Det lille krapylet i magen er visstnok ei lita jente 🙂 Og gjett om vi gleder oss mer og mer til å møte henne. Det skal bli noe det. En liten mini me. Endelig litt mer girl power i hus, per i dag er det jo meg, Anders og to mannekatter. Hahha. Kastererte, vel og merke, men. Vi var lenge bombesikker (vet ikke hvorfor) på at det ville bli en gutt. Vi kom faktisk så langt i planleggingen at vi fant ut hva babyen skulle hete. Selv om de fleste rundt meg tippet jente, ble jeg superoverrasket da vi på ordinær ultralyd for andre gang fikk konstatert at lillebeistet ikke var en HAN, men en HUN. Enn det. Ei lita jente! <3
Vi har snakket mye om hvordan vi tror hun kommer til å bli. Verst tenkelig er hvis hun får utålmodigheten og staheten min, og rastløsheten til Anders. Haha. Det hadde gjort seg.
Nå er det bare å begive seg ut på en ny navnerunde for å bli enig i hva hun skal hete. Altså… Det er SÅ vanskelig å finne et navn. Hun skal tross alt hete det hele livet, både som baby og som gammel. Jeg tenker i hvert fall mye på at jenta skal en dag søke jobb, og da vil jeg ikke at hun skal hete noe überspesielt vi bare har funnet opp for å skille seg ut, og heller ikke et sukkersøtt klissklassnavn. Hørte en dag her om ei jente som kalte babyen sin Princess til fornavn! OMG! Som sagt, man må tross alt tenke på alle fasene ungen skal gjennom i livet, og at man faktisk kan dømmes ut ifra navnet. Ja, i hvert fall til en viss grad.
Vi har flere navn på lista vi begge liker, men å bestemme seg.. Det er et kapittel for seg selv 🙂
Over til noe annet. På lørdag skal jeg og bestevenninna mi på spa 🙂 Gleder meg så vanvittig mye! Kunne ikke funnet et bedre tidspunkt å ta det på. Min stakkars kropp trenger litt særpleie nå. I tillegg til å sitte i boblebad og badstuer, skal vi selvfølgelig ha behandlinger. For min del blir det gravidmassasje og en leggmaske.
La denne uka gå fort 😀
Prøvde meg på God morgen Norge-fletta en dag her forresten. Tror jeg trenger litt mer øving, men fletta i seg selv er veldig fin og enkel og lage.
Google den!
Nå blir det kjøttkake her til middags. Er så matlei at jeg kunne tenkt meg å levd på luft og kjærlighet for tiden… Tror det er formen som gjør det. Bah.
I sommer hadde vi en ubehagelig og trist opplevelse med katten vår Charlie, som vi har hatt i over tre år nå. I oktober i fjor fikk han påvist kraftig bilyd på hjertet (Les innlegget HER), men vi valgte der og da og ikke utrede “hvor i løypa” han var. Vi ønsket å ta en større utredning om mellom et halvt års til et års tid. Det vi fikk beskjed om var at bilyden var et forstadige til hjertesvikt, og allerede åtte måneder etter kom de første tegnene på svikt.. Altså i sommer.
Det var en varm sommerdag like etter vi hadde flyttet fra Hommelvik. Anders kom hjem fra jobb og påpekte at Charlie pustet veldig fort. Jeg hadde helt ærlig ikke lagt merke til det engang. Det var tross alt varmt ute, og jeg har aldri før tenkt over pusten til en katt, før da. Han hadde rundt 60-70 i pustefrekvens (per min), det vanlige er mellom 20 og 30… Vi ringte vakta og fikk ordnet time hos en dyreklinikk samme dag, og det viste seg at han hadde både vann i lungene, i hjertesekken rundt hjertet, og et forstørret hjerte. Han ble værende igjen i over syv timer på dyreklinikken hvor han ble plassert i et oksygenbur. Der ble det også tatt alt mulig av blodprøver, røntgen, ultralyd av hjertet osv. Alt uten bedøvelse (noe de vanligvis bruker), fordi Charlie var i for dårlig form at risikoen for å aldri våkne opp igjen, var stor. Han var rett og slett i så dårlig form at dyrlegen antydet avliving. Å se katten din i så dårlig form, og samtidig få en slags anbefaling fra dyrlegen om at det kanskje er best å avlive han… Det var forferdelig tøft! Uansett hvilket valg vi tok, ville jeg bli preget av dårlig samvittighet. Jeg ville jo ikke at den stakkars hårdotten vår skulle lide bare fordi VI fremdeles ville ha han i live.
