Det jeg liker

Hei!

Onsdag og halvveis i uka allerede, det liker vi. 

Vi har jo bodd her en liten stund nå, så jeg har fått kjent litt på hvordan det er å bo her. 

 

 

Kort fortalt, fire ting jeg liker spesielt godt med England:

 

Muligheter – Selv om vi bor på en liten plass med sikkert 3500 innbyggere, er det så kort vei til alle slags serverdigheter, by som land. 30 minutter med tog eller bil og man kommer til enten en nasjonalpark langt på landet, eller til store shoppingsenter i byen. Det er så mye forskjellig vi kan oppleve, også for småbarn. Dyrepark eller fornøyelsespark, bondegård eller soft play park. Er ikke vant med dette jeg som kommer fra Trøndelag. Bussmulighetene er dessverre ganske dårlige her, men til gjengjeld er det superbra togforbindelser. Hopp på toget og innen to timer er man på plass i London. Elsker muligheter!

Fra pariserhjulet i Southampton. 

 

 

Billig – Selv om vi betaler typ norsk pris for å bo, så er maten veldig mye billigere. Både i dagligbutikken og på restaurant. Jeg hadde virkelig ikke sett for meg at det var så rimelig, så det var en stor overraskelse første gang jeg gikk og titta rundt i matbutikken. Eksempel: En Pizza ristorante (som vi har i Norge) koster 18 kroner, stor brødbaguett koster typ 6-7 kroner, vanlig brød like så. RedBull 12 kroner 😉 Så vet du det, Trine! Og Ida. 

 

 

Folket – Folk er vennlige her! Veldig vennlige. De hilser og hjelper deg mer enn gjerne med barnevogna hvis du skal opp ei trapp, eller hoppe av toget. Et godt eksempel er naboen min Jo. Jeg møtte henne tilfeldigvis da hun var ute og lufta valpen sin Iona. Vi kom i snakk og hun tilbydde seg å vise meg rundt i Whiteley eller gå en tur hvis jeg ville det. Dagen etter kom hun på døra med hjemmehekla go´sokker til meg. Altså, herregud 🙂 <3  I tillegg har vi vært på flere turer sammen med Jo og mannen hennes Phil. De har nemlig bil, så de viser oss litt rundt der vi ellers ikke ville kommet til (uten bil) eller dratt til fordi vi ikke har visst om plassene. 

Jo, Phil, Olivia og Iona på stranda ved Titchfield Haven naturreservat.

 

 

Naturen – England er virkelig et vakkert land! Det er så grønt at jeg har ikke opplevd maken. Jeg synes vi er ekstra heldige som får oppleve høsten, den kommer for fullt nå. Fargepaletten er liksom så forsterket her av en eller annen grunn. Alt er så massivt, synes jeg, og de eføydekkede trærne generelt er gigantiske. Vi har gått en del turer allerede, og flere skal det definitivt bli. Jeg vil suge til meg, og oppleve så mye som mulig mens jeg først er her 🙂

 

 

Hvis jeg i samme slengen får påpeke det jeg liker minst med England, så er det til min store skuffelse, MATEN. Det er til å grine av… Vi har prøvd oss på så utrolig mange forskjellige restauranter, men absolutt ingen har vært noe “wow”. Alt er halvveis, halvfabrikat eller noe jeg kunne laget bedre på kjøkkenet selv. Nå kødder jeg ikke, men det beste måltidet jeg har hatt her hadde jeg faktisk i går. Da var jeg på Burger King i Portsmouth. Haha! Det var SÅ fantastisk godt å spise noe som virkelig var smakfult. Komisk, men sant. Så.. Tror nok vi må bli flinkere til å utnytte de lave prisene i dagligvarebutikken med å lage middag hjemme. Det skal sies det ikke alltid er så enkelt når Anders ofte har forskjellige tider han kommer hjem fra skolen på. 

Deilig hvitløksbrød med tomat, basilikum, rødløk og mozzarella. For ikke å snakke om den carbonaraen på siden der, da. Ser godt ut, sant?

