For bloggen lever faktisk, selv om jeg ikke akkurat er aktiv.
Den siste tiden har det kriblet etter å skrive, så jeg gjør et lite forsøk på en bloggpost.
I skrivende stund sitter jeg i flyet rett over Mosul (okei, litt vest, da), fra Oslo til Doha. Jeg har aldri før mellomlandet i Doha, så det blir spennende å se hvordan flyplassen der er, for utenfor ser vi ingenting i de sene kveldstimer. Målet er å komme seg til Malé, med livet i behold. To slitne unger er nemlig med på turen. Mora minst like falleferdig som dem. De får seg i hvert fall et par timer på øyet nå. Begge sover. Det gjør ikke jeg, for flyskrekken min lever sitt eget FOMO-liv…. Men trust me, jeg får det da med meg om flyet faller ned, våken eller i sovende tilstand😏
Det er utrolig hvor lyst man får til å blogge så snart man skal noe annet enn å sitte hjemme og være tobarnsmor. Inspirasjonen melder seg med engang. Kanskje ikke så rart når man skal til det jeg mener er verdens mest fotogene plass, MALDIVENE😁
Etter vi lander om to timer, venter to timer på flyplassen i Doha. Deretter er det fire timer fly igjen, så én liten time speedbåttur.
Herregud, hvorfor kjøpte jeg ikke med Redbull…….
Kort fortalt, fire ting jeg liker spesielt godt med England:
Muligheter – Selv om vi bor på en liten plass med sikkert 3500 innbyggere, er det så kort vei til alle slags serverdigheter, by som land. 30 minutter med tog eller bil og man kommer til enten en nasjonalpark langt på landet, eller til store shoppingsenter i byen. Det er så mye forskjellig vi kan oppleve, også for småbarn. Dyrepark eller fornøyelsespark, bondegård eller soft play park. Er ikke vant med dette jeg som kommer fra Trøndelag. Bussmulighetene er dessverre ganske dårlige her, men til gjengjeld er det superbra togforbindelser. Hopp på toget og innen to timer er man på plass i London. Elsker muligheter!
Fra pariserhjulet i Southampton.
Billig – Selv om vi betaler typ norsk pris for å bo, så er maten veldig mye billigere. Både i dagligbutikken og på restaurant. Jeg hadde virkelig ikke sett for meg at det var så rimelig, så det var en stor overraskelse første gang jeg gikk og titta rundt i matbutikken. Eksempel: En Pizza ristorante (som vi har i Norge) koster 18 kroner, stor brødbaguett koster typ 6-7 kroner, vanlig brød like så. RedBull 12 kroner 😉 Så vet du det, Trine! Og Ida.
Folket – Folk er vennlige her! Veldig vennlige. De hilser og hjelper deg mer enn gjerne med barnevogna hvis du skal opp ei trapp, eller hoppe av toget. Et godt eksempel er naboen min Jo. Jeg møtte henne tilfeldigvis da hun var ute og lufta valpen sin Iona. Vi kom i snakk og hun tilbydde seg å vise meg rundt i Whiteley eller gå en tur hvis jeg ville det. Dagen etter kom hun på døra med hjemmehekla go´sokker til meg. Altså, herregud 🙂 <3 I tillegg har vi vært på flere turer sammen med Jo og mannen hennes Phil. De har nemlig bil, så de viser oss litt rundt der vi ellers ikke ville kommet til (uten bil) eller dratt til fordi vi ikke har visst om plassene.
Jo, Phil, Olivia og Iona på stranda ved Titchfield Haven naturreservat.
Naturen – England er virkelig et vakkert land! Det er så grønt at jeg har ikke opplevd maken. Jeg synes vi er ekstra heldige som får oppleve høsten, den kommer for fullt nå. Fargepaletten er liksom så forsterket her av en eller annen grunn. Alt er så massivt, synes jeg, og de eføydekkede trærne generelt er gigantiske. Vi har gått en del turer allerede, og flere skal det definitivt bli. Jeg vil suge til meg, og oppleve så mye som mulig mens jeg først er her 🙂
Hvis jeg i samme slengen får påpeke det jeg liker minst med England, så er det til min store skuffelse, MATEN. Det er til å grine av… Vi har prøvd oss på så utrolig mange forskjellige restauranter, men absolutt ingen har vært noe “wow”. Alt er halvveis, halvfabrikat eller noe jeg kunne laget bedre på kjøkkenet selv. Nå kødder jeg ikke, men det beste måltidet jeg har hatt her hadde jeg faktisk i går. Da var jeg på Burger King i Portsmouth. Haha! Det var SÅ fantastisk godt å spise noe som virkelig var smakfult. Komisk, men sant. Så.. Tror nok vi må bli flinkere til å utnytte de lave prisene i dagligvarebutikken med å lage middag hjemme. Det skal sies det ikke alltid er så enkelt når Anders ofte har forskjellige tider han kommer hjem fra skolen på.
