Hei!

Jeg håper alle har hatt ei fin julefeiring så langt, og at dere har kosa dere masse 🙂 Jeg personlig har aldri hatt ei roligere julefeiring, noensinne. Men, jeg har likevel vært på juleselskaper omtrent hver dag, og i tillegg har vi vært på julefest til klokken to på natta. Hvem sier man ikke kan ta med gravidmagen og dra på fest? Alkoholfri, selvfølgelig.

Julaften feiret vi hjemme hos storesøster sammen med hennes familie, mamma, stefar og pappa. Det er hele 19 år siden sist jeg feiret julaften sammen med både mamma og pappa. Det er nemlig så lenge siden de skilte lag, så det var jo en morsom og koselig opplevelse. Dessuten veldig greit å slippe å “velge” mellom hvem man skal feire med. Det er jo et evig dillemma for oss “skilsmissebarn”. 

I skrivende stund sitter jeg alene hjemme og ser på NRK, nyhetsåret 2015. Elsker de typiske oppsummeringsprogrammene. NRK lager dem så bra, synes jeg. Gråter mine modige tårer innimellom, for å si det sånn 😉 Mest fordi bildene fra 2015 er preget av mye terror, ondskap og en massiv flyktningkrise.

Ute herjer stormen heftig, mens her inne er jeg godt inntullet i pleddet, lillebebis ligger og hikker i magen, og jeg tenner mitt nye favorittlys som vi fikk i julegave. Vi har hverken falskt eller ekte juletre i år. Meeen. Jeg har derimot fått dette lyset som lukter som om jeg har ti grantrær her inne! Sinnsykt friskt og godt, og absolutt ingen falsk lukt som det ofte er på slike duftlys. Har en ting for duftlys jeg, altså… 

 

 

 

I dag er det eksakt én måned til UL-termin 🙂 Det vil si at jeg også er høygravid. Jeg. Høygravid. Det er så sykt altså. Ikke går det ordentlig opp for meg heller. 

Legger inn en liten gravid-oppdatering i samme slengen 🙂 

---

 

 

Uker: 36+0

Uker igjen til termin: 4

Høygravid: Jupp, for ti dager siden.

Kjønn: Jente

Navn: Det har vi klart, tror vi 🙂

 

(Bildet av meg er tatt i uke 35+2)

 

 

Kontroll: Var hos jordmor 8. desember, og neste time satt opp er nå på nyåret. Valgte derfor å legge inn en kontroll hos legen nå like før jul. Greit å få sjekke ståa med jevne mellomrom. Syntes det var litt vel lenge å vente i nesten én mnd til neste kontroll Det er jo gjerne nå på slutten at ting kan kompliseres. 

 

Hormonella? Det begynner å ta seg opp… Kjenner jeg blir raskt irritert for ting og tang. Senest i dag kokte det over for meg. Har alltid krøket meg sammen i skam de gangene jeg har sittet i passasjersetet mens sjåføren har rakt finger til andre i trafikken. I dag var det derimot jeg som for første gang rakk finger mens jeg var ute og kjørte. Haha. Men, seriøst, jeg holdt på å bli påkjørt av en buss med vikeplikt for meg i rundkjøringa. Han ga fullstendig faen, og bare kjørte. Det var et brøkdels sekund unna kollisjon. En finger fortjente han! Minst.

 

Kynnere: Ja, masse. Spesielt på natta. Har en følelse av at fødselen også kommer til å starte på natta. 

Bevegelser: Jeg har et nattdyr i magen, ingen tvil om det. Nå føles det ut som om ungen er sju kilo og 70 cm lang! Bevegelsene begynner å bli nokså ubehagelige, synes jeg.  

 

Innkjøp: Litt sokker og strømpiser 🙂 Har massevis av bittesmå bodyer til den første tiden fra før av, heldigvis. Hvis hun da ikke faktisk er sju kilo og 70 cm når hun kommer ut, så klart. Haha. *Bankibordet*.

