For andre gang opplever jeg at Anders drar fra meg fra Kristiansund, istedenfor at jeg drar fra hjem og tilbake hit etter ei helg. Førstnevnte er mye verre, og jeg vet ikke hvorfor, men man føler seg liksom litt forlatt.
Kom hjem fra jobb for ikke lenge siden. Og det til en musestille leilighet, uten spor av Anders og den trivelige helga vi har hatt sammen. Kun meg, ensam och forlatt. Jeg hater å tilbringe søndager alene, det har jeg alltid gjort. I dag er intet unntak. Den siste uken har jeg faktisk hatt dager der jeg virkelig har kjent på ensomheten. Kanskje heller mer god gammeldags hjemlengsel! I dag er en av de dagene. Jeg har samme følelse som jeg kjente på for snart to måneder siden, da jeg først flyttet hit.
Det er rart altså.. Å ikke få møte verken venninner eller familie på mange mange dager, når man er vant med å ta seg en svipptur til den eller den andre når som helst. Jeg vil påstå at jeg er ganske sosial av meg, egentlig, og har mange gode venner fra både tidligere skolegang, jobber og fra barndommen. Her kjenner jeg fortsatt cirka ingen ennå. Bortsett fra kollegaer. Men alle har jo sitt eget liv, så klart. Sånn er det jo. Så på fritiden blir man fort sittende mutters alene. Det er ikke bare bare å bli kjent med folk når man ikke er student. Det er to vidt forskjellige ting. Som student har man mulighet til å møte masse folk fra andre steder og i akkurat samme sko som deg selv.
Akkurat nå er det er litt kjipt, men jeg vet det går fort over. Det er jo sikkert fordi jeg vet jeg ikke skal hjem før om enda to uker. I morgen er det en ny uke igjen, så det er bare å være positiv, se fremover og glede seg til hjemreise. På mellomtiden får jeg besøk av bestevenninna mi. Det blir koselig 🙂
Denne uka har jeg faktisk bestemt meg for å begynne å trene. Noe må jeg gjøre. Man kan ikke bli sittende inne uten folk rundt seg, hver eneste dag, 260 dager i året. Da ber man om å bli sær, viggo og feit i samme slengen. Det vil vi ikke ha noe av, jeg skal tross alt til Maldivene i sommer, så her må det jobbes med SK2015. Hehe.
Apropo sommerkroppen ja, jeg og Anders startet dagen med en deilig frokost, med frokost-dessert 😉
Ferskpresset juice faktisk. Nydeligheten har jeg faktisk tilgjengelig hundre og femti meter fra her jeg bor 😀 Det er ikke feil.
Disse osterundstykkene var enda varme da Anders kom hjem med dem. Helge-frokost er virkelig undervurdert.
Også litt dessert da. Cheers to us 😀
Nå er det natt. Sov godt, folkens!
Fin blogg du har 😃
Var i nesten samme situasjon som deg da jeg flyttet til Stange i august. Kjente ingen her, kun kollegaer. Så vet den følelsen 😃
Jeg startet i korps jeg da, har så vidt rekt å få noen venner, og kjæreste faktisk😛 lurt å ha noe å gjøre hvetfall , trening har alle godt av 😊
Lykke til videre😄
planer torsdag? 😊 i tenkte me en svipptur hjem t eide sjø fra ons-fredag 😃
Artig å lese bloggen din 🙂 Tenker det er veldig slik som du har det nå jeg kommer til å få det til neste år, skal flytte til indre Troms og bare studere over nett. Derfor er det fint å høre hvordan du takler de litt ensomme dagene, og at det forhåpentligvis går bedre etterhvert!
Tingeling: Takk for det! Godt å høre at det er flere enn meg som tør å ta sjanser, selv om det koster! Tviler på at jeg starter i korps, men trening eller hesteridning eller noe i den duren må jeg nok få til tter hvert 😀
Takk for det, og lykke til med kjæresten og livet i Stange 🙂 Tøft gjort!
Katrine Naas: U are welcome 😀
Malin: Takk for det 🙂 Oii, tøft gjort av deg. Tror nok vi må ut og pushe noen grenser og ut av komfortsonen for å bli kjent med folk, “dessverre” 😀 Men alt ordner seg jo. Man får først og fremst tenke godt over hvorfor man tok valget med å flytte, så forstår man sikkert raskt at det var verdt det, uansett om man har null venner i starten 😉 Haha, høres ut som den Viggoen vettu.
Ha en fin uke!
Vet hva der er å være ensom ja.