Deilig hvitløksbrød med tomat, basilikum, rødløk og mozzarella. For ikke å snakke om den carbonaraen på siden der, da. Ser godt ut, sant?
Men neida… Vakke det. Kunne laget bedre selv, skal jeg si deg!
Nå skal jeg gå å lage middag. Ovnstekte rotgrønnsaker og kylling med peppersaus 😉 Setter standarden nå.
Hadem!
PS. Sjekk ut den DEILIGE reklamen under innlegget her da. Takk for den, blogg.no. Greit med litt tips, si…….
I helga har vi vært på en liten utflukt. Vi besøkte vakre Arundel i West Sussex. Kan ikke si å ha hørt så mye om stedet på forhånd, men etter å ha blitt anbefalt å dra dit av Anders sin foreleser, valgte vi å pakke sekken og dra av gårde. Turen tok vi sammen med en klassekompis av Anders og dama hans, som var på besøk her i helga.
Vi var fremme på den engelske “landsbygda” om lag en liten time etter vi satt oss på toget i Whiteley. Vel verdt turen, det skjønte jeg med engang vi ankom og så slottet i det fjerne. Har alltid ville besøkt et ordentlig slott, og det fikk vi gjort i helga.
Byen i seg selv var skikkelig koselig og typisk engelsk. Masse små restauranter og puber, bruktbutikker og te- og godteributikker.
Men først… Fotballkamp på pub, så klart. Mitt ønske, neii. Puben var full av hunder, brudefolk og fotballtilskuere. En god blanding, kan man si 😉 Nede i kirka ved borgen var det nemlig bryllup, og det sto vi og lurkikka på gjennom et nøkkelhull. Haha. Helt til døra ble åpnet, da. Vi fikk heldigvis forflyttet oss litt før brudeparet kom vandrende ut.
Bildet kunne blitt utrolig kult, hadde bare kameraet holdt fokuset på brudeparet MIDT i nøkkelhullet. Den hvite flekken der inne er altså bruden, og det er det beste bildet jeg fikk av henne 😉
Etter kampen gikk turen til slottet. Arundel castle.
Hvis du lurte, her var det faktisk en familie som bodde, ja…. En “duke” med kone og fire barn.
Det var virkelig vakkert både inne og ute. Fikk skikkelig GOT-følelse da vi gikk inn. Masse ravner omkring var det også. Black ravens, manglet bare John Snøøw.
Det var dessverre ikke lov å ta bilder inne, det var synd. Den spisestua der inne er den fineste “spisekroken” jeg noensinne har sett. Typ fem-seks meter under taket og gigantiske buede vinduer rundt hele. Nei, fy søren. Tenkte jeg skulle snike meg til noen bilder, men det sto vakter overalt der. Og de var i bestemor-alder. Har respekt for dem vettu.
Området rundt var også noe for seg selv. I tillegg hadde vi 18 grader og litt sol, så turen ble godt vellykket med masse fine opplevelser.
Du vet, når du er lita jente og skulle ønske du kunne bare gå inn i skogen og se ville hester overalt. Litt som i Ronja Røverdatter! Nettopp sånn er New Forest nasjonalpark.
Den gleden og spenninga var akkurat like stor nå som den ville vært da jeg hadde pannlugg og var medlem i ponni-klubben i 1995. Åh, det er noe med hester. Jeg har jo alltid ønska meg hest til hver en bursdag, hver en jul. Aldri fått. Var på nippet til å kaste meg på ryggen til en av villhestene og bare ri avgårde hjem til Whiteley da vi besøkte New Forest i går.
Vi vandret rundt i et par timer, og ikke bare så vi en utrolig vakker natur, men vi så masse ville hester, rådyr og ville esel.
Hestene som lever her er såkalte New Forest ponies. Det finnes cirka 3000 stykker i nasjonalparken. De lever vilt, men er godt vante med mennesker, og en gang i året tas de inn til en veterinærsjekk.
