Hei!

Jeg håper alle har hatt ei fin julefeiring så langt, og at dere har kosa dere masse 🙂 Jeg personlig har aldri hatt ei roligere julefeiring, noensinne. Men, jeg har likevel vært på juleselskaper omtrent hver dag, og i tillegg har vi vært på julefest til klokken to på natta. Hvem sier man ikke kan ta med gravidmagen og dra på fest? Alkoholfri, selvfølgelig.

Julaften feiret vi hjemme hos storesøster sammen med hennes familie, mamma, stefar og pappa. Det er hele 19 år siden sist jeg feiret julaften sammen med både mamma og pappa. Det er nemlig så lenge siden de skilte lag, så det var jo en morsom og koselig opplevelse. Dessuten veldig greit å slippe å “velge” mellom hvem man skal feire med. Det er jo et evig dillemma for oss “skilsmissebarn”. 

I skrivende stund sitter jeg alene hjemme og ser på NRK, nyhetsåret 2015. Elsker de typiske oppsummeringsprogrammene. NRK lager dem så bra, synes jeg. Gråter mine modige tårer innimellom, for å si det sånn 😉 Mest fordi bildene fra 2015 er preget av mye terror, ondskap og en massiv flyktningkrise.

Ute herjer stormen heftig, mens her inne er jeg godt inntullet i pleddet, lillebebis ligger og hikker i magen, og jeg tenner mitt nye favorittlys som vi fikk i julegave. Vi har hverken falskt eller ekte juletre i år. Meeen. Jeg har derimot fått dette lyset som lukter som om jeg har ti grantrær her inne! Sinnsykt friskt og godt, og absolutt ingen falsk lukt som det ofte er på slike duftlys. Har en ting for duftlys jeg, altså… 

 

 

 

I dag er det eksakt én måned til UL-termin 🙂 Det vil si at jeg også er høygravid. Jeg. Høygravid. Det er så sykt altså. Ikke går det ordentlig opp for meg heller. 

Legger inn en liten gravid-oppdatering i samme slengen 🙂 

---

 

 

Uker: 36+0

Uker igjen til termin: 4

Høygravid: Jupp, for ti dager siden.

Kjønn: Jente

Navn: Det har vi klart, tror vi 🙂

 

(Bildet av meg er tatt i uke 35+2)

 

 

Kontroll: Var hos jordmor 8. desember, og neste time satt opp er nå på nyåret. Valgte derfor å legge inn en kontroll hos legen nå like før jul. Greit å få sjekke ståa med jevne mellomrom. Syntes det var litt vel lenge å vente i nesten én mnd til neste kontroll Det er jo gjerne nå på slutten at ting kan kompliseres. 

 

Hormonella? Det begynner å ta seg opp… Kjenner jeg blir raskt irritert for ting og tang. Senest i dag kokte det over for meg. Har alltid krøket meg sammen i skam de gangene jeg har sittet i passasjersetet mens sjåføren har rakt finger til andre i trafikken. I dag var det derimot jeg som for første gang rakk finger mens jeg var ute og kjørte. Haha. Men, seriøst, jeg holdt på å bli påkjørt av en buss med vikeplikt for meg i rundkjøringa. Han ga fullstendig faen, og bare kjørte. Det var et brøkdels sekund unna kollisjon. En finger fortjente han! Minst.

 

Kynnere: Ja, masse. Spesielt på natta. Har en følelse av at fødselen også kommer til å starte på natta. 

Bevegelser: Jeg har et nattdyr i magen, ingen tvil om det. Nå føles det ut som om ungen er sju kilo og 70 cm lang! Bevegelsene begynner å bli nokså ubehagelige, synes jeg.  

 

Innkjøp: Litt sokker og strømpiser 🙂 Har massevis av bittesmå bodyer til den første tiden fra før av, heldigvis. Hvis hun da ikke faktisk er sju kilo og 70 cm når hun kommer ut, så klart. Haha. *Bankibordet*.

 

Indre ro: Ja, faktisk. Føler jeg er relativt rolig og har roet betraktelig ned på aktivitetsnivået i det siste:) Jula har vært god! 

