (enn så lenge), og den øya, Kalanggaman, hadde jeg sett meg ut som reisedesitnasjon mange måneder i forveien. Når jeg ser tilbake på det så var det ikke særlig verdt det.
Jeg hadde en sketchy følelse i det jeg gikk ut døra på hotellet, og ruslet ned mot sjøen. Været var grått, og i lufta lå det bittesmå regndråper. Jaja, tenkte jeg, det klarner vel opp underveis. La meg poengtere at, nei, det gjorde det altså ikke! Vi var vel omtrent ti turister om bord, og mannskapet besto av fem lokale menn. Etter to minutter på sjøen, slo været ordentlig om og det begynte å styrtregne. Man tar det som en selvfølge at det alltid er varmt i Asia selv om det regner, for på en båttur med sjøsprut i tryne og våte klær, så kan det bli temmelig bikkjekaldt.
Jeg hadde med meg en ekstra T-skjorte, det hjalp lite. Haha. Det var ikke så ille bølger, men det var likevel superkaldt og tåken lå meget tykk på sjøen. Kapteinen hadde selvfølgelig ingen navigasjon.. Turen som skulle ta en og en halv time til Kalanggaman, tok tre timer. Kapteinen kjørte seg bort. Da vi endelig ankom var jeg så kald at kroppen skalv ukontrollert, leppene var blå og tennene hakket som om noen hadde puttet på meg batteri. Kapteinen var snill og ga meg ekstraskjorta han hadde pakket med. Mitt skift var nemlig vått som havet allerede.
Øya var vakker, men det kom ingen solgløtt, ikke en eneste solstråle. Jeg frøs videre mens jeg gikk alene og utforsket øya. Jeg var selvfølgelig den eneste som var alene. Haha. Viggo på tur. Et sørafrikansk par inviterte meg til å sitte med dem inne i en av de åpne hyttene der, så det var jo koselig. De hadde med litersvis med øl, jeg var uruttis og hadde pakket med en colaboks og thats it. Jeg gikk litt rundt og tok bilder, og støtte dermed på kapteinen og crewet. De satt og shottet sherry. Timene gikk og alle rundt meg, inkludert kapteinen, begynte å bli temmelig dritings. Ikke minst den ene i crewet som var så innpåsliten at jeg hadde lyst til å svømme fra øya i håp om å drukne. Neida 🙂 Joda. Neida.
Ved avgang på tur hjem, snublet alle seg om bord i båten, og den laaaaange reisen tilbake startet. Jeg var både fyllesyk, sulten, iiiiskald og lei av at han iglete i crewet absolutt skulle snakke med meg konstant. Han lot meg ikke være i fred. I hans hodet skulle vi på karaokebaren når vi kom tilbake. Hooow about NO?
Været ble verre og vinden ble kraftigere. Regnet pisket i ansiktet og bølgene slo i båten så jeg seriøst begynte å tro at vi aldri kom til å gå i land igjen. Det gjorde vi, heldigvis. Da jeg satt føttene på land, hadde jeg vært på båttur i ti timer. TI TIMER med forfrosset kropp, fulle og innpåslitne folk, regn, bølger og ikke en solstråle. Jeg hadde mobilen med, men på grunn av at det var så vått om bord i båten, så sjekket jeg den aldri. På den sto det cirka 20 ubesvarte anrop fra Anders. Gjett om det var en som sto bekymret på stranda i det båten la til land. Haha! Han var sikkert like redd som meg. Det ble tidenes lengste dusj på hotellet, og da jeg fikk lagt meg i senga var kroppen så utslitt at jeg ikke klarte å snakke engang. I samme stund slo matforgiftningen inn for fullt og jeg gikk dårlig i til sammen ni dager av ferien.
Ellers vil jeg si at Filippinene er et fantastisk fint land! Spesielt Malapascua. Men for Guds skyld, vær sikker på at det ikke blåser opp til storm når du legger ut på båttur med fulle folk..
Vi har vært i Thailand to ganger, og begge gangene har vi lagt inn to-tre dager i Bangkok før reisen går til paradisstrender og avslapping. Bangkok er en utrolig kul by med knall shopping! Vår første tur til Thailand var i 2011, og da valgte vi å dra til Krabi, 81 mil lenger sør enn Bangkok. På grunn av flyskrekken min, så var innenlandsfly totalt uaktuelt. For jada, denne jenta hadde gjort researchen sin, fly datt ned i hytt og gevær i Thailand årene før. Alternativet ble da buss, men ut i fra masse research på forhånd, så det veldig greit ut ettersom vi kunne ta nattbussen.