Men neida… Vakke det. Kunne laget bedre selv, skal jeg si deg! 

 

Nå skal jeg gå å lage middag. Ovnstekte rotgrønnsaker og kylling med peppersaus 😉 Setter standarden nå.

 

Hadem!

 

 

PS. Sjekk ut den DEILIGE reklamen under innlegget her da. Takk for den, blogg.no. Greit med litt tips, si……. 

Arundel – King of the castle

God mandag,

 

I helga har vi vært på en liten utflukt. Vi besøkte vakre Arundel i West Sussex. Kan ikke si å ha hørt så mye om stedet på forhånd, men etter å ha blitt anbefalt å dra dit av Anders sin foreleser, valgte vi å pakke sekken og dra av gårde. Turen tok vi sammen med en klassekompis av Anders og dama hans, som var på besøk her i helga.

Vi var fremme på den engelske “landsbygda” om lag en liten time etter vi satt oss på toget i Whiteley. Vel verdt turen, det skjønte jeg med engang vi ankom og så slottet i det fjerne. Har alltid ville besøkt et ordentlig slott, og det fikk vi gjort i helga. 

Byen i seg selv var skikkelig koselig og typisk engelsk. Masse små restauranter og puber, bruktbutikker og te- og godteributikker. 

 

 

Men først… Fotballkamp på pub, så klart. Mitt ønske, neii. Puben var full av hunder, brudefolk og fotballtilskuere. En god blanding, kan man si 😉 Nede i kirka ved borgen var det nemlig bryllup, og det sto vi og lurkikka på gjennom et nøkkelhull. Haha. Helt til døra ble åpnet, da. Vi fikk heldigvis forflyttet oss litt før brudeparet kom vandrende ut. 

Bildet kunne blitt utrolig kult, hadde bare kameraet holdt fokuset på brudeparet MIDT i nøkkelhullet. Den hvite flekken der inne er altså bruden, og det er det beste bildet jeg fikk av henne 😉 

 

Etter kampen gikk turen til slottet. Arundel castle. 

 

 

Hvis du lurte, her var det faktisk en familie som bodde, ja…. En “duke” med kone og fire barn. 

Det var virkelig vakkert både inne og ute. Fikk skikkelig GOT-følelse da vi gikk inn. Masse ravner omkring var det også. Black ravens, manglet bare John Snøøw. 

Det var dessverre ikke lov å ta bilder inne, det var synd. Den spisestua der inne er den fineste “spisekroken” jeg noensinne har sett. Typ fem-seks meter under taket og gigantiske buede vinduer rundt hele. Nei, fy søren. Tenkte jeg skulle snike meg til noen bilder, men det sto vakter overalt der. Og de var i bestemor-alder. Har respekt for dem vettu.

 

Området rundt var også noe for seg selv. I tillegg hadde vi 18 grader og litt sol, så turen ble godt vellykket med masse fine opplevelser. 

Se dette da…..! BEA UTIFUL.

 

 

Ha en fin mandag 🙂 

New Forest og ville hester

Du vet, når du er lita jente og skulle ønske du kunne bare gå inn i skogen og se ville hester overalt. Litt som i Ronja Røverdatter! Nettopp sånn er New Forest nasjonalpark. 

Den gleden og spenninga var akkurat like stor nå som den ville vært da jeg hadde pannlugg og var medlem i ponni-klubben i 1995. Åh, det er noe med hester. Jeg har jo alltid ønska meg hest til hver en bursdag, hver en jul. Aldri fått. Var på nippet til å kaste meg på ryggen til en av villhestene og bare ri avgårde hjem til Whiteley da vi besøkte New Forest i går. 

Vi vandret rundt i et par timer, og ikke bare så vi en utrolig vakker natur, men vi så masse ville hester, rådyr og ville esel. 

Hestene som lever her er såkalte New Forest ponies. Det finnes cirka 3000 stykker i nasjonalparken. De lever vilt, men er godt vante med mennesker, og en gang i året tas de inn til en veterinærsjekk. 

 

 

 

 

Ha en fin søndag 🙂