Her er to bilder fra dagen alle utredningene ble tatt. Han gikk med veneflon i foten i ett døgn slik at han slapp å sette ny (uten bedøvelse) hvis formen ble forverret dagen etter. Det andre bildet er fra da vi kom og hentet han første dag. Da var han i et oksygenbur. HerreGUD. Gjett om jeg var på gråten av å se han så sjaber inne i et sånn bur.
Vi tok han med hjem og han roet seg litt etter en dag med usedvanlig mye stress. Som sagt, alle undersøkelser ble gjort uten bedøvelse. Stress er faktisk noe av det som kan forverre hjertesvikten også. Jeg tenkte med engang at flyttinga fra Hommelvik var det som utløste det hele… Dagen etter ble det nok en tur til dyrlegen. Pusten var dårlig, ny ultralyd av hjertet ble tatt, og inni oksygenburet nok engang.
Vi bestemte oss raskt for at vi virkelig ønsket å prøve med medisiner før vi eventuelt tok et valg om avliving.
Nå har det gått nesten fire måneder siden hjertesvikten startet, og Charlie har hatt veldig bra perioder, og litt dårligere perioder. Ja, det har kostet (fikk aldri ordnet forsikring på han før han ble syk), og det har vært en litt annerledes hverdag for meg og Anders nå som vi har måttet gi han medisin tre ganger om dagen, men vi er SÅ glade for at vi ikke ga han opp. Uansett hvor egoistisk det høres ut. Charlie er jo seg selv fremdeles, men er så klart svekket når det kommer til mosjonsnivået. Pusten hans er fremdeles raskere enn det vanlige, men langt ifra 70 i pustefrekvens som det var da vi tok han med til dyrlegen første gang. Han er like kosete, snill og til tider leker og jakter han 🙂 Charlie er også ute minst ti ganger om dagen, så han har da litt ork, kan man si 🙂
I går var vi på kontroll hos en annen dyreklinikk. Jeg var nemlig livredd for at de på den forrige klinikken igjen ville anbefale avliving, så vi dro til en annen klinikk for å høre en annen dyrleges mening/utredning. Røngten og ultralyd ble nok engang tatt uten bedøvelse, men denne gangen med meg til stede. Væsken i lungene var så å si borte, men væsken rundt hjerteposen er der fremdeles. Likevel synes hun at Charlie så pigg ut. Jeg har i disse fire månedene vært utrolig redd for at han skal “drukne” i vannet han har hatt i lungene, og nesten HVER morgen jeg har stått opp har jeg vært oppriktig bekymret for å finne han død på grunn av det. Men dyrlegen beroliget meg veldig med at det skal MYE til, og at hans lunger er godt tappet for væske nå. DET er bra! Væsken rundt hjertesekken får vi mest trolig ikke gjort noe med, dessverre. Dessuten har hjerteveggene blitt veldig fortykket fordi hjertet har jobbet så hardt som det har, sikkert hele livet hans. Likevel skal vi prøve å øke dosen med vanndrivende medisin for å se om det funker., og ny kontroll er allerede satt opp til neste uke.
Han fikk masse skryt fordi han var så velvillig og snill hele veien. Så her lå han da, på røntgenbenken og slappet av uten å måtte holdes fast;)
Nå får vi bare krysse fingrene for at han ikke blir dårligere, i hvert fall ikke helt ennå. Dyrlegen sa nemlig at han kan leve et fint liv med medisiner og i den tilstanden han er i nå. Hver dag ekstra vi får med han er i hvert fall noe jeg setter stor pris på. Han er virkelig en spesiell og fantastisk snill katt som jeg håper å få gleden av å være sammen med ennå litt til <3
Jeg har flere bilder av Charlie på mac-en enn av Anders 😉 Det sier litt.
