Lenge siden sist, men jeg har vært uten kamera i et par uker nå 🙂 Da blir det selvfølgelig lite blogging også, har jeg erfart. Intet unntak denne gangen.

De siste ukene har egentlig gått i ett. Plutselig er jeg snart 30 uker på vei. Det betyr at jeg også er i tredje og siste trimester. Tenk det, om to og en halv måned er lillejenta her! Det går ikke helt opp for meg før den tid, tror jeg. Heldigvis har vi stadig mer ting og tang på plass her hjemme til hun kommer. Vi har satt oss et mål om å ha alt av det absolutt nødvendige på plass innen 1. desember. Vogn, babynest, seng, bilstol, ammepute osv. Godt å heller kan slappe av i førjulstiden enn å stresse med alt som ikke er på plass. Dessuten kan hun jo for alt vi vet melde ankomst tidligere enn termindato. Hvem vet. Jeg føler allerede at det er supertrangt inne i magen. Det går fint utover ribbeina mine 😉 Og urinblæra… Auuu! Trangere skal det bli.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Jeg har nylig hoppet inn i den beste genseren jeg noensinne har eid. Skikkelig kosegenser, perfekt for hjemmekvelder. Haha, hjemmestilen fortjener en innertier som dere ser. Spesielt joggebuksa i go´sokkene. Her går komfort langt foran noe annet. Friske blomster er noe annet som hører til helgefølelsen. Det har vi vært dyktige på den siste måneden. Jeg har ønsket meg roser av Anders hver fredag frem til januar 😉 Vi får se hvor lenge det varer. 

 Genseren er fra Cubus. 

Mens jeg har styret litt med babyseng, madrass og alt det der på babyrommet, har mannen i huset stått for lørdagsmiddagen. Biff med soppstuing, sellerirotpuré, chips og soppsaus. Vi kan å kose oss, ingen tvil om det 🙂 

Over til noe litt mer dystert. Jeg vet det er ekstremt mye om dette overalt, og planen var å ikke engang nevne det som har skjedd i Paris, men jeg kan ikke la være. 

Jeg regner med det er flere enn meg som ser på alt annet enn Skal vi danse eller lørdagsfilmen i kveld? Her ruller Nyhetskanalen og VGTV, og det har det gjort siden i går. Klokken fire i natt våknet jeg i panikk. Jeg drømte at jeg var i Paris og at jeg var midt i skuddlinjen. Terrorister jaget oss gjennom gatene. Heldigvis våknet jeg trygg i min egen seng. Det er forferdelig det som har skjedd, igjen, men jeg er langt ifra overrasket. Et terrorangrep i Europa vil garantert komme igjen, og terroristene har klart å skremme meg i hvert fall. “Vi skal stå sammen, ikke la oss skremme, bekjempe terrorisme med kjærlighet”. Vet dere hva? Disse mottoene faller ikke helt på plass hos meg. Frykten slår meg rett i magen. Jeg blir rett og slett redd av slike angrep. Beklageligvis, jeg kan ikke noe for det, men jeg ser meg ekstra godt om på bussen, på kjøpesenter og i store folkemengder, på toget og på flyet, for å se hvem som er der med meg. Det er så tilfeldig hvem som rammes. Folk er på feil sted til feil tidspunkt. Det er alt som skal til. Terrorisme er så stygt. Uansett, jeg tenner et lys for Paris i kveld<3 

God kveld til dere alle!

I sommer hadde vi en ubehagelig og trist opplevelse med katten vår Charlie, som vi har hatt i over tre år nå. I oktober i fjor fikk han påvist kraftig bilyd på hjertet (Les innlegget HER), men vi valgte der og da og ikke utrede “hvor i løypa” han var. Vi ønsket å ta en større utredning om mellom et halvt års til et års tid. Det vi fikk beskjed om var at bilyden var et forstadige til hjertesvikt, og allerede åtte måneder etter kom de første tegnene på svikt.. Altså i sommer.

