Det er faktisk bare to og en halv uke siden vi kom hjem fra Maldivene. Likevel føles det som en evighet. Alle utvendige spor av turen, da mener jeg min ikkeeksisterende brunfarge, er visket bort for lengst. Faktisk allerede da vi landet på Værnes var brunfargen borte. Det skjer hver gang. Hvorfor er det sånn? Heldigvis lever vi godt på minnene, de forsvinner i hvert fall ikke med det første 🙂

Her hjemme har høsten gjort sitt innrykk for fullt. Det er overraskende fine temperaturer, litt sol, litt regn, og fargerike trær begynner og dukke opp. Jeg har en greie for høsten. Synes det er en utrolig fin årstid, på alle måter. Høstmoten, ikke minst! Store strikkagensere, rutete skjorter, sennepsgult og vinrødt, fine skinnsko, and so on. Problemet i år er at det er særdeles lite lekre klesplagg å finne på mammaavdelingen. 

Jaa… There it is. Jeg er gravid! Og ikke bare litt heller, men snart seks måneder på vei 🙂 Helt utrolig hvor fort tiden plutselig går. De første tre månedene gikk i å omtrent telle timer. Sååå tregt. Nå derimot, suser den avgårde litt vel raskt, synes jeg. Ganske komisk å se tilbake i arkivet før det ble bloggestopp for alvor i mai her inne. En av de siste innleggene mine var at jeg lå daukvalm og skjelvende på baderomsgulvet etter trening. You do the math. Lite visste jeg om at det ikke bare var dehydrering som forårsaket den reaksjonen etter trening. Så, som dere kanskje skjønner. Imellom da og nå har det vært uhorvelig mye tenking, glede, bekymringer, lykke og skremsel. Ikke minst, mye kvalme. Hehe. Nå gleder vi oss ihjel til å bli foreldre <3 Det blir virkelig stas.

Det er litt vanskelig i ettertid å legge ut i det vide og brede om hva som har skjedd, og hva jeg har bedrevet tiden min med de siste fire månedene mens jeg ikke har rørt bloggen. Det er jo egentlig da jeg burde blogget, for så vidt. For å dele alle tankene en gravid bærer på. Det er sannelig ikke fint lite skal jeg si dere! Fy søren… Men for oss har det ikke vært om å gjøre å rope ut at vi skal ha barn. Vi har kost oss med “hemmeligheten” sammen med våre aller nærmeste i lang tid før vi valgte å “offentliggjøre” det. 

Magen er ikke superstor ennå, men stor nok til at jeg ikke kan bruke mine vanlige bukser eller gensere. Jeg har kommet til et punkt der jeg ikke har noe å ha på meg, og denne gangen mener jeg det. Jeg er jo av den heldige sorten med naturlig flat mage, og har derfor halve klesskapet fullt av korte gensere. Absolutt ingen av disse kan brukes lenger. De fleste mammabuksene har nemlig stoff langt opp til BH-en. Så nå har jeg TO bukser og et par gensere jeg kan bruke. 

 

 
Babykulen <3

 

Hvis noen har tips til fine mammabukser, så rop ut. Heldigvis er jeg såpass lita ennå at jeg kan kjøpe vanlige topper og gensere med litt lengde, uten at det ser helt på bærtur ut. Kjøpte nylig en utrolig fin bluse fra H&M med litt shine i. Og finner man ikke klær, så er det da alltids litt accessories som kan kjøpes. Fått litt dilla på bittesmå, korte smykker. Er litt lei av alt massivt. Det enkle er ofte det beste.

 

 

 Nå skal jeg straks gå i gang med middagslaginga. I dag blir det kyllingsalat med verdens beste karridressing. Jeg har nemlig vært superheldig og fått tilsendt oppskriften fra en stor produsent som lager den beste karridressingen til salat:)

 

Vel, her har mye skjedd. Så mye at bloggen har blitt totalt avglemt de siste månedene. I skrivende stund sitter jeg, for første gang på nesten én måned, hjemme i sofaen i Trondheim og bare nyter total stillhet klokken 07.30 en søndag morgen. Det er rart å tenke på at vi for ett og et halvt døgn siden satt på en fantastisk fin strand omringet av azurblått hav, 30 deilige vamegrader og en mocktail i hånda. Maldivene var perfekt! Akkurat som jeg hadde drømt om. Et postkortbilde-land med utallige, nydelige små øyer duppende i det Indiske hav. 

