Torsdag

I skrivende stund ligger lillepia på brystet mitt og sover. I dag har vi hatt en rolig dag bare jeg og henne. Tent lys, drukket kakao, sett TV og bare kosa oss. Anders har hatt “nattevakt” igjen, stakkar. Så jeg lot han sove godt og lenge mens jeg og Olivia har tuslet rundt, eventuelt gått fra stua til stellebordet til ammeputa i sofaen. Også har vi gjentatt nettopp det typ fem ganger før Anders våknet.

Dagene er så koselige og gode. Nettene derimot. De har vært rimelig slitsomme. Olivia er som hun var inne i magen, et nattdyr. Hun sover masse fra 18.00 til 24.00. Deretter er hun lys våken frem til morgenkvisten. Hun dupper jo av innimellom, men det er jaggu ikke mye.

I går kveld ble det nok en sykehustur på meg. Jeg fryktet det verste, så jeg pakket både tannkost og linsevæske i veska før jeg dro. Jeg har fremdeles høyt blodtrykk og hodepine, til tross for medisinering. Jeg synes det hele er skremmende, for etter de siste ukene har jeg virkelig lært å kjenne kroppen min veldig. Med engang hodepinen kommer krypende, så vet jeg at blodtrykket er forhøyet. Det var intet unntak i går da jeg kom inn på sykehuset. Heldigvis var det ikke i nærheten av like høyt som det var forrige gang jeg ble innlagt. Derfor fikk jeg heldigvis dra hjem igjen. En lettelse! Overlegen sa at gårsdagens blodtrykk ikke var kjempefarlig. Og hun var ikke bekymret fordi jeg ikke så syk ut. Haha. Helt til hun etter hvert spurte om jeg hadde sminke på meg. Jepps, smurte meg med selvbruning for fem timer siden. Ikke rart jeg så lite syk ut 😉 Var en grunn til at jeg brukte “fritiden” min i går til å smøre meg. Jeg så ut som et vandrende lik! Det skulle ovelegen likt å sett ja. Flaks for meg, mulig det hjalp meg å unngå innleggelse. Haha.