Jeg har alltid lest om alle de rare avhengighetene gravide får når det kommer til mat. Jeg har derimot lest cirka null om dem som får så forferdelig avsmak på mat at de brekker seg av tanken. I mitt tilfelle ble graviditeten delvis oppdaget på denne måten. 

Dere vet den treningsepisoden jeg fortalte om tidligere, da jeg pusha kroppen til å gå/jogge en mil på mølla for så å stupe i bakken etterpå? Den dagen fikk jeg i meg veldig lite mat, og selv om formen dagen etter var shabby fremdeles, ville jeg unne meg thaimat etter jobb. Jeg elsker thaimat! Helt frem til den dagen i hvert fall... Jeg bestilte meg stekte nudler med kylling, og vårruller. Kyllingen var litt sånn halvfrityrstekt, og jeg husker jeg tenkte at den kanskje ikke smakte som den burde. Likevel hev jeg innpå som en utsultet krigsfange. 

Dagen etter begynte smaken og konsistensen på den thaikyllingen å poppe opp i hodet mitt. Har aldri slitt med tvangstanker, men dette må ha vært i samme gata. Tanken på thaimaten kom KONSTANT, og jeg.. Helt seriøst, måtte brekke meg hver eneste gang! Aldri i mitt liv opplevd noe sånt, uansett hvor matforgifta eller dårlig jeg har vært. Den jævla tanken om halvseig kylling nektet å forlate hode. Og igjen kom den, dag etter dag. Det samme gjorde brekningene bare ved tanken på den!

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Skal ikke legge ut hele historien her, men i så fall, fem dager etter begynte jeg å bli gal av den jævla møkkathaimaten som hadde invadert hjernen min. Dessuten hadde kvalmen jeg fikk av disse tankene forplantet seg fra typ 30 minutter om dagen til 24/7. Varsellampene begynte å blinke heftig, og jeg sto plutselig med en positiv graviditetstest i hånda. Alene i Kristiansund. Jeg har alltid sett for meg å dele dette øyeblikket sammen med Anders. “Jeg er gravid-samtalen” måtte derfor tas over telefonen. 

Den heslige tanken om thaimat har ennå ikke sluppet taket, fire måneder etter! Jeg fikk brekninger bare av å skrive innlegget… Under hele graviditeten har jeg vært ekstremt sensitiv på mat. Jeg har HATET lukten av smeltet ost (altså, come on!!), rynket på nesa av hjemmelaget pizza, blitt styggdårlig av tomatsupper, ikke spist potetgull på to måneder, følt at loff og boller vokser i kjeften. 

Det har derfor ikke vært noen begrensninger på hva jeg har spist til hvilken tid. Hvis jeg har hatt lyst på tikka masala til frokost, eller Jordbærpikenes ferskpressa appelsinjuice på City Syd til kvelds, så har jeg måttet ordnet meg med det. Enten det eller å sulte ihjel. Det har vært ille! Derfor har jeg de fire siste månedene måttet bestemme hva vi skal ha til middag HVER dag omtrent. Det hele er jo Anders sin feil, så han må bare godta at SÅNN er det bare. Hahaha. Neidaaa 🙂 Han har vært fantastisk tålmodig, skal jeg si dere! Stakkar gutt……

Jeg har faktisk ikke hatt dilla på noe, men må si jeg kjøpte i overkant mye MC Flurry og appelsinjuice i en periode. 

Disse hormonene altså, er rart hvordan de bare tar over kroppen og skviser meg ut på sidelinja. 

I skrivende stund sitter jeg forresten med godteriskåla i fanget. Har du lyst, har du lov. Det er gravid-mottoet mitt.Det er ikke sånn at jeg fråtser og spiser for to altså, men jeg må bare spise det jeg vil, når jeg vil. Er det noe jeg absolutt ikke har lyst på som gravid, så er det desto vanskeligere å tvinge det i meg. Jeg blir i hvert fall veldig fort kvalm. Så sommerkropp, fettvalker, cellulitter, I don´t care! Det er det siste jeg har tenkt på disse månedene. Hehe, kroppen får kanskje hard medfart, men som sagt, jeg kunne ikke brydd meg mindre! På ordentlig. Jeg er fornøyd med meg selv.

  
Her er jeg forresten 4,5 mnd på vei 🙂 

 Og over til det poenget mitt; Jenter, hvis dere plutselig begynner å få ekle, daglige tvangstanker om livretten deres, helt ut av det blå, så TA EN GRAVIDITETSTEST 😉