I helgla fikk jeg en hyggelig mail fra en bloggleser som hadde fulgt min gamle blogg. Hun hadde vært innom min nye og sett at jeg savnet mine gamle oppskrifter på bloggen som ble slettet. Og vet dere hva! Hun sendte med en link der jeg kunne se en liten periode i mitt gamle bloggarkiv!! Å herre Jeremi!
Så jeg har startet dagen i dag med å bla igjennom og ANGRE hodet av meg fordi jeg var så dum og slettet bloggen. Det jeg ikke trodde, var at i det samme du trykker på “slett-knappen”, så sletter du også leserne.. Nettopp fordi mye trafikk kom via ting folk søkte på på Google. Altså, mange hadde viderelenket innlegg om blant annet Chanel-veska mi osv osv. Sååeh, Tømmerdal starter helt på scratch og med cirka 400 lesere færre hver dag. Eh, det er mange 😉
Men nå som jeg ser gjennom gammel-bloggen så stikker det ekstra mye altså. Faen, søren, helvete, og alt det der. Det er absolutt ikke leserantallet jeg sikter til, men alle reisene mine, oppskriftene og alt det jeg kunne se tilbake på. Bloggen er jo praktisk talt en digital dagbok, så i bunn og grunn er det det samme som å ha kastet dagboka over flere år på bålet eller på sjøen.
Dette er jo en hobby som jeg har drevet med i mange år. Og tro at jeg kunne slette den og ikke savne det, når alle dager ble oppslukt av bloggen på en eller annen måte før, så må man trappe ned gradvis og ikke bare slette den en kveld fordi man tror man må.
Herregud. Jeg angrer.
Her er linken til mitt gamle bloggarkiv!
http://web.archive.org/web/20140208013843/http://kinetommerdal.blogg.no/
og her
http://web.archive.org/web/20130912235433/http://kinetommerdal.blogg.no/
Det går ikke an å trykke på andre måneder osv, det vises kun det som er på selve siden 🙂 Men heldigvis har jeg bilder fra turen vår på Koh Lipe og Bangkok i fjor!
SÅ glad for det!
Enjoy! Det gjorde i hvert fall jeg.
Så spennende å se tilbake på gamle arkiver! 🙂
Wayback Machine ja… selve beviset på at INGENTING forsvinner helt fra internett 😉 Sånn sett er jeg veldig glad for at ingen andre enn meg husker adressen til den første hjemmesiden jeg lagde under navnet Emilie, for cirka ti år siden, da jeg var en kvisete tenåring 😉
Emilie: Haha! Jeg ser det for meg 😀 Du var tidlig ute med hjemmeside da, skjønner jeg. Man vet aldri med internett. Med engang det ligger ute, får man det aldri bort igjen. I hvert fall nesten.
Så bra du har begynt igjen! Jeg var fast leser på den forrige bloggen din, og tipper flere av de “gamle leserne” etterhvert vil finne den nye også 🙂
Kathinka Herbst: Takk for det! Veldig koselig å høre 🙂