Hjemme best! 

Endelig hjemme igjen etter en fin, trist, morsom, koselig, fæl, minnerik og spesiell helg på Fosen. Mange forskjellige følelser på to og et halvt døgn. Ettersom Anders reiste bort i går, valgte jeg å bli i hele helga. Det er jeg glad for, selv om jeg døde litt av dårlig samvittighet ettersom kattene var ute fra lørdag til søndag. Men det gikk bra, det og.

I går tok jeg med tantebarnet mitt og kjørte til ei venninne på Stadsbygd. Mens jeg og Siri var opptatt med musikk og sang (hun har hjemmestudio), så lekte barna Kaptein Sabeltann. Haha. Barn altså, for et bekymringsløst liv der de tuslet rundt i kostymer og med hvert sitt lekesverd.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Da vi kom hjem til sommerhuset, hadde søstersen disket opp med tikka masala. Tikka masalaaa!! Jeg glefset i meg tre posjoner, pluss én til kveldsmat. Altså, diagnosen «overspiser» står i panna mi når det severes.. Men det er jo så godt! Føler det i dag, for å si det sånn. Og la meg minne dere på at vi på fredag handlet ikke mindre enn ÅTTE potetgullposer til helga. Pluss at min kjære svoger hadde kjøpt fire. Hahaha. Helg sjø.

Ja, her er det potetgull for enhver smak, eventuelt MED enhver smak. Og lokalt Rissa-øl da, for de som liker det.

Så, potetgull og TV-kroken var som hånd i hanske utover kvelden i går.

I dag har jeg vært med på å vaske ut av leiligheten til mormor. Det var rart og trist og se. Navnet på romnummeret var fjernet, og alle tingene hennes var borte. Det eneste som sto igjen var sengen hun døde i, krykken hennes og et par stoler. Sånn er livet. Bare så trist å se det ta slutt. 

Jeg og mamma var faktisk oppe klokken åtte i dag. Ti over åtte var vi ute av døra og på tur opp til Borgen, et turområde på Sæter. Jeg kan ikke huske sist jeg var ute og trimmet så tidlig. Sprek-poeng! Kanskje en fin rutine å innføre med mitt fantastiske crappy kosthold for tiden. 

Så var det på tide å sette snuten mot byen. Og med det mener jeg å face helgas store frykt. Jeg skulle kjøre på ferga, helt alene i bilen. Haha! Jajaja, la meg minne dere på at sist jeg kjørte på ferga, måtte jeg kjøre opp på siden der ikke en toseters elbil engang får plass… Den gangen snudde jeg capsen på snei, holdte for øynene og satte foten på gasspedalen i blinde. På mirakuløst vis så gikk det fint, men i ettertid har jeg tenkt at hvis jeg engang til må opp der, så bare nekter jeg og heller rekker finger til fergemannen. For opp dit, ikke F!!

Og btw… Første gang jeg kjørte på ferga, ja, så KJØRTE jeg på ferga… Så, som dere skjønner, jeg har ikke all verden til god erfaring med ferger og kjøring. Eeh.

Masse folk skulle på i dag, og jeg ba til høyere makter om å slippe å rekke finger til fergemannen og snike meg unna å kjøre opp. Noe hørte meg tydligvis, for jeg var en av de siste bilene som slapp å kjøre opp! AMEN. Fikk litt høy kjøre-selvtillitt da jeg kjørte av ferga og hjemmover. Nesten litt brekkekkel og cocky der jeg vrengte opp musikken og halvflira av bilistene jeg mente kjørte dårlig. Jeg hører ikke hjemme bak rattet altså! Gud hjelpe meg. For er det noen som skal le av noen, så er det i hvert fall ikke jeg 😉 Hun som kjører på ferga, bokstavelig talt.

Jeg var nok bare glad for å overleve turen.

Men nå vet dere –> Blåååggerne. Mitt yndlingsprogram hjerte hjerte hjerteee