Det var en varm sommerdag like etter vi hadde flyttet fra Hommelvik. Anders kom hjem fra jobb og påpekte at Charlie pustet veldig fort. Jeg hadde helt ærlig ikke lagt merke til det engang. Det var tross alt varmt ute, og jeg har aldri før tenkt over pusten til en katt, før da. Han hadde rundt 60-70 i pustefrekvens (per min), det vanlige er mellom 20 og 30… Vi ringte vakta og fikk ordnet time hos en dyreklinikk samme dag, og det viste seg at han hadde både vann i lungene, i hjertesekken rundt hjertet, og et forstørret hjerte. Han ble værende igjen i over syv timer på dyreklinikken hvor han ble plassert i et oksygenbur. Der ble det også tatt alt mulig av blodprøver, røntgen, ultralyd av hjertet osv. Alt uten bedøvelse (noe de vanligvis bruker), fordi Charlie var i for dårlig form at risikoen for å aldri våkne opp igjen, var stor. Han var rett og slett i så dårlig form at dyrlegen antydet avliving. Å se katten din i så dårlig form, og samtidig få en slags anbefaling fra dyrlegen om at det kanskje er best å avlive han… Det var forferdelig tøft! Uansett hvilket valg vi tok, ville jeg bli preget av dårlig samvittighet. Jeg ville jo ikke at den stakkars hårdotten vår skulle lide bare fordi VI fremdeles ville ha han i live. 

Her er to bilder fra dagen alle utredningene ble tatt. Han gikk med veneflon i foten i ett døgn slik at han slapp å sette ny (uten bedøvelse) hvis formen ble forverret dagen etter. Det andre bildet er fra da vi kom og hentet han første dag. Da var han i et oksygenbur. HerreGUD. Gjett om jeg var på gråten av å se han så sjaber inne i et sånn bur. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

 Vi tok han med hjem og han roet seg litt etter en dag med usedvanlig mye stress. Som sagt, alle undersøkelser ble gjort uten bedøvelse. Stress er faktisk noe av det som kan forverre hjertesvikten også. Jeg tenkte med engang at flyttinga fra Hommelvik var det som utløste det hele… Dagen etter ble det nok en tur til dyrlegen. Pusten var dårlig, ny ultralyd av hjertet ble tatt, og inni oksygenburet nok engang. 

Vi bestemte oss raskt for at vi virkelig ønsket å prøve med medisiner før vi eventuelt tok et valg om avliving. 

Nå har det gått nesten fire måneder siden hjertesvikten startet, og Charlie har hatt veldig bra perioder, og litt dårligere perioder. Ja, det har kostet (fikk aldri ordnet forsikring på han før han ble syk), og det har vært en litt annerledes hverdag for meg og Anders nå som vi har måttet gi han medisin tre ganger om dagen, men vi er SÅ glade for at vi ikke ga han opp. Uansett hvor egoistisk det høres ut. Charlie er jo seg selv fremdeles, men er så klart svekket når det kommer til mosjonsnivået. Pusten hans er fremdeles raskere enn det vanlige, men langt ifra 70 i pustefrekvens som det var da vi tok han med til dyrlegen første gang. Han er like kosete, snill og til tider leker og jakter han 🙂 Charlie er også ute minst ti ganger om dagen, så han har da litt ork, kan man si 🙂

I går var vi på kontroll hos en annen dyreklinikk. Jeg var nemlig livredd for at de på den forrige klinikken igjen ville anbefale avliving, så vi dro til en annen klinikk for å høre en annen dyrleges mening/utredning. Røngten og ultralyd ble nok engang tatt uten bedøvelse, men denne gangen med meg til stede. Væsken i lungene var så å si borte, men væsken rundt hjerteposen er der fremdeles. Likevel synes hun at Charlie så pigg ut. Jeg har i disse fire månedene vært utrolig redd for at han skal “drukne” i vannet han har hatt i lungene, og nesten HVER morgen jeg har stått opp har jeg vært oppriktig bekymret for å finne han død på grunn av det. Men dyrlegen beroliget meg veldig med at det skal MYE til, og at hans lunger er godt tappet for væske nå. DET er bra! Væsken rundt hjertesekken får vi mest trolig ikke gjort noe med, dessverre. Dessuten har hjerteveggene blitt veldig fortykket fordi hjertet har jobbet så hardt som det har, sikkert hele livet hans. Likevel skal vi prøve å øke dosen med vanndrivende medisin for å se om det funker., og ny kontroll er allerede satt opp til neste uke.

Han fikk masse skryt fordi han var så velvillig og snill hele veien. Så her lå han da, på røntgenbenken og slappet av uten å måtte holdes fast;)

Nå får vi bare krysse fingrene for at han ikke blir dårligere, i hvert fall ikke helt ennå. Dyrlegen sa nemlig at han kan leve et fint liv med medisiner og i den tilstanden han er i nå. Hver dag ekstra vi får med han er i hvert fall noe jeg setter stor pris på. Han er virkelig en spesiell og fantastisk snill katt som jeg håper å få gleden av å være sammen med ennå litt til <3

Jeg har flere bilder av Charlie på mac-en enn av Anders 😉 Det sier litt. 
 