 

Indre ro: Ja, faktisk. Føler jeg er relativt rolig og har roet betraktelig ned på aktivitetsnivået i det siste:) Jula har vært god! 

 

Sykehusbaggen: Hvilken bag..? Har faktisk ikke startet pakkinga av den. 

 

Utstyr: Det meste er på plass nå, også bilstolen 🙂 Så nå kommer vi oss fra sykehuset også når den tid kommer 😉

 

Vektøkning: Dårlig vektoppgang fra forrige jordmorkontroll til sist legekontroll. Bare 200 gram på 14 dager. Til sammen har jeg gått opp nesten 11 kilo.

 

Vann i kroppen: Ja, det har kommet seg det, gitt. Føler jeg ser ut som et troll i trynet, spesielt om morgenen. Poser under øynene, pløsen i kinnene, nesen stor som aldri før og leppene på lik linje med Kim Kardashian… Not in a good way! Og føttene på kveldstid minner mer om elefantlabber. 

 

Strekkmerker: Nope, ikke ett 🙂 Her er jeg heldig. 

 

Tungt: Ja, ganske tungt. Små gåturer som jeg før har løpt uten å tenke meg om to ganger, orker jeg ikke lenger tanken på å gå. Vi snakker distanser på kanskje maks én kilometer. 

 

Cravings:  Nada. Har dårlig matlyst for tiden. Selv om jeg spiser og presser i meg mat, så er det ingenting som frister. Ikke engang Snack-chips. Det sier alt.

 

Plager: Veldig opp og ned. Spesielt med kvalme og hodepine. Ellers er det nok av sure oppstøt, og fremdeles flimring foran øynene i ny og ned. Bekkensmertene har egentlig bedret seg den siste uka, så det er jeg godt fornøyd med 🙂 Stortrollet i magen ligger hver natt å sparker meg i blæra. Det gjør sinnsykt vondt! Det samme gjelder øverst ved ribbeina. 

 

Humør: Joda, humøret er det ikke noe å si på 🙂 Stort sett blid. 

 

Fødselsforventninger: Jeg har saumfart nettet etter fødselshistorier. Ikke de verste skremselshistoriene eller noe sånn, men bare vanlige, normale fødselshistorier, rett og slett. Det har gjort meg litt roligere, selv om jeg selvfølgelig gruer meg som et helvet til den smerten jeg skal gjennom. Hjelpes…

 

 

 

#gravid #uke36 #36 #blogg #fødsel #oppdatering 

Etter noen helger trenger man et par dager på å komme seg. Også når det ikke er snakk om en todagers alkoholraid. Helga for meg ble litt vel tøff, så etter den søte kløe kom sannelig den sure svie i går. Jeg ble liggende på sofaen kvalm og med hodepine fra morgen til kveld. Det er ikke alltid så enkelt å begrense seg, jeg vil jo ikke gå glipp av arrangementer med venninner heller, men jeg tror nok et pust i bakken eller ti bør tas hensyn til fremover. Stress er virkelig ikke bra når man er gravid. Bare så uvant å ikke takle det som før, liksom… Ganske sært. Heldigvis har jeg ikke kjent til de vonde kynnerne på nattestid siden natt til lørdag. Det må jeg si skremte meg litt, egentlig. Førstegangsgravid og uviten. Ikke bare bare 😉 Er mye å bekymre seg over.

I dag har jeg lyttet til kroppen, og KUN vært innendørs. Jeg har sett Kardashians og Homeland, laget middag og hvilt meg. Formen fra i går til i dag er som natt og dag. Jeg har heldigvis ikke hodepine eller føler meg rå-dårlig. Litt kvalm er jeg jo, men det er ikke noe nytt. At den kvalmen fortsatt henger i, snart 33 uker ut i svangerskapet, er så.. Dritt. Vel, nok en grunn til å ta det med ro og bare slappe av. 

