kinet

Det hender i blant at jeg får små, rare innfall til å gjøre ting cirka ingen andre gjør. Og staheten spiller en stor rolle her, for har jeg bestemt meg, ja, da må jeg bevise for meg selv at jeg SKAL få det til. På lørdag var jeg ute å spiste middag sammen med tre venninner. Jeg endte opp med å dra videre til Una, Søstrene Karlsen og Bari, der jeg møtte ei venninne jeg ikke hadde sett på lenge. Det ble ikke så veldig mye alkohol, bare litt vin. En roligkveld på byen, med andre ord. Da jeg tok nattbussen hjem klokken tre fra byen, var jeg dø’sliten. Satt å tenkte på hvor magisk det ville bli å slenge hodet ned på puta og sovne på et blunk. Et par kilometer fra oss er det et stort friluftsområde, med en sandstrand, tydligvis. Da jeg kjørte forbi med bussen la jeg for første gang merke til sandstranda, og tenkte: JA, dit skal jeg gå for å ta bilder. . . . . . So I did. Jeg kom meg hjem, hoppet inn i treningsbuksa og la en cider og speilrefleksen i sekken. La meg minne om at klokken hadde blitt 04.15 på natta. Og været? Vel, det var temmelig ruskete. Om jeg ikke husker feil, så var det den kaldeste juninatten på over 38 år. Så jauda.

Jeg slengte sekken på ryggen (Hjelp, så turist) og sprang avgårde. Min eneste bekymring var de som så meg på stranden klokken halv fem om morgenen. «Selvmordskandidat much»?? Og selvfølgelig de som kjørte forbi meg. Alltid redd for å bli stoppet av ukjente biler. Viktig med forhåndsregler, så jeg spurtet avgårde.

Anders sendte melding og spurte hvor jeg var. “På stranda”. Hahaaa. ÅÅkejj. Så gikk batteriet mitt på telefonen. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det var et veldig vakkert syn, litt mystisk og med masse bølger i halvt soloppgang.

Kom meg trygt hjem etter en nokså forfriskende tur. Jeg hadde i hvert fall stranden helt for meg selv. Det er ikke hver dag (natt) 😉 

God tirsdag! 

Ja, så gikk det over en hel måned før skrivekløen tok meg for alvor. Jeg prøvde å stå i mot, og benyttet meg heller av å prøve å skrive søknader og CV-er osv, men det var altså ikke like morsomt. Og kløen er der fortsatt. Så, hvorfor ikke bare. . . Blogge? Skriv til kløen forsvinner, også jeg slipper å blant annet tenke bokmål til ingen nytte (for det har jeg gjort siste tre årene underveis. Normalt?). 

Vel, mye har skjedd på en måned. Unormalt mye, tør jeg påstå. Det største er at jeg har klart å holde liv i hortensian min som jeg i dag har hatt i over to uker! Hørt noe sånn!? Håper min gartner-familie er stolt nå! Eller hva, tante, mamma, mormor?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Ellers er det bare sånn smatteri, at jeg ble ferdigutdannet journalist for en og en halv uke siden for eksempel, vant «Årets student» og «Gullspiren», har feiret bursdag og alt det der. Ikke store greiene, egentlig. 

Hehe. 

Jeg laget et eget magasin (også designet og fiklet det sammen helt av meg selv) om tro og religion i forbindelse med eksamen. Med dette vant jeg «Gullspiren». Er veldig fornøyd og glad for det 🙂 Jeg er stolt av forsiden min, den synes jeg ble frisk! Blir spennende å se hvilken karakter jeg får på eksamenene mine. 

Som dere ser, så har jeg freshet meg opp til første blogginnlegg på den nye bloggen 😉 Nytrent, svett og deilig. Usj. Og gjett hvem jeg så på Sats, da. Jeg rakk heldigvis ikke å bli starstruck. Jeg tror nemlig selveste fotballfrue var “in da house”. En snerten frøken det der ja 🙂 

Nå venter siste del av  Trolljegerne før jeg skal se siste episodene av Orange is the black 😀 Jeg har ferie i en og en halv uke nå, det nytes skal jeg si dere! Også har jeg fått helt “Finn-dilla”. Men det er et innlegg for seg selv 😉

Vi skrives 🙂