I år?? Nei!! Det er TRE uker til. Det var jo snakk om neste år?? Altså, det skjer ikke. Nope. Aint gonna happen. UAKTUELT! Gløym det.
Tre uker etter. På plass i Whiteley, Sør-England. Mye praktisk måtte ordnes, for å siii det sånn. Vi tok et valg på kort (!!) tid, og rett og slett bare hoppet i det. Noen mener det er galskap, men de fleste synes vi er tøffe. Jeg mener begge deler 😉
Alt jeg sto med i hendene (det var litt), ble klasket ut av dem på en-to-tre. Vi som endelig hadde kjøpt oss nytt hus, pusset det opp slik vi (jeg;)) ville, ikke minst. Så, hadeM.
Men… Er det ikke det livet handler om også, da? Gjøre noe ut av det? Ta sjanser. Opplevelser. Eventyr. Å vite at vi faktisk har trygge rammer, og derfor kan gjøre noe annerledes for en liten stund. Det er jo bare for en periode.. Hvorfor ikke? Klart det er risikofylt, Anders kan sendes hjem fra skolen i morgen, om to måneder, fem måneder. Men hvis (NÅR) han klarer det, får han jobbe med det han virkelig ønsker. En trygg og god jobb, det vokser ikke på trær. Derfor er det verdt det. Selv for meg som “bare er med på flyttelasset”.
Når første bilde man legger ut av seg selv på bloggen er en snasen og usminket versjon. Keeping it real…. Hah.
Kameraet er med, så jeg tenkte jeg lik så greit kunne holde familie og venner der hjemme litt oppdatert på livet vårt her i England 🙂
Snart skal jeg se Side om Side på nett, det er høydare ass! Så feelgood-TV.
Forrige uket var fylt med masse, masse følelser, mest på godt, og litt på vondt. Anders startet nemlig på jobb på mandag, og jeg har hatt mine første åtte dager alene med Olivia. Jeg må innrømme at jeg gruet meg og var veldig spent på hvordan det ville bli. I tillegg hadde jeg uken smekkfull med gjøremål, lege og helsestasjon, barseltreff osv osv. Det ble liiite søvn de første tre nettene, men nå har jeg blitt godt vant, og dessuten har Olivia begynt å sove mer på nettene nå. Aaamen (og bank i bordet), så får vi se hvor lenge det varer;)
I går var jeg alene ute og spiste middag med bestevenninna mi. Jeg har tidligere hørt at jeg mest trolig kommer til å begynne å grine den første gangen jeg skal dra ifra hennne og gjøre noe uten babyen. Haha, jeg kan informere om at det ikke skjedde;) Jeg stoler uansett 110 prosent på Anders som gjør en strålende jobb som pappa. Han hadde jo også Olivia de første nettene alene da jeg var innlagt på sykehuset, så jeg vet helt sikkert at han er flink og passer på Olivia veldig godt 🙂
Nå var ikke dette første gang jeg har gjort noe uten henne heller da. I forrige uke var jeg på massasje hos Femme Aktiv på Leangen. Herregud, det kunne ikke vært bedre timing med litt knaing. Jeg vant nemlig en Instagram-konkurranse like før Olivia ble født.
Etterpå dro jeg på en liten halvtimes shoppingrunde. Så å være borte fra barnet sitt litt nå og da tror jeg bare er sunt for alle parter. Mor får pustet litt og pappa får tatt igjen litt kosetid med bebisen sin. Happy wife, happy life 😉
I dag har vi vært på helsestasjonen igjen, og Olivia har endelig blitt tre kilo 🙂 På en måte litt trist å se henne vokse ut av klærne sine, for det betyr at tiden løper og at hun kommer til å bli tenåring før jeg aner det, men samtidig fantastisk å se at hun rett og slett vokser og trives. Vi gjør noe riktig, da, tydeligvis. Hun begynner til og med å få litt bollekinn og dobbelthake. Hihi, lille tuppelura vår <3
I helga skal vi ta nyfødtbilder av henne. Litt sent, men greit at hun i hvert fall er ferdig med sonden og alt det der. Så det blir stas! Gleder oss til å se resultatet.