Vi tok taxi til en falleferdig og greit utslitt busstasjon med cirka 10 000 andre passasjerer. To av de reisende der var hvite, guess who..? Det var kun vi og et hav av lokale thaier der. Det gjorde ingenting, men det er den eneste gangen jeg har følt meg litt utrygg i Thailand og kjent uvennlige blikk på kroppen. Det var litt snålt, men vi var årvåkne og passet godt på bagasjen vår. Ikke meningen å høres dømmende ut, men hadde du vært der selv, så hadde du skjønt det.
Det største problemet var at ingenting (!) av skilter sto på engelsk, alt sto på thai. Dessuten var det ingen som snakket engelsk. Ingen! Så der trippet vi rundt som et par høner uten å vite noe som helst om hvor vi skulle og hvilken buss som skulle hvor. Det var sikkert minst 150 busser med avgang på stasjonen.
Vi satte oss ned for å ta en matbit, og etter hvert gikk jeg ut fra sjappa for å se på noen smykker i en bod. Det kom en thaimann og snakket med meg, jeg opplevde det hele som ubehagelig så jeg smatt tilbake til restaurantsjappa der Anders var. Etter litt tid gikk vi på oppholdsplassen sammen med tusenvis av andre passasjerer på reisefot. Da Anders kom tilbake etter å ha vært på do, fortalte han at en mann hadde kommet bort og snakket med han. Han spurte hvor Anders kom fra, hva han jobbet med og hvor han skulle. Anders, som sikkert har en fantasidrøm om dette (haha), sa han jobbet som baker i Finland og at han var på tur til Krabi. Hahaha. OoÅkei.
Minutter etter la jeg merke til at mannen som snakket med meg utenfor restaranten, stirret intenst på oss, og gjemte seg delvis bak en avis. Vi fant raskt ut at samme mann var han som kom bort til Anders. Det var denne mannen som nå fulgte nøye med oss. Jeg så meg rundt, og forsto raskt at mannen nikket og hadde øyekontakt med flere andre som var spredt rundt oss.
Jeg begynte å bli skikkelig nervøs, og tenkte jeg sikkert holdt på å bli gal eller noe. At jeg innbilte meg hele opplegget. På en eller annen måte , gudene vet hvordan, fant vi en buss som vi trodde gikk til Krabi, men vi fikk aldri et endelig svar på hvor bussen gikk. Vi snakker forferdelig dårlig engelsk akkurat der altså! De vi spurte skjønte ikke hva vi sa, og det de sa skjønte ikke vi. Totalt kaos. Mannen som fulgte med oss forsvant. Jeg følte meg ti kilo lettere og ble endelig litt tryggere.
Vi hoppet på bussen, krysset fingrene for at vi var på riktig buss, og lente oss tilbake der vi skulle sitte i de tolv kommende timene. Vi var tynnkledde fordi det var 35 grader ute, men på bussen var det 14-15 grader. Vi fikk utdelt to pledd men det hjalp lite. Det var iskaldt inne på bussen.
Ut på motorveien bars det, og jeg forsto raskt at natta ville bli søvnløs. Sjåføren kjørte ekstremt fort, og kjørte forbi absolutt alle (!!) som ble liggende foran. Jeg har virkelig respekt for trafikken, og satt med hjerte i halsen cirka hele veien. Hjertet mitt holdt også på å hoppe ut av brystet mitt da jeg for første gang ordentlig snudde meg og så bak i bussen, for tipp hvem som satt der da..! Joda, det var den pratsomme mannen vi hadde vært i kontakt med. Herre min gud.. Jeg ble seriøst REDD. Holdt på å pisse på meg faktisk. Bagasjen var jo også usikret på bussen, hvem som helst kunne tatt koffertene når de hoppet av bussen, for det var nok av stopp underveis.
Uansett. Morgenen kom snikende, og naturen rundt oss tilsa ingenting om vi var, bortsett fra at vi var på landsbygda. Etter åtte timer stoppet bussen på siste holdeplass. Bussjåføren hadde da kjørt inn ikke mer enn fire timer. En busstur som skulle tatt tolv timer, brukte vi åtte timer på. Det sier litt om hvor fort bussen kjørte. Til vår store overraskelse hadde vi faktisk klart å komme oss til Krabi. Et under spør du meg! Haha. Bagasjen var også med helt frem. Den pratsomme mannen gikk av i Krabi han også. Han ble hentet i en pickup og siden har vi ikke sett han.
Det var et av mine jævligste reisedøgn må jeg ærlig innrømme. Det var så ille en periode på buss-stasjonen at jeg, som virkelig hater fly, vurderte å hoppe på ett istedenfor å tilbringe mer tid der vi var.
