Lenge siden sist, men jeg har vært uten kamera i et par uker nå 🙂 Da blir det selvfølgelig lite blogging også, har jeg erfart. Intet unntak denne gangen.

De siste ukene har egentlig gått i ett. Plutselig er jeg snart 30 uker på vei. Det betyr at jeg også er i tredje og siste trimester. Tenk det, om to og en halv måned er lillejenta her! Det går ikke helt opp for meg før den tid, tror jeg. Heldigvis har vi stadig mer ting og tang på plass her hjemme til hun kommer. Vi har satt oss et mål om å ha alt av det absolutt nødvendige på plass innen 1. desember. Vogn, babynest, seng, bilstol, ammepute osv. Godt å heller kan slappe av i førjulstiden enn å stresse med alt som ikke er på plass. Dessuten kan hun jo for alt vi vet melde ankomst tidligere enn termindato. Hvem vet. Jeg føler allerede at det er supertrangt inne i magen. Det går fint utover ribbeina mine 😉 Og urinblæra… Auuu! Trangere skal det bli.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Jeg har nylig hoppet inn i den beste genseren jeg noensinne har eid. Skikkelig kosegenser, perfekt for hjemmekvelder. Haha, hjemmestilen fortjener en innertier som dere ser. Spesielt joggebuksa i go´sokkene. Her går komfort langt foran noe annet. Friske blomster er noe annet som hører til helgefølelsen. Det har vi vært dyktige på den siste måneden. Jeg har ønsket meg roser av Anders hver fredag frem til januar 😉 Vi får se hvor lenge det varer. 

 Genseren er fra Cubus. 

Mens jeg har styret litt med babyseng, madrass og alt det der på babyrommet, har mannen i huset stått for lørdagsmiddagen. Biff med soppstuing, sellerirotpuré, chips og soppsaus. Vi kan å kose oss, ingen tvil om det 🙂 

Over til noe litt mer dystert. Jeg vet det er ekstremt mye om dette overalt, og planen var å ikke engang nevne det som har skjedd i Paris, men jeg kan ikke la være. 

Jeg regner med det er flere enn meg som ser på alt annet enn Skal vi danse eller lørdagsfilmen i kveld? Her ruller Nyhetskanalen og VGTV, og det har det gjort siden i går. Klokken fire i natt våknet jeg i panikk. Jeg drømte at jeg var i Paris og at jeg var midt i skuddlinjen. Terrorister jaget oss gjennom gatene. Heldigvis våknet jeg trygg i min egen seng. Det er forferdelig det som har skjedd, igjen, men jeg er langt ifra overrasket. Et terrorangrep i Europa vil garantert komme igjen, og terroristene har klart å skremme meg i hvert fall. “Vi skal stå sammen, ikke la oss skremme, bekjempe terrorisme med kjærlighet”. Vet dere hva? Disse mottoene faller ikke helt på plass hos meg. Frykten slår meg rett i magen. Jeg blir rett og slett redd av slike angrep. Beklageligvis, jeg kan ikke noe for det, men jeg ser meg ekstra godt om på bussen, på kjøpesenter og i store folkemengder, på toget og på flyet, for å se hvem som er der med meg. Det er så tilfeldig hvem som rammes. Folk er på feil sted til feil tidspunkt. Det er alt som skal til. Terrorisme er så stygt. Uansett, jeg tenner et lys for Paris i kveld<3 

God kveld til dere alle!