 

Sykehusbaggen: Hvilken bag..? Har faktisk ikke startet pakkinga av den. 

 

Utstyr: Det meste er på plass nå, også bilstolen 🙂 Så nå kommer vi oss fra sykehuset også når den tid kommer 😉

 

Vektøkning: Dårlig vektoppgang fra forrige jordmorkontroll til sist legekontroll. Bare 200 gram på 14 dager. Til sammen har jeg gått opp nesten 11 kilo.

 

Vann i kroppen: Ja, det har kommet seg det, gitt. Føler jeg ser ut som et troll i trynet, spesielt om morgenen. Poser under øynene, pløsen i kinnene, nesen stor som aldri før og leppene på lik linje med Kim Kardashian… Not in a good way! Og føttene på kveldstid minner mer om elefantlabber. 

 

Strekkmerker: Nope, ikke ett 🙂 Her er jeg heldig. 

 

Tungt: Ja, ganske tungt. Små gåturer som jeg før har løpt uten å tenke meg om to ganger, orker jeg ikke lenger tanken på å gå. Vi snakker distanser på kanskje maks én kilometer. 

 

Cravings:  Nada. Har dårlig matlyst for tiden. Selv om jeg spiser og presser i meg mat, så er det ingenting som frister. Ikke engang Snack-chips. Det sier alt.

 

Plager: Veldig opp og ned. Spesielt med kvalme og hodepine. Ellers er det nok av sure oppstøt, og fremdeles flimring foran øynene i ny og ned. Bekkensmertene har egentlig bedret seg den siste uka, så det er jeg godt fornøyd med 🙂 Stortrollet i magen ligger hver natt å sparker meg i blæra. Det gjør sinnsykt vondt! Det samme gjelder øverst ved ribbeina. 

 

Humør: Joda, humøret er det ikke noe å si på 🙂 Stort sett blid. 

 

Fødselsforventninger: Jeg har saumfart nettet etter fødselshistorier. Ikke de verste skremselshistoriene eller noe sånn, men bare vanlige, normale fødselshistorier, rett og slett. Det har gjort meg litt roligere, selv om jeg selvfølgelig gruer meg som et helvet til den smerten jeg skal gjennom. Hjelpes…

 

 

 

#gravid #uke36 #36 #blogg #fødsel #oppdatering 

Etter noen helger trenger man et par dager på å komme seg. Også når det ikke er snakk om en todagers alkoholraid. Helga for meg ble litt vel tøff, så etter den søte kløe kom sannelig den sure svie i går. Jeg ble liggende på sofaen kvalm og med hodepine fra morgen til kveld. Det er ikke alltid så enkelt å begrense seg, jeg vil jo ikke gå glipp av arrangementer med venninner heller, men jeg tror nok et pust i bakken eller ti bør tas hensyn til fremover. Stress er virkelig ikke bra når man er gravid. Bare så uvant å ikke takle det som før, liksom… Ganske sært. Heldigvis har jeg ikke kjent til de vonde kynnerne på nattestid siden natt til lørdag. Det må jeg si skremte meg litt, egentlig. Førstegangsgravid og uviten. Ikke bare bare 😉 Er mye å bekymre seg over.

I dag har jeg lyttet til kroppen, og KUN vært innendørs. Jeg har sett Kardashians og Homeland, laget middag og hvilt meg. Formen fra i går til i dag er som natt og dag. Jeg har heldigvis ikke hodepine eller føler meg rå-dårlig. Litt kvalm er jeg jo, men det er ikke noe nytt. At den kvalmen fortsatt henger i, snart 33 uker ut i svangerskapet, er så.. Dritt. Vel, nok en grunn til å ta det med ro og bare slappe av. 

 

Du kan si det har vært en ganske så avslappende atmosfære her hjemme i dag… 

Er det flere enn meg som har “mistet” kjæresten til Clash Of Clans? Fy søren, som jeg misliker det forbanna drittspillet!! Haha. Altså. Det spilles, spilles, spilles og spilles. Om det er sju på morgenen eller to på natta, det spiller ingen rolle. Så lenge det er krig, så bare MÅÅÅÅ han på. Skal gi deg krig, jeg……… 😉 Neida. 