Å gro frem et liv i magen har ikke bare vært lykke og glede. Gravidsymptomer er veldig forskjellig fra kvinne til kvinne, så jeg snakker selvfølgelig bare for meg selv i dette innlegget. Folk flest har hørt om svangerskapskvalme i forbindelse med den voksende magen, men believe me. Det er (mye) mer å føye inn i lista over graviditetssymptomer. Her er det jeg faktisk ikke så komme i forbindelse med en graviditet… I det heletatt.
* Sure oppstøt og økt spyttproduksjon – Åjada. Jo mer livmora vokser, jo lengre opp blir mageinnholdet presset. Dette, i tillegg til slappere muskulatur fører til sure oppstøt. Gulping, for å si det rett ut. Maten bare siver opp halsen til enhver tid, men mest på kveldstid, og gjerne etter at hodet har truffet puta. Det lønner seg derfor å aldri spise seg stappmett. Noe jeg gjør, HVER dag. Og som om det ikke er nok, økt spyttproduksjon er igjen en bivirkning av de sure oppstøtene. Så i tillegg til å gulpe til alle døgnets tider, sliter jeg generelt med å holde spyttet nede. Mmm, deilig! Takk Gud for tablettene Novaluzid. De går ned på høykant.
* Energiløs – Mellom uke 8 og 14 slet jeg voldsomt med kvalme. Formen var generelt uggen, og noe av det verste i forbindelse med det, var rett og slett at energien var totalt fraværende. Jeg sov minst to dupper hver dag, og jeg klarte søren ikke å gjøre noe før jeg ble dø´sliten. Dette var skikkelig snålt. For første gang følte jeg at jeg ikke hadde styring over egen kropp. Vanligvis er man gjerne sliten etter å ha gått en mil eller tuslet rundt i byen en hel dag. Men i dette tilfellet kunne jeg være borte på besøk i en time for så å være så utslitt etterpå at jeg bare ble liggende på sofaen resten av dagen og kvelden.
* Blodtrykksfall – Dette har heldigvis bare skjedd én gang, ennå. Jeg og søstersen var å handlet, og mens jeg sto i kassen og ventet på å få betale, begynte jeg å rå-svette, og kvalmen og svimmelheten slo meg hardt i magen ut av det blå. På fem sekunder hadde svarte prikker dekket hele synsfeltet mitt, og hørselen ble helt fraværende. Der sto jeg i kassen da, kvalm og dynnvåt av svette, uten å se og høre. Heldigvis var søstersen med meg, så jeg lente meg på henne til et hjørne der jeg måtte sette meg rett ned på gulvet. Det var en skikkelig ekkel opplevelse. Snakket med legen min om dette, og hun har gitt meg totalt forbud mot å stå i køa når julegaveshopping er i gang. Det fremprovoseres gjerne av å stå i ro, eller noe sånn. Så sorry Anders. Køa får du ta i år 😉
* Boobs – Nei, jeg har ikke tatt silikon. Haha. For første gang i mitt liv har jeg pupper. Jeg hadde på forhånd hørt at de kom til å vokse, men hallo i luken, da.. Ikke SÅ mye!? Nesten litt komisk og flaut, for det bilr ofte påpekt av kjentfolk. Må jo bare le, det er jo så uvant. Det var grusomme smerter mens det sto på som verst, og på et tidspunkt hadde jeg ikke en eneste BH som passet. Det har svidd i pengeboka. Ikke bare bare å gå på HM å finne riktig størrelse ettersom jeg er ganske smal. Change og et veldig hjelpsomt søskenbarn som jobber der har vært redningen. Nå har jeg investert i fem nye BH-er. Spørsmålet er dessverre hvor lenge de varer… Det sies nemlig at vokseprosessen langt ifra er over. Hjelp……..