Det er faktisk bare to og en halv uke siden vi kom hjem fra Maldivene. Likevel føles det som en evighet. Alle utvendige spor av turen, da mener jeg min ikkeeksisterende brunfarge, er visket bort for lengst. Faktisk allerede da vi landet på Værnes var brunfargen borte. Det skjer hver gang. Hvorfor er det sånn? Heldigvis lever vi godt på minnene, de forsvinner i hvert fall ikke med det første 🙂

Her hjemme har høsten gjort sitt innrykk for fullt. Det er overraskende fine temperaturer, litt sol, litt regn, og fargerike trær begynner og dukke opp. Jeg har en greie for høsten. Synes det er en utrolig fin årstid, på alle måter. Høstmoten, ikke minst! Store strikkagensere, rutete skjorter, sennepsgult og vinrødt, fine skinnsko, and so on. Problemet i år er at det er særdeles lite lekre klesplagg å finne på mammaavdelingen. 

Jaa… There it is. Jeg er gravid! Og ikke bare litt heller, men snart seks måneder på vei 🙂 Helt utrolig hvor fort tiden plutselig går. De første tre månedene gikk i å omtrent telle timer. Sååå tregt. Nå derimot, suser den avgårde litt vel raskt, synes jeg. Ganske komisk å se tilbake i arkivet før det ble bloggestopp for alvor i mai her inne. En av de siste innleggene mine var at jeg lå daukvalm og skjelvende på baderomsgulvet etter trening. You do the math. Lite visste jeg om at det ikke bare var dehydrering som forårsaket den reaksjonen etter trening. Så, som dere kanskje skjønner. Imellom da og nå har det vært uhorvelig mye tenking, glede, bekymringer, lykke og skremsel. Ikke minst, mye kvalme. Hehe. Nå gleder vi oss ihjel til å bli foreldre <3 Det blir virkelig stas.

Det er litt vanskelig i ettertid å legge ut i det vide og brede om hva som har skjedd, og hva jeg har bedrevet tiden min med de siste fire månedene mens jeg ikke har rørt bloggen. Det er jo egentlig da jeg burde blogget, for så vidt. For å dele alle tankene en gravid bærer på. Det er sannelig ikke fint lite skal jeg si dere! Fy søren… Men for oss har det ikke vært om å gjøre å rope ut at vi skal ha barn. Vi har kost oss med “hemmeligheten” sammen med våre aller nærmeste i lang tid før vi valgte å “offentliggjøre” det. 

Magen er ikke superstor ennå, men stor nok til at jeg ikke kan bruke mine vanlige bukser eller gensere. Jeg har kommet til et punkt der jeg ikke har noe å ha på meg, og denne gangen mener jeg det. Jeg er jo av den heldige sorten med naturlig flat mage, og har derfor halve klesskapet fullt av korte gensere. Absolutt ingen av disse kan brukes lenger. De fleste mammabuksene har nemlig stoff langt opp til BH-en. Så nå har jeg TO bukser og et par gensere jeg kan bruke. 

 
Babykulen <3

Hvis noen har tips til fine mammabukser, så rop ut. Heldigvis er jeg såpass lita ennå at jeg kan kjøpe vanlige topper og gensere med litt lengde, uten at det ser helt på bærtur ut. Kjøpte nylig en utrolig fin bluse fra H&M med litt shine i. Og finner man ikke klær, så er det da alltids litt accessories som kan kjøpes. Fått litt dilla på bittesmå, korte smykker. Er litt lei av alt massivt. Det enkle er ofte det beste.

 Nå skal jeg straks gå i gang med middagslaginga. I dag blir det kyllingsalat med verdens beste karridressing. Jeg har nemlig vært superheldig og fått tilsendt oppskriften fra en stor produsent som lager den beste karridressingen til salat:)

Mens naboen under meg dundrer løs med tidenes rave-party, sitter jeg her oppe å gråter mine sarte tårer som et barn. 

