Heisann,
Planen i dag var å bruke litt ekstra tid på bloggen, men sånn ble det ikke. Jeg sto nylig opp fra baderomsgulvet. Der har jeg ligget i to timer, skjelven og spykvalm. Tok muligens litt for hardt i på trening i dag. Jeg gikk og jogget én mil, og da det var 2 kilometer igjen kjente jeg skikkelig at kroppen ble plutselig helt tom. Totalt stopp sa det egentlig. Jeg hadde faktisk ingenting å gi, men gikk og jogget vi videre, da? Åjada.
Vannflaska var tom etter seks kilometer, og der jeg trener må du gå inn på et hotell (ja, temmelig artig. Haha) for å fylle vannflaska. Det var uaktuelt, så jeg kavet meg opp trappa fra garderoben og til en automat med sportsdrikker og proteinbarer inne på treningssenteret. For det har de, men ikke en spring. Jeg måtte ha et eller annet for å klare å komme meg hjem og opp bakkene. Ble en proteinbar til slutt. Glefset den i meg, og gikk så greit innom Kiwi også for å raske med meg bananer og epler. Kastet innpå.
Usjusjusj, blir kvalm av å tenke på den her nå.
Endelig hjem, og formen ble egentlig ganske grei. La meg på sofaen under pleddet og kjente kvalmen komme sigende temmelig fort. Måtte spy, så jeg sprang til do og satte meg på kne. Klamret meg fast. Svelgte, svelgte, og tenkte at jeg VIL ikke spy. Nekter! Hater det. Fly, å ta av dykkermaska under vann og å spy, det er det verste jeg vet. EVER. Så der satt jeg febrilsk og svelgte tungt for å satse på at spyet holdt seg ned, og det gjorde det. La meg ned på gulvet og ble liggende der i to timer.
Etter å ha kjempet mot kroppen min og endelig fått stablet meg på beina, tok jeg en rask dusj, og nå er jeg tilbake på sofaen. Fin kveld, hæ? Haaah. Formen går i riktig vei, men middagen, som jeg gledet meg masse til, er det bare å glemme. Ikke engang en cola zero går ned i halsen i kveld. Mulig jeg til og med dropper Paradise Hotel. DA skjønner dere hvor landet ligger, sant?
Her var klokken halv syv. Jeg var strålende fornøyd med dagens innsats, og tenkte jeg skulle lage et blogginnlegg om oppskriften på middagen jeg skulle lage. Den gang ei.
Det lønner seg egentlig ikke å tvinge seg selv til å gjennomføre noe så dumt som en mil på mølla hvis du kjenner kroppen sier stopp underveis. Det tar jeg med meg videre. Mulig det er glemt i morgen. Denne jenta lærer aldri 😉
God kveld fra Kristiansund! 🙂
Veldig inspirerende blogg!
DøktiLaila hu da sjø😘😘
Hørtes ikke bra ut. Det er ikke bra å kjøre seg selv for hardt, det er en grunn til at kroppen sier i fra 😉
Du får ta middagen en annen dag i stedet 🙂 God bedring!