Det er faktisk bare to og en halv uke siden vi kom hjem fra Maldivene. Likevel føles det som en evighet. Alle utvendige spor av turen, da mener jeg min ikkeeksisterende brunfarge, er visket bort for lengst. Faktisk allerede da vi landet på Værnes var brunfargen borte. Det skjer hver gang. Hvorfor er det sånn? Heldigvis lever vi godt på minnene, de forsvinner i hvert fall ikke med det første 🙂

Her hjemme har høsten gjort sitt innrykk for fullt. Det er overraskende fine temperaturer, litt sol, litt regn, og fargerike trær begynner og dukke opp. Jeg har en greie for høsten. Synes det er en utrolig fin årstid, på alle måter. Høstmoten, ikke minst! Store strikkagensere, rutete skjorter, sennepsgult og vinrødt, fine skinnsko, and so on. Problemet i år er at det er særdeles lite lekre klesplagg å finne på mammaavdelingen. 

Jaa… There it is. Jeg er gravid! Og ikke bare litt heller, men snart seks måneder på vei 🙂 Helt utrolig hvor fort tiden plutselig går. De første tre månedene gikk i å omtrent telle timer. Sååå tregt. Nå derimot, suser den avgårde litt vel raskt, synes jeg. Ganske komisk å se tilbake i arkivet før det ble bloggestopp for alvor i mai her inne. En av de siste innleggene mine var at jeg lå daukvalm og skjelvende på baderomsgulvet etter trening. You do the math. Lite visste jeg om at det ikke bare var dehydrering som forårsaket den reaksjonen etter trening. Så, som dere kanskje skjønner. Imellom da og nå har det vært uhorvelig mye tenking, glede, bekymringer, lykke og skremsel. Ikke minst, mye kvalme. Hehe. Nå gleder vi oss ihjel til å bli foreldre <3 Det blir virkelig stas.

Det er litt vanskelig i ettertid å legge ut i det vide og brede om hva som har skjedd, og hva jeg har bedrevet tiden min med de siste fire månedene mens jeg ikke har rørt bloggen. Det er jo egentlig da jeg burde blogget, for så vidt. For å dele alle tankene en gravid bærer på. Det er sannelig ikke fint lite skal jeg si dere! Fy søren… Men for oss har det ikke vært om å gjøre å rope ut at vi skal ha barn. Vi har kost oss med “hemmeligheten” sammen med våre aller nærmeste i lang tid før vi valgte å “offentliggjøre” det. 

Magen er ikke superstor ennå, men stor nok til at jeg ikke kan bruke mine vanlige bukser eller gensere. Jeg har kommet til et punkt der jeg ikke har noe å ha på meg, og denne gangen mener jeg det. Jeg er jo av den heldige sorten med naturlig flat mage, og har derfor halve klesskapet fullt av korte gensere. Absolutt ingen av disse kan brukes lenger. De fleste mammabuksene har nemlig stoff langt opp til BH-en. Så nå har jeg TO bukser og et par gensere jeg kan bruke. 

 
Babykulen <3

Hvis noen har tips til fine mammabukser, så rop ut. Heldigvis er jeg såpass lita ennå at jeg kan kjøpe vanlige topper og gensere med litt lengde, uten at det ser helt på bærtur ut. Kjøpte nylig en utrolig fin bluse fra H&M med litt shine i. Og finner man ikke klær, så er det da alltids litt accessories som kan kjøpes. Fått litt dilla på bittesmå, korte smykker. Er litt lei av alt massivt. Det enkle er ofte det beste.

 Nå skal jeg straks gå i gang med middagslaginga. I dag blir det kyllingsalat med verdens beste karridressing. Jeg har nemlig vært superheldig og fått tilsendt oppskriften fra en stor produsent som lager den beste karridressingen til salat:)