(PS: Sort of GOT-SPOILER!!! ) Jeg har nemlig sett sesongavslutningen på Game Of Thrones. Jeg skal ikke gå så veldig innpå hva som skjer ettersom jeg vet mange ennå ikke har sett episoden, men jeg trenger noen å dele følelsene mine med. Jeg er traumatisert. Ødelagt. Ser mørkt på livet. Noen som har en bra psykolog å anbefale…? Neida, men den episoden kunne de altså spart seg! DAMN. Vurdere boikott! 

Ellers må dere vite at jeg skriver blogginnlegg titt og stadig, jeg bare poster dem ikke. Senest i går skrev jeg et langt et, men fikk meg aldri til å trykke på publiser-knappen. Så lat har jeg altå blitt. Jeg skriver innlegg, men ORKER ikke poste dem. Koster for mange kalorier 😉 

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Jeg er tilbake i Kristiansund etter ei koselig helg hjemme alene i Trondheim. Har blant annet vært på Mark Knopfler-konsert, og det var jo en koselig opplevelse, til tross for tidvis styrtregn og surt vær 🙂 Da søstersen spurte meg hvilke konserter jeg har vært på før, så innså jeg at DDE, Åge og Sie Gubba kanskje ikke var helt det samme som Knopfler. Med andre ord, jeg har egentlig aldri vært på en konsert for å høre på musikk. Frem til på fredag da! Dro sammen med søster Linda, pappa og flere. Knopfler-musikken ble jeg vel mer eller mindre oppfostra med. I hvert fall Dire Straits. De gangene vi hadde hjemmealenefest hos oss, så fantes det verken Spotify eller Youtube. Jepps, vi snakker om gamle dager da folk flest gikk i Adidas knappe-bukser og Buffalo-sko.

Da måtte vi ta de CD-platene vi fant i CD-hylla. Og det var jo Dire Straits da, så tekstene kan jeg på rams. Bare så synd at det på konserten var veldig få Dire Straits-låter. Hehe. Men herlighet, mannen er flink og musikken er faktisk veldig fin! Men skuffet over at verken Money for nothing og What it is aldri kom, ja. Men skal vi se, jeg overlever nok den skuffelsen 😉 

 Resten av helga ble tilbrakt på sofaen med pusene, ei godteriskål og en colaboks eller ti. Just the way I like it!

 Hvis noen absolutt vil vite hvordan været er her, forresten, så kan jeg fortelle at det er SYV grader og høststemning. Hva passet vel bedre enn en superdigg grønnsakssuppe til middag i dag 🙂 

Sammen med suppe spiste jeg fine rundtstykker. Prikken over i-en! 

Planen er å spise restene i morgen, men bare hvis jeg klarer å la være og spise opp alt da 😉 Den er nemlig farlig god!

Snakkes!

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Jeg har vært matlei siden jeg flytte til Kristiansund for fem måneder siden. Først i helgene når jeg er hjemme i Trondheim får jeg matlysten tilbake. Eh, til gangs og! Hehe. Det er nemlig ikke den samme kosen å lage middag alene. Og det går selvfølgelig også på appetitten. Å lage mat alene tar ekstra lang tid, og gir oppvask du vet du må ta helt alene. Hoi, for et tiltak! 😉

I tillegg til min elskede yndlingsrett, tikka masala, som jeg har laget tre ganger her nå, har jeg funnet en annen utrolig god rett det faktisk er verdt å ta oppvask for. Nemlig thailandsk biffsalat. Denne retten spiste jeg for første gang i utdrikningslaget til stesvigermora mi, og jeg har egentlig tenkt på å lage den siden.  Sist uke dro jeg frem kokkekunnskapene (..), og deiset til med en smakfull, sunn og enkel thailandsk biffsalat. Retten  metter godt, og den er perfekt å lage til todagersbruk. 

Jeg er utrolig dårlig på å følge oppskrifter, så derfor skriver jeg bare ingrediensliste til dere. Salat er jo så individuelt, så det er bare å prøve seg frem med det du liker best av grønnsaker. Det er umulig å feile 🙂 

Dette trenger du:

Kjøtt, helst biff eller svin. Sistnevnte funket utmerket
Salatblader, de du liker best så klart. Denne gangen droppet jeg det, ble friskt og godt likevel.
Vårløk
Rødløk
 Sukkererter
Paprika
Babymais
Sesamfrø (varmet i panna)
Reddiker
Sesamolje, salt og pepper til steking av kjøtt 

Hjemmelaget dressing:

Chili (ønsket mengde)
Hvitløk (ønsket mengde)

2 ss soyasaus
3 ss fish sauce

En klype sukker 
Limesaft (av to/tre stk)

Vask, kutt, stek, rør sammen. Voila! 