Torsdag allerede. Disse dagene bare flyr av gårde som aldri før. Vi gjør lite spennende, men vi rekker likevel ikke å kjede oss noe særlig. Mulig jeg snakker for meg selv nå, men 😉 Jeg er jo den typen som kan sitte og se serier i en evighet uten å ense det som skjer rundt meg, men jeg er også ekstremt rastløs til tider. Så mens Olivia sover, styrer jeg med husarbeid, planlegger middag og handlelister, ser på blogger, og glaner serier. Nå skal det sies at hun sover masse ennå, så jeg forstår at jeg må nyte disse stundene mens jeg kan 🙂
Det skal sies at jeg koser meg til og med mer når Olivia er våken. Det er spennende å se utviklingen hennes på så kort tid. Nå fester hun blikket og følger litt med. Også er hun så snill og god <3 Klisjklisj, men det er sant! Hun skriker kun når hun er sulten eller bleien må byttes. DET nyter jeg i hvert fall. Jeg er jo så utålmodig, og vet jeg kommer til å gå på veggen når hun får sine verste skrikefauker i fremtiden. Den tid, den sorg, men jeg vet den kommer 😉
I ettermiddag skal vi ha med oss Olivia på restaurant for første gang. Jeg er litt spent, men gleder meg til å komme oss litt mer ut. Det har vært mye innetid, og jeg kan vel telle på en hånd hvor mange ganger jeg har vært ute i frisk luft de siste tre og en halv ukene.
Vi har så å si ingen ytterklær som passer henne ennå, og da er det jo supert å ha dyktige bestemødre/bonusbestemødre og tanter som strikker. Vi har fått så utrolig masse fine sett, men foreløpig er det “bare” dette som passer ennå.
Det er så fint og koselig med strikkaklær <3 Så takknemlig for det.
I skrivende stund ligger lillepia på brystet mitt og sover. I dag har vi hatt en rolig dag bare jeg og henne. Tent lys, drukket kakao, sett TV og bare kosa oss. Anders har hatt “nattevakt” igjen, stakkar. Så jeg lot han sove godt og lenge mens jeg og Olivia har tuslet rundt, eventuelt gått fra stua til stellebordet til ammeputa i sofaen. Også har vi gjentatt nettopp det typ fem ganger før Anders våknet.
Dagene er så koselige og gode. Nettene derimot. De har vært rimelig slitsomme. Olivia er som hun var inne i magen, et nattdyr. Hun sover masse fra 18.00 til 24.00. Deretter er hun lys våken frem til morgenkvisten. Hun dupper jo av innimellom, men det er jaggu ikke mye.
I går kveld ble det nok en sykehustur på meg. Jeg fryktet det verste, så jeg pakket både tannkost og linsevæske i veska før jeg dro. Jeg har fremdeles høyt blodtrykk og hodepine, til tross for medisinering. Jeg synes det hele er skremmende, for etter de siste ukene har jeg virkelig lært å kjenne kroppen min veldig. Med engang hodepinen kommer krypende, så vet jeg at blodtrykket er forhøyet. Det var intet unntak i går da jeg kom inn på sykehuset. Heldigvis var det ikke i nærheten av like høyt som det var forrige gang jeg ble innlagt. Derfor fikk jeg heldigvis dra hjem igjen. En lettelse! Overlegen sa at gårsdagens blodtrykk ikke var kjempefarlig. Og hun var ikke bekymret fordi jeg ikke så syk ut. Haha. Helt til hun etter hvert spurte om jeg hadde sminke på meg. Jepps, smurte meg med selvbruning for fem timer siden. Ikke rart jeg så lite syk ut 😉 Var en grunn til at jeg brukte “fritiden” min i går til å smøre meg. Jeg så ut som et vandrende lik! Det skulle ovelegen likt å sett ja. Flaks for meg, mulig det hjalp meg å unngå innleggelse. Haha.
Nå skal vi lage oss middag, også skal jeg se Real Housewives mens lillepia sover søtt. Some things never change 😉
God torsdag 🙂
Skal forresten prøve å få lagt ut fødselshistoriens andre del i løpet av kort tid. Første del kan dere lese HER.
Til tider vurderer jeg å slette Facebook. Ikke fordi det florerer av teite meninger om flyktninger, videoer av mishandlede dyr eller delte julekalenderluker. Neida. Jeg får spasmer av måten folk håndterer det norske språket. Det er så ekstremt mange som skriver feil! Og da mest særskrivingsfeil. Jeg ser det mange, mange ganger om dagen. Gud bedre. Ja, jeg vet at dette må være ulempen med å være journalist 😉 Å henge seg opp i noe så uviktig. Men jeg kan ikke noe for det. Status på status med sær. skrivings. feil. Det klør i fingrene og koker i topplokket når jeg ser de dumme skrivefeilene. Haha. Altså, er det mulig?? Jeg er temmelig sikker på at det ikke er mine Facebook-venner det er noe galt med. Jeg tror, eller vet, at denne skrivefeilen er veeeeldig utbredt, og finnes både blant unge, gamle, leger, lærere, name it. Alle!