Tipper mange har verre reiseopplevelser enn meg, så shoot! 😀
For en dag. Har følt meg bakrus fra jeg våknet klokken 03.00 og helt frem til nå. Mangel på søvn er undervurdert og det føles rett og slett ut som om man er fyllesyk til tider. Jeg har jo morgenvaktuke, men våknet likevel litt vel tidlig i natt i frykt for å sovne av. Skulle opp 05.15, men presist 03.00 åpnet jeg øynene og var lys våken. Fikk ikke sove særlig mye igjen etter det, og tja, dagen har vært deretter. Gjorde meg selv i litt bedre “form” med en tur på kjøpesenteret. Jada, shopping hjelper ikke bare på humøret, men også på formen.. Og jeg heter Oddlaug. Pinocchionesa vokser. Formen var minst like sjaber da jeg vaglet meg hjem, skal jeg være ærlig.
Men herregud! Noe koselig må jeg gjøre i mitt ensomme selskap. Skulle ikke ha noe annet enn en plante til blomsterkrukka mi, men det blir jo aldri sånn. Endte opp med et helt antrekk jeg. Og en plante. Som jeg forsikret meg om overlevde nesten uansett hva, til og med hvis du er hjernedød og ikke eier sans for grønne ting.
Steinvasket bukse fra Only. Skjorte, skinnhansker, neglelakk og sko fra H&M.
Veldig fin farge på denne. Den heter «Almost there» og er superenkel å legge. Tørker fort gjør den også. Her med tre lag.
Nå er jeg straks klar for (nei.. Er ikke det) å legge meg og gjøre meg klar for en ny tidligvakt med oppstart 06.00 i morgen. Jeg synes alltid tirsdager er den verste dagen i uka. Jeg er trøtt på mandager også, men på tirsdager er jeg typ zoombie. Men det er utrolig hva kroppen venner seg til av rutiner.
Denne uken har jeg forresten fått til et middagsbudsjett på mindre enn 250 kroner, uten helga da. Det er en annen sak 😉
Mandag: Taco Tirsdag: Taco Onsdag: Svinewok med kinesiske grønnsaker og woksaus Torsdag: Tikka Masala Fredag: Tikka Masala (hvis det er igjen noe da, jeg glefser gjerne i meg hele pakken når jeg først er i gang..)
Jeg er håpløs på middag når jeg er i Kristiansund, men hey! Jeg lager i hvert fall mat da, ikke verst bare det. Man blir utrolig mye flinkere på å spise restemat når man bor alene, trust me. Først og fremst fordi det er så JÆVLIG kjedlig å lage middag til seg selv hver dag. HAT. Visste du forresten at vi nordmenn kaster over 230 000 tonn mat i året?! Hva jeg ikke kan?
Jada, så jeg er miljøvennlig og prøver å spare naturen for søppel. Eller bare sparer penger til Maldivenetur.
Men nå blir det en episode Girls før lyset slukkes og jeg tar natt (klokken ni..). #Gammelkjærringlivet
For engangs skyld har jeg faktisk klart å skjule noe for søstersen med pokerfjes. Muligens fordi jeg ikke har sett henne så ofte, vi har kun snakket i telefonen sammen, Likevel, vi klarte å overraske henne i går med en aldri så liten baby shower hjemme hos meg. På forhånd avtalte jeg en shoppingrunde for å blant annet kjøpe bursdagsgave til pappa. Hun gikk fem på.
Hun har egentlig hatt baby shower med venninne sine, men verken jeg eller Linda hadde mulighet til å bli med, så vi laget lik så greit en egen shower med søstrene og søskanbarna 🙂 Det var veldig trivelig og altfor mye (..) god mat, som alltid! Jeg har spist mat for en uke denne helga. Haha. Drar alltid stappmett hjem fra Trondheim, og med et ekstra tilskudd på dobbelthaka. I hvert fall føles det sånn.
Alt fra nøtter til sjokolade, nachos, kyllingsalat, pizzasnurrer og frukt. NAM.
I skrivende stund er jeg på tur tilbake til Kristiansund. Nå er det hele tre uker før jeg skal hjem igjen. Triste greier! Heldigvis kommer Anders på besøk neste helg, og Lene helga etter der 🙂 Så det blir kjempekoselig, selv om jeg kommer til å savne ihjel kattene mine 🙁 Anders får i oppgave å snappe og sende bilder av dyrene de kommende ukene. Det hjelper faktisk litt.
Denne uka har jeg morgenvakt-uke, det tror jeg blir ufattelig hardt. Uææh, burde hatt helg etter helga. Den har nemlig gått i ett. Sånn skikkelig. Jeg hadde en halvtimes “dødtid” i går ettermiddag da alle dro hjem etter baby showeren og Anders spilte kamp. Ellers har det gått slag i slag. Jeg har i hvert fall rukket over mange herlige mennesker på kort tid. Tre venninner, to søstre, tre søskenbarn, katter og kjæreste. Huhhh, det er det som er litt stress med ukependling, man skal virkelig organisere tid til alle sammen på to knappe dager.