Akkurat passe sterk for min gane, og fiskesausen som stinker.. Tja.. Fisk! Den er fakstisk ikke verst på smak!

Enjoy! 

#thailandskbiffsalat #salat #sunn #mat 

Hei!

Ettersom jeg jobbet i dag, kom heller Anders ned til meg på besøk istedenfor at jeg dro hjem til Trondheim i helga. På forhånd bestemte vi oss for å dra til Geiranger istedenfor å sitte hjemme her og diskutere hva vi skulle gjøre i helga. Det ender liksom alltid opp med at vi blir så ubesluttsomme at det blir søndag før vi bestemmer oss. Hehe. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

 Har alltid hatt lyst til å dra til Geiranger, så det passet veldig bra! Naturen der har fenget meg veldig i lang tid.

Først og fremst, jeg må advare mot et veldig grønt innlegg. Haha. Øynene kommer til å svi av grønnfarge når du er ferdig med å se. Men, sånn er det. Grønn, norsk natur. Det er jo det vi drar til Geiranger for, er det ikke?

Bilturen i seg selv var jo en fin opplevelse den også. Naturen i Møre og Romsdal er ikke mye å klage over. Fjord og fjell på sitt beste! På turen dit fikk vi også med oss Trollstigen. Den har hverken jeg eller Anders kjørt før.  

Det er kanskje ikke så lett å se hvor bratt det er, men det er steinbratt, straka vegen rett opp! 

Etter seks timer (og fler stopp og somling) på veien, kom vi omsider frem til vakre Geiranger. Første stopp var Ørnevegen, ganske langt oppe. 

Sånn ser hotellet ut. Vi lå i den nyere delen, den svarte midt i. 

På fredagskveld ble det raskt kveld etter middagsbuffeten, egentlig. Blir sliten av reising, selv om man bare sitter på rumpa i en bil. Anders tok en tur i bassenget, mens jeg ble liggende i senga og se på TV.

Lørdagen benyttet vi selvfølgelig til å spise en lang og god frokost, som nevnt tidligere 😉 Var tidlig ute av hotellet for å rekke over det vi skulle før vi måtte dra til Kristiansund igjen. Dessverre rakk vi ikke båttur. Litt dumt, men vi fikk i hvert fall opplevd sentrum og litt sightseeing oppe i fjellet. 

Ikke bare er Geiranger fint naturmessig, men sentrum i seg selv var også kjempesjarmerende! Gamle trebrygger omgjort til små butikker og cafeer. 

Til og med Moods Of Norway outlet store. 

Her kjøpte vi hjemmelaget sjokolade med god, og veldig spesiell sjokolade i rare smaker. 

Flydalsjuvet! 315 meter rett ned. Om å gjøre å ikke tråkke feil utpå tuppen der.. 

Veldig, veldig glad for å ikke tenke på antall timer i bil, kostnader, osv osv, før vi bestemte oss for å dra. Det beste er egentlig bare å gjøre det, uten å tenke. Viktig å oppleve Norge også, ikke bare Thailand, Filippinene og Maldivene. Natur er temmelig fint uten hvite strender også. Spesielt når det ligger et par timer unna.

Hvorfor skal ikke vi dra dit hvor en halv million mennesker fra andre siden av kloden drar for å se? Nettopp.

Turistattraksjoner kan utrolig nok være fint å få med seg i blant. I hvert fall Geiranger! Anbefales 🙂 

God kveld! 

#Geiranger #Flydalsjuvet #Møreogromsdal

Er det noe jeg virkelig liker med Kristiansund, så må det være naturen og de mange turmulighetene det finnes her. Trondheim har jo også fine turstier og sånn, men ikke så nært sentrum. Jeg har ennå bare rukket å utforske en brøkdel av det byen har å by på ennå. Det mest populære er vel kanskje Vanndammene og opp mot det som kalles for Varden og bortover Havstien. Må ærlig innrømme at jeg ikke helt vet hva det heter der jeg har jogget, men det er i samme traktene i hvert fall 🙂 

Jeg kommer også til å dra med meg Anders på Bestemor Hage hver gang han kommer hit, en liten café rett ved siden av den ene vanndammen med massevis av fugler, deriblant påfugler. Skikkelig koselig plass. Jeg elsker det konseptet med gammeldags inventar og stoore kakestykker i fine farger 🙂

Kom nettopp hjem fra ukas fjerde treningsøkt nå. Utrolig deilig å ta helg med god samvittighet nå. Er det en ting jeg blir i Kristiansund, så er det SPREK. Hehe. Nesten all fritiden går til trening for tiden. Det gjør meg ingenting så lenge jeg får kombinert innetrening med utetrening. Å gå/jogge en mil på mølla  i går var så dørgende kjedelig at jeg omtrent holdt på å stupe bare av den grunn. Neste gang blir det ute i naturen, uten tvil!