 

Mens mannen ligger med headset på og spiller lengst bort i sofaen, har pusekattene boltret seg på barnerommet i hver sin seng. 

Så.. Temmelig slapp stemning her i hus denne mandagen 🙂 I morgen skal jeg til jordmora, og etterpå skal jeg og Annette ha juleverksted sammen, hvis formen min er bra, da. Det blir koselig! 🙂 

 

Tar gledelig imot tips til hva vi kan lage. Det har vi egentlig glemt å diskutere, nemlig 😀 

 

God mandag, folkens 🙂

Jeg vet slike innlegg er dørgende kjedelig for ikke-gravide og barnløse, men er man i en gravid-boble, så er det faktisk ganske interessant å lese om andres graviditet. Så, her er litt om ståa vår. 

 

 

Uker: 32+4

Uker igjen til termin: 7

Høygravid: Om 14 dager

Kjønn: Jente

Navn: Begynner vel å ha det ganske klart, tror vi. Kanskje.. 

Kontroll: Vært to ganger til jordmor, og har mitt tredje besøk på førstkommende tirsdag. Da skulle vi visstnok prate litt om fødsel. Hun burde vel satt av et par døgn, sånn egentlig, for jeg kjenner jeg blir stadig mer nervøs for det jeg (VI) skal gjennomgå. Ikke fødselsangst, men mer litt livredd for å ikke takle smertene, og fullstendig miste kontrollen. Og for å revne fra topp til tå… 

 
Jeg har forresten fått veeeldig mange tilbakemeldinger om at magen min er så liten. Og ja, det er den for så vidt. Jeg er helt nederst på symfysemål-skalaen, men ikke under det grønne feltet. Var en ekstra omgang hos jordmor for å kontrollere veksten, og hun sier så lenge jeg følger min egen kurve (noe jeg gjør) og ikke er under det grønne feltet, så er det veldig greit 🙂 Det må huskes på at jeg i meg selv er et lite menneske. Hehe. Også var jeg 46 cm da jeg ble født. Har nok en sammenheng. Folk og mager er forskjellige, sånn er det bare.

 

Hormonella? Jeg fryktet det verste, og så for meg å gå med konstant PMS i ni måneder. Har ikke hatt antydning til humørsvingninger i det hele tatt, faktisk. Men griner generelt for det meste. Spesielt av musikk og Kurt Nilsens versjon av Gje meg handa di ven. Da hulkes det godt.

 

Kynnere: Eh ja. Ganske mye. Også på natta. Nå begynner babyens bevegelser å bli så store at det i blant er det litt vanskelig å kjenne forskjell på det og en kynner, synes jeg. 

Bevegelser: Hun har vært ganske så aktiv fra uke 15, faktisk. Men nå har de fleste harde sparkene blitt erstattet med glidende og større bevegelser. Likevel hender det jeg våkner på natta av at det er fullstendig texas inne i magen. Og da, da sparkes det… Adios søvn. Kult å kjenne hvor stor hun har blitt bare de siste tre ukene 🙂

 

Innkjøp: Absolutt ingen innkjøp denne uka, men jeg hadde jo babyshower forrige lørdag, og da fikk vi masse fint til lillesnuppa. Ellers har jeg handlet litt nå og da fra og med uke 16. 

 

 

Indre ro: Vanligvis har jeg en ganske grei indre ro, men denne helga har vært galskap når det kommer til mors aktivitetsnivå. Startet helga med å komme for sent til legen, og etter det har jeg vært bakpå med alt jeg har gjort. Først akkurat nå har jeg fått roet kroppen ned og kan sitte bakoverlent uten uro i kroppen.  Ellers hender det at bekymringer om den kommende tiden dukker opp nå og da. Jeg skal bli mor, liksom.. Hvor sykt er ikke det? Jeg gleder meg veldig til å se Anders som pappa, forresten. Den rollen vet jeg han vil kle <3 Flinke mannen min!

 

Sykehusbaggen: Har jeg ikke sett. På tide å pakke den, kanskje? 

 

Utstyr: Seng, stellebord, vogn og babynest er på plass. Mangler bilstol og ammepute. 