Å dra tilbake dit er langt ifra utenkelig, det er vi enige om. Vi har med oss fantastiske, fine minner og opplevelser i bagasjen hjem. Vi har snorklet med massevis av skilpadder, mantaray, stingrays, eagleray, ulike typer haier. Vi har ligget i overvannsvilla, sittet i jacuzzien der i solnedgang med utsikt mot havet, som yret av om lag 50 lekende delfiner. Vi har ikke gjort mye annet enn å slappe av, ligge på stranden, snorkle, og spise god mat, sånn egentlig. Likevel har jeg ikke kjedet meg en eneste gang. Synet av de utallige blåfargene i havet har holdt meg underholdt i tre uker. Det er ikke engang tull. Aldri før har jeg sagt “herregud” flere ganger på en ferietur. Både høyt og inni meg. Med snorkelen i munnen eller i solsenga på stranden. Det er SÅ vakkert at “herregud” og et rist på hodet var alt jeg til tider klarte å lire ut av meg. Og det typ hvert femte minutt i tre uker. Postkortbilder fra Maldivene trenger i hvert fall ikke photoshopping, det er sikkert og visst 🙂

Vi kommer til å leve lenge på minnene. Heldigvis har vi tatt massevis av bilder som vi kan kose oss med i lang tid fremover 🙂

 Legger med et par av dem her. Og nei, de er ikke redigerte 🙂 Bare så synd at bildene ikke viser den syke kontrasten på blåfargene i havet. For det var utrolig nok til og med vakrere der enn bildene viser. Går det an? 🙂

 

Bucketlist – Maldives ((Check check))

 

Dette er fra resortøya vi bodde på, Veligandu Island. Her er vi på vei til lunsj fra vannvillaen vår 🙂

Denne hengekøya altså… <3 Stått på bucketlista mi i lang tid. Np er det bare å krysse den av 😉

Veligandu Island Resort. Upåklagelig vakkert. Og med drøssevis av stork 🙂

Vi tok et kjapt besøk på en sandbank like utenfor lokaløya Maafushi som vi bodde på. Som dere ser, været ble litt heftig. 

En forlatt øy 15 minutters båttur fra Maafushi. Picnic Island. Øya og resortet ble totalskadd under tsunamien. Det ble aldri igjen gjenoppbygd, og ble dermed forlatt. 

Vi besøkte et femstjerners resort som heter Adaaran Vadoo, veldig nært Male. Krystallklart vann og veldig veldig vakkert.

Blått hav. Hvit strand. Blir aldri lei 🙂

Anantara Dhigu er verdt et besøk! Fortryllende vakkert, men ganske smådyrt også..

Veligandu Island Resort. 

 

Like ved stranden her observerte vi babyhaier, større haier og babystingrays, hver eneste dag 🙂 

Take a swing!

Veligandu og utsikt mot “Owners Island” til høyre. Denne øya var perfekt i våre øyne. All Inclusive var heller ikke feil.

Dette synet møtte oss de dagene vi sto opp i vannvillaen vår. Så fint at jeg fikk tårer i øynene. Helt sant. 

Startet første dagen med ordentlig fruktchampagne levert på døra og et bad i dette krystallklare havet. 

 

 

Jeg kommer sikkert til å legge ut et par innlegg om både turen generelt, hvordan det var å bo på en lokaløy, hva det var å se i Male (hovedstaden), hva vi gjorde og øyene vi besøkte, og hvordan vi opplevde uka på Veligandu (resortøy).  

 

 

#Maldivene #Veligandu #Maafushi #Reise