 

Du kan si det har vært en ganske så avslappende atmosfære her hjemme i dag… 

Er det flere enn meg som har “mistet” kjæresten til Clash Of Clans? Fy søren, som jeg misliker det forbanna drittspillet!! Haha. Altså. Det spilles, spilles, spilles og spilles. Om det er sju på morgenen eller to på natta, det spiller ingen rolle. Så lenge det er krig, så bare MÅÅÅÅ han på. Skal gi deg krig, jeg……… 😉 Neida. 

 

Mens mannen ligger med headset på og spiller lengst bort i sofaen, har pusekattene boltret seg på barnerommet i hver sin seng. 

Så.. Temmelig slapp stemning her i hus denne mandagen 🙂 I morgen skal jeg til jordmora, og etterpå skal jeg og Annette ha juleverksted sammen, hvis formen min er bra, da. Det blir koselig! 🙂 

 

Tar gledelig imot tips til hva vi kan lage. Det har vi egentlig glemt å diskutere, nemlig 😀 

 

God mandag, folkens 🙂

Jeg vet slike innlegg er dørgende kjedelig for ikke-gravide og barnløse, men er man i en gravid-boble, så er det faktisk ganske interessant å lese om andres graviditet. Så, her er litt om ståa vår. 

 

 

Uker: 32+4

Uker igjen til termin: 7

Høygravid: Om 14 dager

Kjønn: Jente

Navn: Begynner vel å ha det ganske klart, tror vi. Kanskje.. 

Kontroll: Vært to ganger til jordmor, og har mitt tredje besøk på førstkommende tirsdag. Da skulle vi visstnok prate litt om fødsel. Hun burde vel satt av et par døgn, sånn egentlig, for jeg kjenner jeg blir stadig mer nervøs for det jeg (VI) skal gjennomgå. Ikke fødselsangst, men mer litt livredd for å ikke takle smertene, og fullstendig miste kontrollen. Og for å revne fra topp til tå… 

 
Jeg har forresten fått veeeldig mange tilbakemeldinger om at magen min er så liten. Og ja, det er den for så vidt. Jeg er helt nederst på symfysemål-skalaen, men ikke under det grønne feltet. Var en ekstra omgang hos jordmor for å kontrollere veksten, og hun sier så lenge jeg følger min egen kurve (noe jeg gjør) og ikke er under det grønne feltet, så er det veldig greit 🙂 Det må huskes på at jeg i meg selv er et lite menneske. Hehe. Også var jeg 46 cm da jeg ble født. Har nok en sammenheng. Folk og mager er forskjellige, sånn er det bare.

 

Hormonella? Jeg fryktet det verste, og så for meg å gå med konstant PMS i ni måneder. Har ikke hatt antydning til humørsvingninger i det hele tatt, faktisk. Men griner generelt for det meste. Spesielt av musikk og Kurt Nilsens versjon av Gje meg handa di ven. Da hulkes det godt.

 

Kynnere: Eh ja. Ganske mye. Også på natta. Nå begynner babyens bevegelser å bli så store at det i blant er det litt vanskelig å kjenne forskjell på det og en kynner, synes jeg. 

Bevegelser: Hun har vært ganske så aktiv fra uke 15, faktisk. Men nå har de fleste harde sparkene blitt erstattet med glidende og større bevegelser. Likevel hender det jeg våkner på natta av at det er fullstendig texas inne i magen. Og da, da sparkes det… Adios søvn. Kult å kjenne hvor stor hun har blitt bare de siste tre ukene 🙂

 

Innkjøp: Absolutt ingen innkjøp denne uka, men jeg hadde jo babyshower forrige lørdag, og da fikk vi masse fint til lillesnuppa. Ellers har jeg handlet litt nå og da fra og med uke 16. 

