Hei! 

Vi har bare i dag og i morgen igjen på Malapascua før vi drar videre (uvisst hvor ennå). I morgen er planen en heldagstur til Kalanggaman. Det er en sandbarøy uten bebyggelse, kun vakre strender og litt palmer. Båtturen tar vanligvis en og en halv time, så vi drar i morgen tidlig klokken 09.00. Betjeningen har med mat så vi skal ha en liten bbq på stranden når vi kommer frem. Jeg har sett masse fine bilder av øya på nett, så jeg gleder meg masse og håper jeg ikke blir skuffet.

Så over til overskriften. For to dager siden bestemte vi oss for å prøve oss på Padi advanced course. Altså dykking for viderekommere. Vi tok jo den vanlige open water på Koh LIpe i fjor. Jeg var usikker, så jeg tenkte jeg skulle ha ett dykk først, for så å bestemme meg om jeg ville ta kurset. Jeg har tidligere fortalt om de forferdelige marerittene om at jeg må ta av meg maska under vann. Det er en øvelse man må gjøre på kurset vi allerede har tatt. Jeg frika jo ut den første gangen jeg prøvde. For meg var det superulogisk å klare å puste kun med munnen under vannet. Det endte med at jeg måtte ta øvelsen på nytt, denne gang på fem meters dyp. Helt ærlig, ganske crazy av instruktøren ettersom han så hvor panikkslagen jeg ble da jeg tok av meg maska den første gangen. Jeg klarte det, jo. Det gikk forsåvidt fint, til tross for ubehag! Poenget med øvelsen er jo selvfølgelig å kjenne på hvordan det er å evt miste maska under vann, at du fortsatt kan puste og at det skal gå fint og komme seg opp uten å eventuelt se. For det kan skje.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Jeg lovet meg selv at jeg ALDRI skulle dykke flere ganger hvis jeg måtte ta den dumme øvelsen igjen…

Jeg fikk beskjed fra flere, at slike øvelser ikke gjaldt for advanced og for fun dive (vanlig dykk ned til 18 meter) hvis du allerede har dykkerlappen (som jeg har). Da vi sto og prøvde utstyr og sånn, snakket vi med instruktøren som sa vi måtte ha litt oppfriskining før vi dykket, noe vi ønsket også. Også da, sa han selvfølgelig at vi skulle ta øvelser som for eksempel å ta av oss maskene under vann. Jeg frika ut bare av å høre det. Hjertet i halsen og kroppen ble uvel. Men, søren heller, jeg SKAL prøve, tenkte jeg. 

Vi dro til en strand i nærheten av dykkermålet. Tok på oss utstyret og hoppet i havet. Det var forferdelig uvant å skulle puste i regulatoren igjen, og selv om vi sank oss ned til bare en meters dyp (for å kunne ha mulighet til å stå oppreist hvis jeg fikk panikk), så kjente jeg med en gang at dette ikke kom til å gå. Vi startet med øvelsen der du skal ta regulatoren ut av munnen under vann, og sette den inn igjen for så å puste vanlig etter å ha blåst ut vannet i den. Jeg fikk meg ikke selv til å gjøre det en gang. HELT fullstendig tragisk. Instruktøren var veldig behjelpelig og ville selvfølgelig at jeg skulle få det til, men jeg hadde ikke sjans. Noe må ha skjedd. Det er ett år siden sist jeg dykket, eller har vært i et vann og badet for den saks skyld. Da vi dykket i Thailand hadde vi ligget og duppet med snorkelmaska på, hver dag i 14 dager før vi dykket. Er nok en innvirkning. Jeg er ikke et vann-menneske som Anders for eksempel. Han elsker vann, mens jeg tok det heller som en utfordring å ta dykkerlappen. 

Så ja, jeg endte med å krabbe meg opp til stranden, fullt utstyrt og med halen mellom bena. SÅ skuffet over meg selv at jeg nesten var på gråten. Anders og Tong duppet ut og forsvant under vannoverflaten. Herregud. Jeg ble sittende i vannkanten og skue med hel våtdrakt og oksygentank på ryggen. Vurderte å teste øvelsene for meg selv, men jeg var for irritert til å gjøre det.

