Hei!

Dagen i går gikk litt vel fort. Jeg sto ute i høstværet med malerkosten i hånda hele dagen omtrent. Målet var å bli ferdig med bordet jeg har gnålet om i tre uker snart. Men neeeida. Ikke i går heller. Det skal litt prøving og feiling til, og i går var det fail på fail på fail. 

Første dillemma var om jeg ville ha det helhvitt eller drivved på topp-plata. Jeg bestemte meg for å prøve noe nytt ettersom resten av møblene vi har er helhvite.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Bordet i seg selv er veldig rødlig, så jeg pønsket lenge før jeg fant ut hvordan jeg skulle gjøre det for å dempe rødfargen. Det siste jeg vil er å ha en helgrå farge på toppen, jeg vil heller ha et mer rustikk preg. Det var ikke bare bare. Eller, jo, egentlig, men ikke i Kines tilfelle. Klebben selv 😉

Først prøvde jeg kalkmaling og det ble kjempefint, helt til regnet høljet ned og satte flekker i bordet… Så slipte jeg ned fargen og prøvde en ny metode. Jeg hadde et spann gråmaling stående som jeg blandet med vann. På den måten laget jeg en egen drivved-farge. Det ble faktisk superfint og resultatet ble egentlig knallbra. Helt til jeg begynte å tukle med malingen som tørket på få minutter. Det ble veeeldig ujevnt, så nå må jeg pusse ned og starte på nytt. AT jeg gidder 😛 Men jeg nekter å gi opp, for bordet skal bli lekkert det! 

Sånn ser det ut akkurat nå.

Før vi dro til mamma på middag i Levanger, kjørte vi Charlie til dyrlegen. Han har vært utrolig slapp de siste fire-fem dagene, og har masse øyeverk, stakkar. Dyrlegen som undersøkte han var veldig flink og tok seg tid til å sjekke ordentlig. Da han lyttet på hjertet til Charlie skjønte jeg med engang at det var noe galt. Jeg leser mennesker, også denne karen. 

Først fortalte han oss alt som var i orden, før han sa at Charlie har en kraftig bilyd på hjertet. Altså forstadiet et til hjertesvikt. Det er ikke så veldig vanlig hos katter, ifølge dyrlegen.

Charlie blir aldri en så voksen katt som han egentlig skal bli. Det er vanskelig å si noe om hvor lang tid han har igjen, og forhåpentligvis har ikke sykdommen nå (slapphet osv) noe å gjøre med hjertefeilen hans.

Fremover skal vi ta blodprøver for å finne ut hvor langt i “løypa” han er, for så å gi han medisiner etter hvert.. Alle som kjenner meg vet at jeg er utrolig glad i kattene våre, så dette var et lite slag i magen, kan du trygt si. Forferdelig trist!

Charlie er jo verdens beste pusekatt, og aldri før har jeg opplevd en katt med så mye personlighet. 

Ulempen med å ha dyr. Vi mister dem, før eller siden.