 

Vektøkning: Hmm. Jeg har ikke veid meg på en stund nå, men sist jeg sjekket hadde jeg gått opp ni kilo. Må vel på vekta igjen på tirsdag 🙂

 

Vann i kroppen: Generelt ganske lite, men har den siste uka merket litt i fingrene og kanskje litt i ansiktet. Og i leppene, tror jeg. 

 

Strekkmerker: Nå jinxer jeg meg selv, sikkert.. Men nei, ikke et eneste strekkmerke så langt 🙂  Våkner vel opp i morgen med 20 stk.

 

Tungt: Det begynner å bli litt tungt. Vanskelig å sette seg på huk, ta opp ting fra gulvet, knyte sko, og generelt å gå. Får masse kynnere og har vondt i bekkenet. 

 

Cravings:  Egentlig ikke sånn super matlyst. Jeg spiser det jeg får, men har ingen cravings, nei. En søt godteribit nå og da, ellers ingenting. 

 

Plager: Kvalm, kvalm, kvalm. Vondt i hodet på morgenen, halsbrann og sure oppstøt, flimring foran øynene (flere ganger forrige uke), bekkensmerter og at jeg tåler så mye mindre enn før. Å stresse slår meg i bakken og der blir jeg en god stund før jeg får stablet meg på beina igjen. Også nesetettheten på natta, da. Høres ikke slitsomt ut nei, men damn, det snorkes på inn- og utpust. I tillegg er jeg sikkert svart/blå under ribbeinet. Bebisen har ligget og gnagd på samme sted i to måneder nå. Det gjør noe så enkelt som sitting i sofaen til en prøvelse i blant. 

 

Humør: Godt humør! 😀 Sant, ja, Anders? :-* 

 

Fødselsforventninger: Jeg vet det kommer til å gjøre vondt og alt det der, men samtidig gleder jeg meg veldig til å endelig se babyen og bare få det overstått. Jeg har gjort meg noen tanker om hva jeg ønsker ihht vann, smertelindring osv, men samtidig er jeg helt inneforstått med at det ikke er vits i å planlegge noe som helst. Det som skjer, det skjer 🙂 

 

 

 

 

#gravid #oppdatering #gravidoppdatering #uke32 

For en helg! Sitter her i halvsvime av litt trøtthet og stress, men samtidig ekstremt mange gode opplevelser denne helga. På ett døgn har jeg vært i surprise-bursdagsparty, babyshower og hatt julebord her hjemme. Her går det unna 😉

Men hjelpes, så koselig jeg har hatt det. Tid med venner er enestående. Likevel skal det bli suuupergodt å ligge på sofaen i en halvtimes tid sammen med kjærest når han kommer hjem. Han har jeg jo jaget til en kompis for kvelden. Har egentlig ikke sett han siden torsdag kveld, når jeg tenker meg om. SÅ i ett har det faktisk gått. Jaja, morgendagen er i hvert fall helt uplanlagt, bortsett fra et fett måltid på MC Donalds og rumpa på sofaen. De to siste nettene har jeg faktisk våknet av veldig vonde kynnere. Sånn typ at jeg har tenkt; det er slik en fødselsrie starter når de er på det svakeste. Heldigvis har det gått over raskt, men jeg tror stresset de siste dagene har utløst det. Frykter at en sånn jævel-kynner kommer i natt også. Auuu. 

Over til noe annet. Jeg har jo klaga før på mammaklær-utvalget, og har heller ikke de siste månedene funnet meg noen spenstige mammaplagg verdt å kjøpe. Derfor har jeg faktisk gått rundt i to svarte bukser og ganske store skjorter de siste tre månedene. Føler meg sååå upynta som du får det til. Heldigvis har de mammastrømpebukser på H&M, og det er egentlig de jeg trives best i, gjerne med en hverdagskjole. Men også det blir veeeldig kjedelig i lengden. Det går liksom i svart og grått, og jeg tripper rundt som tidenes tristkjeks. Det føles i hvert fall sånn. I hate it. 