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Knipset et par bilder til bloggen da vettu.

Inne i inngjerdingen kryr det av fugleliv. Måser, duer, ender, høner, haner, svaner, name it..

Det er virkelig herlig å legge ut på slike kveldsturer. I kveld så jeg forresten et rådyr vandre fredelig rundt i fjæra. 

I morgen reiser jeg hjem til Trondheim. Skal bli skikkelig godt å se guttene mine igjen! Teller ned timer nå 🙂

Snakkes!

Heisann,

Planen i dag var å bruke litt ekstra tid på bloggen, men sånn ble det ikke. Jeg sto nylig opp fra baderomsgulvet. Der har jeg ligget i to timer, skjelven og spykvalm. Tok muligens litt for hardt i på trening i dag. Jeg gikk og jogget én mil, og da det var 2 kilometer igjen kjente jeg skikkelig at kroppen ble plutselig helt tom. Totalt stopp sa det egentlig. Jeg hadde faktisk ingenting å gi, men gikk og jogget vi videre, da? Åjada. 

Vannflaska var tom etter seks kilometer, og der jeg trener må du gå inn på et hotell (ja, temmelig artig. Haha) for å fylle vannflaska. Det var uaktuelt, så jeg kavet meg opp trappa fra garderoben og til en automat med sportsdrikker og proteinbarer inne på treningssenteret. For det har de, men ikke en spring. Jeg måtte ha et eller annet for å klare å komme meg hjem og opp bakkene. Ble en proteinbar til slutt. Glefset den i meg, og gikk så greit innom Kiwi også for å raske med meg bananer og epler. Kastet innpå. 

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Usjusjusj, blir kvalm av å tenke på den her nå. 

Endelig hjem, og formen ble egentlig ganske grei. La meg på sofaen under pleddet og kjente kvalmen komme sigende temmelig fort. Måtte spy, så jeg sprang til do og satte meg på kne. Klamret meg fast. Svelgte, svelgte, og tenkte at jeg VIL ikke spy. Nekter! Hater det. Fly, å ta av dykkermaska under vann og å spy, det er det verste jeg vet. EVER. Så der satt jeg febrilsk og svelgte tungt for å satse på at spyet holdt seg ned, og det gjorde det. La meg ned på gulvet og ble liggende der i to timer. 

Etter å ha kjempet mot kroppen min og endelig fått stablet meg på beina, tok jeg en rask dusj, og nå er jeg tilbake på sofaen. Fin kveld, hæ? Haaah. Formen går i riktig vei, men middagen, som jeg gledet meg masse til, er det bare å glemme. Ikke engang en cola zero går ned i halsen i kveld. Mulig jeg til og med dropper Paradise Hotel. DA skjønner dere hvor landet ligger, sant? 

Her var klokken halv syv. Jeg var strålende fornøyd med dagens innsats, og tenkte jeg skulle lage et blogginnlegg om oppskriften på middagen jeg skulle lage. Den gang ei. 

Det lønner seg egentlig ikke å tvinge seg selv til å gjennomføre noe så dumt som en mil på mølla hvis du kjenner kroppen sier stopp underveis. Det tar jeg med meg videre. Mulig det er glemt i morgen. Denne jenta lærer aldri 😉

God kveld fra Kristiansund! 🙂

Hei hei!

Jeg vet mye på bloggen vil bestå av ferie og Maldivene de neste månedene, så dere får bare prøve og holde ut. For ja, det kommer til å bli mye (!) Maldivene-prat. Kall meg crazy, ettersom en tur dit er det største jeg har drømt om siden jeg var ti år. Men for meg er det virkelig stort å endelig få oppfylt den drømmen. Tror få av dere forstår hvor bergtatt jeg er av stedet. Jeg husker en skoleoppgave jeg fikk for mange år siden der jeg skulle skrive om min største drøm. Det var (på den tiden) å gifte seg med Bon Jovi på en strand på Maldivene. HAHA. Jeg tenker vi sier at i hvert fall drømmemannen er byttet ut for lengst 😉

Så, å bestemme seg for å dra til Maldivene var altså ikke så vanskelig i seg selv. Bortsett fra at kostnaden måtte vurderes opp og ned i mente før vi tok avgjørelsen.