Senest i dag gikk jeg forbi en av landets største flisbutikk-kjeder. Til og med dem hadde særskrivingsfeil i den gigaflyersen som hang utenfor butikken. “Høst kolleksjonen”, sto det. Jaha? Høste kolleksjonen, eller? Og for å ikke snakke om i nettavisenes kommentarfelt. Aaah, jeg bare klarer ikke å ta folk seriøst til tider. Vel, der er det ikke mye å ta seriøst uansett, men. Det er så mange som generelt ikke kan å skrive.. Det er så… Jeg vet ikke. Irriterende! I can´t take it!!
Jeg undrer på hva som er grunnen til den utbredte skrivefeilen.
Årsaken til at det nettopp er den type feil, altså særskrivingsfeil, som stjeler nattesøvnen min, er nok fordi det egentlig er ganske enkelt å ikke gjøre den. Er det ikke..? Det er jo bare å tenke seg til hva som høres riktig ut… Typ hva høres mest naturlig ut?
Bildene er lånt fra den geniale Facebook-siden “Bilder i kampen mot særskrivingsfeil”.
Åååh. Hahaha. Jada, jeg har god tid til å tenke i disse ventetid-dagene 😉
Her i Trøndelag laver snøen ned for første gang denne vinteren. Det er så fint! Likevel kan jeg ikke noe for at jeg rå-savner sol, varme, reise og hvite strender. Årsaken er prosjektet jeg er i gang med. Høres ut som om jeg skal reise på veldedighetstur til Afrika eller noe nå, haha, men det skal jeg ikke 😀 Jeg sitter nemlig å gjør noe jeg burde gjort mange ganger før det siste tiåret.
Jeg elsker å se på gamle bilder, enten det er av meg, familien, venner eller av Anders og hans familie. Etter et besøk hos svigermor tidlig i november, bestemte jeg meg for å ta grep. Da hadde vi sittet en hel kveld og sett på gamle bilder i titalls ulike fotoalbum. Jeg vil at våre barn skal kunne gjøre det samme. Både for å se hva foreldrene deres har opplevd av reiser og sånn før de ble født, og hele barndommen deres i alle de ulike fasene.
Det var ikke bare bare å starte jobben med å finne ut hvilke bilder jeg skulle fremkalle, akkurat. Bare på mac-en har jeg nesten 30 000 bilder på iPhoto (og jeg klager på at mac-en er treg…. Wonder why;)). På min bærbare harddisk har jeg minst like mange, alt fra klasseturer i tiende til festligheter og jenteturer til syden. Såeh. Jeg gjorde det enkelt ved første fremkalling. Jeg bestemte meg for å først og fremst fokusere på å lage et feriealbum fra 2012 til sommer 2015. Min andre bestilling, som allerede er lagt inn, består av hverdagsbilder fra 2012 til 2015. Deretter er det bare å slå seg løs på weekendturer fra Stockholm, Paris, London, Geiranger, osv osv osv. Jeg har så syyykt mange bilder… Men det skal jeg jo prise meg lykkelig for! Hadde det ikke vært for bloggingen, så hadde jeg aldri i livet tatt i nærheten av så mange bilder. Det er så fantastisk mange fine minner i dem, ikke bare for meg og Anders, men også for venner og familie som har vært til stede og skapt minnene med oss.
Litt glad i strand jeg, da… 😉 Gjenspeiles godt i bildene.
Jeg er allerede godt i gang med første album, og mangler faktisk bare Maldivene-turen for å få det ferdig. Ellers er både Italia, Kroatia, London, Thailand og Filippinene på plass i fotoalbumet 🙂
Ja, det tar litt tid, men tenk så mange koselige stunder vi får igjen for det senere 🙂
Jeg betalte forresten rundt 350 kroner for nesten 300 bilder, inkludert frakt. Det var gjennom nettsiden Photobox. Veldig fornøyd med bildekvaliteten, så den siden kan jeg trygt anbefale.
