Jeg vet alltid hva jeg får ved å arrangere søskenbarntreff. En fantastisk gjeng på besøk, fråtsende mat, fliring i bøttevis, gode samtaler og ren og skjær glede. Jeg overdriver ikke et sekund. Jeg synes det er utrolig viktig å holde på familiebåndene.Når en vokser opp, ikke lenger møtes til mormor eller farmor, og rett og slett glir litt fra hverandre, så er det ikke en selvfølge at man holder god kontakt med familien gjennom livet. Det må virkelig jobbes for. Det kommer ikke av seg selv. Heldigvis har vi seks jentene vært flinke til å møtes i ny og ned. Alle har jo helt totalt forskjellig innhold i livet, men vi tar oss tid til hverandre. 

Som alltid, maten var helt magisk. Kjøttboller i tomatsaus, salater, foccaciabrød, guacomole, salsaer, nydelig sjokoladekake, gratinert nachos, marinert thaikylling, rødvinspølse osv. Vi kan å lage mat har vi konkludert med. Vi kan å spise og 😉 Haha! Fråtser vettu, søren meg ikke rart. Jeg snakker kanskje for meg selv 😛 

Midt i det hele hadde vi en telefonsamtale med mamma på høytaler også. Haha. Jeg tror hun er veldig glad for at vi barna og søskenbarna holder god kontakt 🙂 Disse jentene dro jeg jo også på tur med til Danmark sammen med mamma og tante. Det er rart det der, men damer, altså søstre, har en tendens til å være flinkere til å holde kontakten enn mannfolk (brødre). Hvis jeg ikke tar helt feil? Det er i hvert fall min erfaring..

Emmis og.. Hemmis? Haha 😀

Plutselig var alle borte. Vi har vel aldri avsluttet et søskenbarntreff så brått før? Haha! Søstersen skulle rekke båten, og vi hadde snakket, snakket og snakket. Borte var plutselig tre-fire timer, så det ble travelt. Hun skulle tross alt rekke siste båten fra Trondheim. Kjipern å miste liksom. Hun rakk det heldigvis, men neste gang håper jeg varer liiiitt lengre 🙂 

Så ja. Hva skal man da gjøre? Ta et glass vin eller to.

Jepps. Kos det og 🙂 Sitter å ser en dokumentar på NRK som jeg har sett tre ganger før. Det sier litt om TV-utvalget på en fredagskveld. Trist er den og! Handler om kreftsyke Alex som til slutt dør av kreft, et par dager etter han gifter seg med sin utkårede. Huff! 21 år? Livet er urettferdig.