Jeg passer vel bedre i en slik setting, jeg…

Og jeg som valgte ut Filippinene FOR at vi skulle dykke blant annet, ikke for å drikke billig cocktails… Det var et betonghardt slag i trynet, skal jeg si dere. Jeg skulle jo dykke med hai, God damn it…. Alt jeg kunne tenke var at; jeg kommer ALDRI til å dykke igjen. Altså fordi jeg ikke klarer å ta den fuckings maska av meg under vann. Tong og Anders kom opp, og det første instruktøren sa: Don’t think that  you’re never diving again. Han må ha lest tankene mine… For det var nettopp det eneste jeg tenkte i den hele timen de var borte.  

Wow, dette blir et langt innlegg. 

Men uansett. For å bli litt mer vant med vannet osv, bestemte jeg meg for å bli med på en snorkeltur mens Anders dro å dykket igjen. Han har nå hatt seks dykk på to dager btw! Jeg liker jo ikke vann, sånn egentlig. Men ble med tre andre, ukjente turister øya rundt for å snorkle. Det gikk veldig fint, men snorkellivet her er ikke i nærheten av det Thailand er. Mye mindre fisk, men dykkingen er derimot mer spennende. Alle de tre jeg snorklet med så fire sea snakes! Jeg fikk ikke sett en eneste en før de forsvant igjen. Jeg snorklet jo litt for meg selv i det store havet, mens de kjente hverandre og holdte litt mer sammen. 

I går var jeg til og med Anders og flere klokken 05.00 på morgenen for å kanskje få snorklet med hai.

Eaaarly morning! Soloppgang 🙂

De dykket og fikk selvfølgelig SETT hai, mens jeg lå i vannskorpa og duppet og ventet på at det kanskje kom en hai og snuste på meg. Altså, hvor mye utfordring trenger jeg i dette livet!? Jeg begynner å bli lei av å utfordre meg selv med alt, selv om jeg selvfølgelig kunne tenkt meg at haien faktisk kom. Det sies at Tresher sharks er de snilleste i verden. Men det må ha føltes rart om jeg hadde sett den komme mot meg fra dypet i full fart. Det har jeg i hvert fall tenkt i ettertid 😉

Anders tok et bilde som en trøst. Nå har også jeg sett thresher shark… På bilde.

Noe annet jeg misset, var delfinen som svømte ved båten vår på vei tilbake. Jeg hadde jo gått og maset på båtmannen om det var mulig å se delfiner her. Han sa bare; Sometimes… Og sannelig kom det en og svømte ved båten. Problemet var at jeg sto på feil side da han ropte; Dolphin!!! Jeg kavet meg frem, men det var for sent. På tre sekunder var den borte igjen…. Jo takk. Da har jeg misset både hai, sjøslange og delfin.

Så nå har jeg bestemt meg for å snorkle med hvalhai! Den er så svær at det ikke GÅR an å misse den. Bare for at jeg også vil se noe annet enn palmer og et cocktailglass på denne turen. Hehe. Neidaa. Jeg har jo til og med sett et bryllup på stranden. Hva klager jeg på? 😉

#Nofilter

Anders har både sett rokke, mandarinfisk, puffer fish, åtte hai til sammen og mye mye mer. Jeg er glad på hans vegne! Han er heldig! Og flink.

I dag har jeg gått en tur alene rundt halve øya. Ble mer eller mindre kun på lokalbefolkning-delen. Jeg vet ikke hvor mange personer som stoppet meg, snakket til meg, eller tok bilde av meg, av alle ting. Holy moly. Følte meg litt vel alene der jeg vandret rundt i bikini og med alle de fiskemennene som satt i båtene sine og ropte og lo. Can I be your maaan? How about NO? 

Er det en ting jeg har lært, så er det at filipinos er helt syke på å huske navn. BRA business-triks skal jeg si dere. Jeg var dum nok og sa navnet mitt til en gjeng jenter på mellom fire og seks år cirka. De ropte på meg, eller Nina som de kaller meg, omtrent annen hver time i to døgn helt til jeg faktisk kjøpte souviners av dem. Små luringer det der! De lærer raskt!

HAHA. Nå gikk de søren meg forbi i skrivende stund; Nina, buy some souvenirs? 

#Malapascua #Reise #Filippinene #Asia