Vi visste jo på forhånd at Maldivene er dyrt, men noen steder er selvfølgelig mye mer kostbare enn andre, og dessuten er det fullt mulig å dra dit på budsjett nå. Dette fordi de lokale øyene endelig har åpnet opp for turisme og overnatting. Hvor fantastisk er ikke det? 🙂

Det har tatt oss, eventuelt meg, en evighet å bestemme oss for hotell. De første 14 dagene booket vi veldig tidlig fordi vi fant et fint 4-stjerners hotell til en veldig rimelig pris. Desto mer penger man legger i hotelloppholdet, jo mer vil vi vite at vi ikke blir skuffet, og at Maldivene lever opp til forventningene. 

Det aller viktigste tror jeg er å finne ut HVA man vil ha ut av turen. Bra dykking, kulturopplevelser, drømmestrand eller kanskje bare late dager med ingenting annet enn blått hav og sjølukt? Våre prioriteringer er litt ulike. Mens Anders har lagt aktivitetstilbudet høyest på prioriteringslista, så er god og smakfull mat det absolutt viktigste for min del. Vi går selvfølgelig for all inclusive når vi først skal til Maldivene, og hvis maten er crap, ja.. Da er det bortkastet tusenlapper, mener nå jeg. Samtidig er det viktig at Anders ikke kjeder seg heller. Da går det kun utover meg og boka mi;) Snakker av erfaring. 

Hvis noen sitter å vurderer en Maldivenetur, så er mitt tips først og fremst å få en oversikt over kostnaden du må ut med. Maldivene er hovedsakelig gaaanske dyrt, og resortøyene ligger på alt fra 2000 kroner natta til over 10 000 kroner natta. Finn riktig prisklasse for deg, og sjekk opp hotellenes reviews, både på Agoda, Expedia, Booking osv. Og ikke minst, selve rankingen på disse sidene. Det ligger gjerne noe sannhet i det altså. Jeg anbefaler å være glad i research, for det krever det absolutt. Blant annet er det greit å vite at Maldivene er et strikt land når det kommer til alkohol og religion. På de lokale øyene må man dekke seg til, og alkohol kan du glemme å prøve og smugle inn i landet. Alle reisende scannes. Slike ting ville jeg ikke visst hadde det ikke vært for en tidkrevende research-runde. 

Følg også med om det er båt- eller flyskyss til og fra hotellet. Kostnaden er som dag og natt. Maldivene er jo delt opp i atoller, og for hoteller i både North Male Atoll og South Male Atoll benyttes speedbåt fra flyplassen. Det sparer man en del på. Til tross for at sjøfly mest sannsynlig er en opplevelse i seg selv, så er det dyrt. Regn med at det koster 5000 kroner ekstra for to personer. 

Antall timer jeg har sittet foran mac-en for å gjøre research, er ekstremt mange. Endelig klarte vi å bestemme oss for et resort, Meeru heter det, hotellet passet perfekt for oss, ifølge alle tilbakemeldingene det hadde fått. God mat, masse vannaktiviteter, bra snorkling og strålende vakker strand. For ja, viktigheten av drømmestranda er nesten på lik linje som god mat 🙂

Jeg har vært inne på Agoda hver eneste dag i en hel måned for å sjekke prisen på hotellet. Det varierer nemlig fra dag til dag. Problemet var at en dag, så var sannelig ikke hotellet tilgjengelig lenger. Haha. Bra jobba! Visst i én måned at vi skulle dit, sjekket instagrambilder hver eneste dag og bare drømt meg bort. Så vips, var vi for sent ute. Litt naive vi to trønderne som trodde hotellet skulle vente på oss ja. Herregud ass 🙂

Jaja. Meen. Kanskje det skjedde for en grunn. Vi måtte rett ut på leting igjen i frykt for at de andre hotellene skulle bli solgt ut. Det første hotellet jeg siklet på, var nemlig Veligandu. En liten paradisøy i North Ari Atoll med 70 hotellrom, den fineste stranda, infinitypool, kvalitetsmat og alt en måtte ønske seg egentlig. Jeg gikk bort ifra det fordi jeg syntes det ble litt for dyrt. Det er ranket til 9,2 på Agoda, noe som er utrolig høyt. Det er også ranket til Maldivenes tiende beste hotell. Har lest massemasse om det, og bladd gjennom de fleste bildene det er å finne på Instagram. Det ser virkelig ut som et paradis. 