I går var vel første gangen siden Maldivene i september at jeg virkelig følte meg pynta. Jeg gikk til innkjøp av verdens korteste overdel på Bik Bok, som jeg btw lo meg ihjel av da jeg prøvde. Det første jeg tenkte var at NEI, eeh, ellers takk. Prego-hore. Jeg endte likevel med å kjøpe den for å ha noe å ha på meg til kveldens bursdag. Jeg matchet den med et stretchy, ganske langt skjørt, og det ble faktisk fint. Glitter for første gang på laaaang tid! Var så godt å føle seg pyntet altså. En undervurdert følelse som jeg har tatt for gitt alle de helgene oppgjennom når jeg har stått på badet i glitterkjoler eller paljett-topper. 

Alkoholfri vin til festen. Føltes dog ut som om jeg var full da jeg dro derifra. Det er helt snålt at man kan bli “ruset” av god stemning og alkoholfritt sprudlevann. Følte meg rett og slett kriminell i det jeg satt meg bak rattet og kjørte hjem fra festen! 

 

I dag sto som sagt babyshower og julebord med herlige jenter på planen. Jeg har kosa meg veldig, og møtt masse fine folk.

Mens Marthe tok med halve minibaren sin, ordnet kjæresten til Jorid med kveldens tapas. Kjøttboller i tomatsaus, djevel-egg, tomatsalat, manchego, foccacia, aioli, tomat og mozzarella, pannacotta, ja.. Name it! Herregud, for en helt! Fire stykk (meget) fornøyde jenter gikk mette fra bords et par timer etter 😉 

 

Sånn ser jeg ut for tiden, da.. Det øverste fra dagtid og det nederste fra i kveld. Basic dritkjedelig kjole fra H&M og Birkenstock. Sexy! Haha. Men de skoene er virkelig gull verdt for det stakkars bekkenet mitt. Det har sett sine bedre dager, for å si det sånn… Føler meg til tider 80 år gammel.

 

Herlig helg!

 

#gravid #jævelkynner #mammaklær

Til tider vurderer jeg å slette Facebook. Ikke fordi det florerer av teite meninger om flyktninger, videoer av mishandlede dyr eller delte julekalenderluker. Neida. Jeg får spasmer av måten folk håndterer det norske språket. Det er så ekstremt mange som skriver feil! Og da mest særskrivingsfeil. Jeg ser det mange, mange ganger om dagen.  Gud bedre. Ja, jeg vet at dette må være ulempen med å være journalist 😉 Å henge seg opp i noe så uviktig. Men jeg kan ikke noe for det. Status på status med sær. skrivings. feil. Det klør i fingrene og koker i topplokket når jeg ser de dumme skrivefeilene. Haha. Altså, er det mulig?? Jeg er temmelig sikker på at det ikke er mine Facebook-venner det er noe galt med. Jeg tror, eller vet, at denne skrivefeilen er veeeeldig utbredt, og finnes både blant unge, gamle, leger, lærere, name it. Alle!

Senest i dag gikk jeg forbi en av landets største flisbutikk-kjeder. Til og med dem hadde særskrivingsfeil i den gigaflyersen som hang utenfor butikken. “Høst kolleksjonen”, sto det. Jaha? Høste kolleksjonen, eller?  Og for å ikke snakke om i nettavisenes kommentarfelt. Aaah, jeg bare klarer ikke å ta folk seriøst til tider. Vel, der er det ikke mye å ta seriøst uansett, men. Det er så mange som generelt ikke kan å skrive.. Det er så… Jeg vet ikke. Irriterende! I can´t take it!! 

Jeg undrer på hva som er grunnen til den utbredte skrivefeilen. 

Årsaken til at det nettopp er den type feil, altså særskrivingsfeil, som stjeler nattesøvnen min, er nok fordi det egentlig er ganske enkelt å ikke gjøre den. Er det ikke..? Det er jo bare å tenke seg til hva som høres riktig ut… Typ hva høres mest naturlig ut?

 

Bildene er lånt fra den geniale Facebook-siden “Bilder i kampen mot særskrivingsfeil”. 

 

 

 

Åååh. Hahaha. Jada, jeg har god tid til å tenke i disse ventetid-dagene 😉 

 

Over og ut, Knut!