* Rødvinen – Jeg trodde ærlig talt at jeg kom til å savne det å ta et glass rødvin til helga, men neida. Det har gått usedvanlig fint! Så klart, hvis det er riktig setting så kan jeg savne å ta et glass, men nei. Ikke et stort savn her i gården! Jeg tenker mer på salami enn rødvin. Og jeg er egentlig ikke engang glad i salami. Så, denne jenta overlever alkoholnekten;)
* Brus- og energidrikkbegrensning – Jeg har jo så å si levd på Burn siden januar, og graviditeten var et greit spark i rumpa for å bli kvitt avhengigheten. Jeg sluttet å drikke energidrikker på dagen jeg fant ut at jeg var gravid. I ettertid har jeg selvfølgelig googlet om det faktisk er greit med slike drikker mens man er gravid. “Fasiten” sier at du helst ikke skal drikke energidrikker (Burn, RedBull osv), og at koffeininntaket generelt må begrenses. Det vil si inntaket av cola og zero, som jeg har vært litt for glad i å drikke tidligere. Et høyt koffeininntak kan nemlig skade fosteret. Må jo innrømme at jeg fremdeles drikker en sukkerfri RedBull en gang i blant, kanskje én gang i mnd, men at jeg da passer på å ikke drikke noe annen koffein den dagen. Og brus, ja, det drikker jeg. Men jeg drikker sjeldent mye mer enn en halvliter hver dag. Dessuten har jeg gått fra flaske til boks for å automatisk senke antall milliliter jeg får i meg 🙂
* Tett i nesa – Jeg forsto ikke hvorfor jeg plutselig ble så tett i nesa, konstant for seks måneder siden. På kveldstid var den så tett at jeg slet med å sove. Rettere sagt, pipelyder fra nesa gjorde meg stein hakke gal. Jeg var hverken snørrete eller forskjøla, bare tett. Jeg forsto ikke før senere at dette faktisk skyldtes graviditeten. Det sies at hver tredje gravide kvinne sliter med tett nese. Dette kommer av at hormonene gjør at slimhinnene i nesa hovner opp. Om jeg er tett ennå? Jepps. Har tidvis sovet med bordvifte på soverommet for å dempe pipelydene jeg forbanner meg over. Haha! Men det er faktisk et litt slitsomt symptom..
* Nysing – Dette er verdt å nevne fordi jeg vil advare andre. Er du gravid og skal nyse, krøll deg sammen i fosterstilling før nysen kommer! Jeg har flere ganger gått på den smellen å nyse uten å gjøre dette, og FY F… Det er så sinnsykt vondt! Føles ut som om hele magen revner. Fikk helt sjokk de første gangene, men takket være google, fant jeg ut at det hjalp å krøke seg litt sammen. Smertene kommer nemlig av at leddbåndene som “støtter opp” livmoren, strekkes og vokser. Ved nysing kjennes det, for å si det mildt 😉
* Folsyre – Allerede tre måneder før du blir gravid anbefales det å gå på folat/folsyre. Et B-vitamin som blant annet er nødvendig for normal celledeling. Mangel på folat kan føre til ryggmargsbrokk og mangelfull utvikling av babyens hjerne. Du bør derfor ta folsyre hver dag det første trimesteret, og helst før du blir gravid. Jeg trodde jo jeg hadde ødelagt sjansen for at det stakkars embryoet ikke skulle klare seg ved å ikke ta folsyre før jeg ble gravid. Men altså, alt står veldig bra til som vi ser så langt, så det gjelder å ikke miste hodet over slike ting. De klarte seg i gamle dager også, før de kunne google alt de måtte vite før en graviditet, tenker jeg.
