Jeg har ikke ord for hvor glad jeg er for å være hjemme igjen. Denne gangen varte sykehusoppholdet i en hel uke, og det var ikke fordi Olivia var syk (heldigvis), men jeg. Vi har hatt en litt tøff start, men er nå klare for å forhåpentligvis få nyte barseltiden til det hele og fulle <3 De første 14 dagene har gått forferdelig tregt, men samtidig flydd forbi. Det har vært langsomme timer på sykehuset. Jeg har ligget lenket til senga i syv dager… SYV dager. I ei seng! Det har vært forferdelig kjedelig. Men nødvendig. Jeg skjønner, og kjenner jo det. 

Da vi kom hjem tidligere i dag hang det en lapp på baderomsdøra. Mens vi var på sykehuset hadde tydeligvis mine to søstre og stesvigermor vasket og ryddet hele leiligheten vår. Herlighet, så hyggelig og snilt gjort av dem. Man sier av høfflighet at det “bare skulle mangle“, men det gjør jo ikke det. Ikke alle er så heldige, det er jeg helt sikker på. Jeg setter i hvert fall umåtelig pris på slike ting. Så mange rundt oss har tilbudt seg å hjelpe oss med det ene og det andre, vært innom sykehuset med blader, sjokolade, matet kattene og gitt Charlie medisin, kjørt oss hit og dit, pakket ferdig fødebagen og alt mulig 🙂 Støttende og trøstende ord fra alle kanter. Så tusen hjertelig takk til alle dere <3 Jeg er så glad for at vi har sånne herlige folk rundt oss 🙂 Virkelig! Hør på hun, hormonella. Hihi. Men jeg mener det!

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Nå skal vi spise middag og se Mesternes mester her hjemme i egen stue 🙂 AMEN!

Etter Olivias første bad hjemme i dag 🙂

Flinke mannen min som har vært så dyktig de siste ukene! 🙂

Jeg har forresten planer om å skrive et innlegg om min fødselshistorie, innen kort tid, om formen tillater det 🙂

Forresten, tusen hjertelig takk for alle gratulasjoner vi har fått på sms, Facebook og per telefon! 🙂 Jeg har ikke hatt mulighet til å svare alle, så jeg gir en felles takk her og nå! TUSEN TAKK! <3

God lørdag videre.