Iblant har jeg et stort behov for å tømme hodet og sortere tankene. I dag er en sånn dag. Jeg har tenkt masse på dette med selve bloggingen i det siste. Hvordan folk rundt meg oppfatter dette.
Sist jeg sjekket var årstallet 2014, og som jeg har forstått det, er det fortsatt sånn at vi bloggere blir dømt opp, ned, og ned og opp. Gjort narr av, dratt under en og samme kam, blir sett på som selvopptatte, hjernedøde bimboer som har et behov for å stikke seg frem. Sannheten er at flesteparten er oppegående mennesker, som meg selv, som har et brennende behov for å formidle, dele, ta bilder og skrive.
Bloggen gir meg en tilfredsstillelse. Jeg får skape noe eget. Min egne lille verden, med mine tanker og følelser.
Likevel slenges det kommentarer om denne bloggingen titt og stadig. I en negativ setting, selvfølgelig. Enten det er fra bekjente, nære eller i jyrkeslivet. Stikk på stikk. Hvorfor er det sånn? Jeg føler virkelig at jeg har en ganske nøytral blogg der jeg stort sett skriver ganske “overfladisk” om livet mitt, det jeg liker, interessene mine, og slike ting. Jeg verken spiller dum for å dra lesere, legger ut nakenbilder eller skriver om dyp problematikk i livet som i senere tid kan slå tilbake på meg selv. I mine øyne fremstiller jeg meg ikke dum på noen som helst måte. Nettopp derfor synes jeg det er så utrolig rart at flere som støtter meg ellers i livet, overhodet ikke støtter at jeg blogger. Eller rett og slett misliker det.
Jeg synes dette er utrolig rart. Gjør jeg dem flaue? Blir de flaue av meg? Vi lever i 2014, folkens. Fylleblemmer på Facebook, utblåsninger, tanker, følelser, meninger, irritasjoner og alt det der kan fint postes på Facebook uten at du blir satt i bås og ansett som dum. Det samme gjelder på Instagram.
Hva er det som forårsaker dette? Selv legger jeg meg ikke bort i folks hobbyer, eller slenger negative kommentarer om det. Jeg hadde skjønt det hvis jeg hadde hatt en annerledes blogg, men jeg synes det jeg skriver om er temmelig anstendig.
Bloggen er min måte å tilfredsstille en enorm skrivekløe, så neste gang du tenker å komme med spydigheter, så kan du heller bare holde det for deg selv…
Jeg er lei av å ta imot.
Herregud som jeg kjenner meg igjen i dette innlegget! Bloggen for meg handler om å formidle, bruke kreativitet, dele og skrible om alt jeg måtte ha behov for å få ut. Det dreier seg aldeles ikke om noe oppmerksomhetsskrik, hallo, jeg har knapt 100 lesere. Og hver gang jeg har slutta å blogge tidligere, så har jeg rett og slett savna å holde på med det. Jeg slapper totalt av når jeg blogger, og ser på bloggen min som et lite “fristed.”
Og for å si det slik, ja, noen bloggere har fokuset et helt annet sted enn det jeg og du kanskje har, og det er synd at alle blir dratt under samme kammen for det. Men når det er sagt, så finnes det og utrolig mange bloggere som har klart å skapt seg et levebrød av blogg ved å være ekstremt hardtarbeidende. Det er noe jeg ser opp til, og som det står veldig stor respekt av. Eksempelvis Kenza, Izabella Löwengrip, Angelica Blick, Annette Haga, Ulrikke Lund, Janni Deler.
Takk for at du skrev dette innlegget, jeg kunne ikke ha blitt mer ENIG!
Kine Borkmo: Tusen takk for det, Kine!:-) Det er definitivt mange utrolig dyktige og ambisiøse bloggere der ute som oppnår enormt mye. Se bare på Lene Orvik! Herregud, så utrolig flink, dedikert og smart:-) blir så imponert! Slike personer burde veie opp de dårlige ryktene blant bloggere generelt. Selv om du selvsagt har disse som blogger for å provosere osv.
Og hvem vet fremover, kanskje lønner det seg å ha blogging på CV-en! Virker som om stadig flere arbeidsgivere ser positivt på dette, så lenge bloggen er anstendig da.
Ønsker deg en fin dag!:-))