* Aaaalt det andre… – Det er faktisk ganske mye å tenke over som gravid. Selv om man kan bli litt panisk av å google og gjøre research, så er jeg glad for at jeg har blitt obs på en del ting. Jeg vil jo at bebisen som vokser i magen min skal ha det best mulig. En del går selvfølgelig på skjønn, men alt som direkte frarådes prøver jeg å ta hensyn til. Visste du for eksempel at det frarådes å sitte i badstue? Skal du på spa så er det ikke lenger bare å velge å vrake behandlinger som før. Flere behandlinger kan og bør du ikke ta, sies det. Ute på reise er det også mye å tenke over. Det anbefales for eksempel å unngå reiser til eksptiske strøk. Jeg trosset dette, da.. Det gikk fint 🙂 Du må kanskje ha svangerskapsdokumentasjon til flyturen, kjøpe støttestrømper, og være den irriterende passasjeren som må opp og gå hver eneste time. Dette for å unngå blodpropp. Ellers er jo opplevelsen med mat et eget kapittel som jeg har nevnt tidligere (HER).
Som dere ser, graviditet er mye mer enn kvalme, hormoner og en voksende mage. Mye av det er kanskje ikke så positivt, men samtidig er jeg blitt helt utrolig fascinert over menneskekroppen de siste månedene 🙂
I morgen legger jeg 23 fullgåtte uker bak meg, og starter på uke 24 i graviditeten. Wow. Nå synes jeg ukene bare flyr forbi. Antall uker som er passert er plutselig ikke så betydningsfulle som de var i første trimester. Da er man helt besatt frem til uke 12. Det er da risikoen for abort minsker betraktelig. Jeg var i hvert fall helt opphengt i tiden, dagene, ukene. Jeg vet ikke hvor mange gravid-apper jeg har lastet ned på telefonen, men det nok til å ha stålkontroll på nettopp dag, uker og det som skjer med utviklingen av både min kropp og babyen til enhver tid.
Babyens spark var noe av det jeg virkelig gikk og ventet veldig på. Jeg googlet og googlet for å prøve å finne ut når det cirka ville skje. Tro meg, Google blir (altfor) velbrukt av gravide. Symptomer, blødninger, spark, kvalme. ALT googles! På godt og vondt.
Sannheten er at det å kjenne spark er enormt inviduelt. Naturligvis nok. Babyens aktivitetsnivå eller morkakens plassering er bare noe av det som avgjør hvor godt du kjenner liv.
Ifølge 100 ulike forum på nett, så var følelsen av en fiskehale som slår inne i magen eller sommerfugler det jeg skulle kjenne etter. Kveld etter kveld lå jeg urørelig i senga og kjente etter liv etter at andre trimester startet. Jeg kjente første spark allerede i uke 15. Men det var hverken som en fiskehale eller sommerfugl-vinge. I mitt tilfelle kjentes det ut som en liten muskelsammentrekning i magen. Men jeg var allerede da 100 prosent sikker på at det faktisk var et spark. Og sannelig hadde jeg rett. Siden har jeg kjent spark og liv hver eneste dag 🙂
Det har dog utviklet seg fra bittesmå, søte dult til karatespark tatt med rennafart. Den babyen er en stykk uroræv, skal jeg si dere! Heldigvis er det et veldig godt tegn at bebisen er aktiv. Å føle sparkene er jo noe helt eget. Du blir virkelig minnet på at det bor noen, et menneske, inni deg. Jeg får ofte latterkrampe av bevegelsene, men i blant må jeg si det er litt ekkelt. Når bevegelsene ikke er spark, men krabaten som ruller rundt eller flytter på seg.. Det føles virkelig ut som om du har en alien inni deg!
Huff, jeg frykter det blir mye babysnakk her inne fremover. Skal prøve å begrense meg 🙂
Jeg har alltid lest om alle de rare avhengighetene gravide får når det kommer til mat. Jeg har derimot lest cirka null om dem som får så forferdelig avsmak på mat at de brekker seg av tanken. I mitt tilfelle ble graviditeten delvis oppdaget på denne måten.