I helga endte vi opp med å bestille seks netter med all inclusive OG sjøfly. Jeg har kjempeflyskrekk, men har alltid hatt en drøm om å kjøre vannfly over Maldivene. Uten sobril 😉 Det blir virkelig en opplevelse for livet. Dyrt? Ja. En opplevelse for livet? JA. Verdt det? Garantert. 

Bildene lånt fra her og fra Tripadvisor.

Jeg tror paradis-følelsen på denne øya ikke vil skuffe oss.  Øynene kommer til å falle ut av beundring og sjokk.

Tror det er småfint, ja.

Hei og gratulerer så mye med dagen til dere alle! 🙂

Jeg regner med mange av dere har skålet i champagne, spist is og pølse, sett på toget og bare kost dere med folkelivet. De siste fem-ti årene har jeg feiret 17. mai i Trondheim. I forkant av hvert år ser jeg egentlig aldri frem til dagen. Synes den er oppskrytt og egentlig litt stress. Helt til jeg kommer inn til byen den 17. mai og kjenner nasjonalfølelsen bare bygger seg opp, og tårene presser på hver gang nasjonalsangen spilles. Haha. Seriøst. Jeg er en sucker for Norges nasjonalsang. Det er på 17. mai jeg innser hvor GLAD jeg er i landet mitt. Norge er et vakkert land, og vi nordmenn er heldige. Ferdig usnakka!

Jeg har vært på jobb i hele dag, og det har gått veldig greit sånn jobbmessig altså. Men det å være i en annen by enn “byen din” på 17. mai, det var virkelig noe annet. Poenget mitt er at det å være alene som Viggo venneløs på nasjonaldagen, det er fader meg lite kult egentlig. Å ikke kunne si gratulerer med dagen, gi venner og familie en klem, susse på kjæresten, skåle i champagne, og diskutere bidragene i toget med søstersen, det har vært ganske ensomt. Har følt meg temmelig loner i dag altså. Tuslet rundt med et kamera i hånden, mutters alene. På selveste nasjonaldagen hvor familie, venner, smil og trøndersk folkeliv vanligvis har vært 17. mai for meg hvert eneste år frem til nå. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Kan telle antall hei på én hånd, og det er kun til mine kollegaer. Glem Viggo venneløs, fra nå av endres uttrykket til Kine venneløs. Jeg har ikke tatt et eneste bilde av hverken meg selv, antrekket (som dog ikke er noe å vise frem) eller et flagg. Nada på telefonen. Det har aldri skjedd før på 17. mai. Det er det tristeste, det forteller liksom bare hvordan dagen min har vært, sånn sosialt sett. 

Det jeg ikke har savnet særlig mye fra Trondheim, er været. Vi har hatt knallvær hele ettermiddagen her i Kristiansund, sol og typ elleve grader. Skikkelig deilig! I skrivende stund sitter jeg å ser på TV-skjermen med samme bilde som har vært det siste døgnet.

Tre timer du liksom.. 

 Ellers er det temmelig stille rundt meg. Sitter nå her, sminkeløs i joggebuksa, med en uåpnet zero på bordet. Ble hverken is eller pølse på meg i dag, men fikk rasket i meg litt biff stroganof-gryte på jobb. En jævlig god en sådan. Trodde forresten jeg skulle bli mer ensom av å se bildene fra dagen på Facebook, jeg hadde for så vidt rett, men det var samtidig utrolig koselig å se alle sammen så pyntet, fine og glade! 🙂

Et nokså negativt innlegg kanskje, men det er vel lov å føle seg litt ensom når man er helt alene på den mest sosiale dagen i året..? 

Ja, jeg har altså brukt å pyntet meg til 17. mai. Bare ikke helt i år 😉 Bildene er fra i fjor og året før.

PS: Takk til gutta boys i bakgården min som sang både Åge og DDE natt til i dag. Sykt irriterende høyt, men det fikk meg til å smile 🙂

God kveld!