Dere vet den treningsepisoden jeg fortalte om tidligere, da jeg pusha kroppen til å gå/jogge en mil på mølla for så å stupe i bakken etterpå? Den dagen fikk jeg i meg veldig lite mat, og selv om formen dagen etter var shabby fremdeles, ville jeg unne meg thaimat etter jobb. Jeg elsker thaimat!Helt frem til den dagen i hvert fall... Jeg bestilte meg stekte nudler med kylling, og vårruller. Kyllingen var litt sånn halvfrityrstekt, og jeg husker jeg tenkte at den kanskje ikke smakte som den burde. Likevel hev jeg innpå som en utsultet krigsfange.
Dagen etter begynte smaken og konsistensen på den thaikyllingen å poppe opp i hodet mitt. Har aldri slitt med tvangstanker, men dette må ha vært i samme gata. Tanken på thaimaten kom KONSTANT, og jeg.. Helt seriøst, måtte brekke meg hver eneste gang! Aldri i mitt liv opplevd noe sånt, uansett hvor matforgifta eller dårlig jeg har vært. Den jævla tanken om halvseig kylling nektet å forlate hode. Og igjen kom den, dag etter dag. Det samme gjorde brekningene bare ved tanken på den!
Skal ikke legge ut hele historien her, men i så fall, fem dager etter begynte jeg å bli gal av den jævla møkkathaimaten som hadde invadert hjernen min. Dessuten hadde kvalmen jeg fikk av disse tankene forplantet seg fra typ 30 minutter om dagen til 24/7. Varsellampene begynte å blinke heftig, og jeg sto plutselig med en positiv graviditetstest i hånda. Alene i Kristiansund. Jeg har alltid sett for meg å dele dette øyeblikket sammen med Anders. “Jeg er gravid-samtalen” måtte derfor tas over telefonen.
Den heslige tanken om thaimat har ennå ikke sluppet taket, fire måneder etter! Jeg fikk brekninger bare av å skrive innlegget… Under hele graviditeten har jeg vært ekstremt sensitiv på mat. Jeg har HATET lukten av smeltet ost (altså, come on!!), rynket på nesa av hjemmelaget pizza, blitt styggdårlig av tomatsupper, ikke spist potetgull på to måneder, følt at loff og boller vokser i kjeften.
Det har derfor ikke vært noen begrensninger på hva jeg har spist til hvilken tid. Hvis jeg har hatt lyst på tikka masala til frokost, eller Jordbærpikenes ferskpressa appelsinjuice på City Syd til kvelds, så har jeg måttet ordnet meg med det. Enten det eller å sulte ihjel. Det har vært ille! Derfor har jeg de fire siste månedene måttet bestemme hva vi skal ha til middag HVER dag omtrent. Det hele er jo Anders sin feil, så han må bare godta at SÅNN er det bare. Hahaha. Neidaaa 🙂 Han har vært fantastisk tålmodig, skal jeg si dere! Stakkar gutt……
Jeg har faktisk ikke hatt dilla på noe, men må si jeg kjøpte i overkant mye MC Flurry og appelsinjuice i en periode.
Disse hormonene altså, er rart hvordan de bare tar over kroppen og skviser meg ut på sidelinja.
I skrivende stund sitter jeg forresten med godteriskåla i fanget. Har du lyst, har du lov. Det er gravid-mottoet mitt.Det er ikke sånn at jeg fråtser og spiser for to altså, men jeg må bare spise det jeg vil, når jeg vil. Er det noe jeg absolutt ikke har lyst på som gravid, så er det desto vanskeligere å tvinge det i meg. Jeg blir i hvert fall veldig fort kvalm. Så sommerkropp, fettvalker, cellulitter, I don´t care! Det er det siste jeg har tenkt på disse månedene. Hehe, kroppen får kanskje hard medfart, men som sagt, jeg kunne ikke brydd meg mindre! På ordentlig. Jeg er fornøyd med meg selv.
Her er jeg forresten 4,5 mnd på vei 🙂
Og over til det poenget mitt; Jenter, hvis dere plutselig begynner å få ekle, daglige tvangstanker om livretten deres, helt ut av det blå, så TA EN GRAVIDITETSTEST 😉