 

 

Indre ro: Vanligvis har jeg en ganske grei indre ro, men denne helga har vært galskap når det kommer til mors aktivitetsnivå. Startet helga med å komme for sent til legen, og etter det har jeg vært bakpå med alt jeg har gjort. Først akkurat nå har jeg fått roet kroppen ned og kan sitte bakoverlent uten uro i kroppen.  Ellers hender det at bekymringer om den kommende tiden dukker opp nå og da. Jeg skal bli mor, liksom.. Hvor sykt er ikke det? Jeg gleder meg veldig til å se Anders som pappa, forresten. Den rollen vet jeg han vil kle <3 Flinke mannen min!

 

Sykehusbaggen: Har jeg ikke sett. På tide å pakke den, kanskje? 

 

Utstyr: Seng, stellebord, vogn og babynest er på plass. Mangler bilstol og ammepute. 

 

Vektøkning: Hmm. Jeg har ikke veid meg på en stund nå, men sist jeg sjekket hadde jeg gått opp ni kilo. Må vel på vekta igjen på tirsdag 🙂

 

Vann i kroppen: Generelt ganske lite, men har den siste uka merket litt i fingrene og kanskje litt i ansiktet. Og i leppene, tror jeg. 

 

Strekkmerker: Nå jinxer jeg meg selv, sikkert.. Men nei, ikke et eneste strekkmerke så langt 🙂  Våkner vel opp i morgen med 20 stk.

 

Tungt: Det begynner å bli litt tungt. Vanskelig å sette seg på huk, ta opp ting fra gulvet, knyte sko, og generelt å gå. Får masse kynnere og har vondt i bekkenet. 

 

Cravings:  Egentlig ikke sånn super matlyst. Jeg spiser det jeg får, men har ingen cravings, nei. En søt godteribit nå og da, ellers ingenting. 

 

Plager: Kvalm, kvalm, kvalm. Vondt i hodet på morgenen, halsbrann og sure oppstøt, flimring foran øynene (flere ganger forrige uke), bekkensmerter og at jeg tåler så mye mindre enn før. Å stresse slår meg i bakken og der blir jeg en god stund før jeg får stablet meg på beina igjen. Også nesetettheten på natta, da. Høres ikke slitsomt ut nei, men damn, det snorkes på inn- og utpust. I tillegg er jeg sikkert svart/blå under ribbeinet. Bebisen har ligget og gnagd på samme sted i to måneder nå. Det gjør noe så enkelt som sitting i sofaen til en prøvelse i blant. 

 

Humør: Godt humør! 😀 Sant, ja, Anders? :-* 

 

Fødselsforventninger: Jeg vet det kommer til å gjøre vondt og alt det der, men samtidig gleder jeg meg veldig til å endelig se babyen og bare få det overstått. Jeg har gjort meg noen tanker om hva jeg ønsker ihht vann, smertelindring osv, men samtidig er jeg helt inneforstått med at det ikke er vits i å planlegge noe som helst. Det som skjer, det skjer 🙂 

 

 

 

 

#gravid #oppdatering #gravidoppdatering #uke32 

For en helg! Sitter her i halvsvime av litt trøtthet og stress, men samtidig ekstremt mange gode opplevelser denne helga. På ett døgn har jeg vært i surprise-bursdagsparty, babyshower og hatt julebord her hjemme. Her går det unna 😉

Men hjelpes, så koselig jeg har hatt det. Tid med venner er enestående. Likevel skal det bli suuupergodt å ligge på sofaen i en halvtimes tid sammen med kjærest når han kommer hjem. Han har jeg jo jaget til en kompis for kvelden. Har egentlig ikke sett han siden torsdag kveld, når jeg tenker meg om. SÅ i ett har det faktisk gått. Jaja, morgendagen er i hvert fall helt uplanlagt, bortsett fra et fett måltid på MC Donalds og rumpa på sofaen. De to siste nettene har jeg faktisk våknet av veldig vonde kynnere. Sånn typ at jeg har tenkt; det er slik en fødselsrie starter når de er på det svakeste. Heldigvis har det gått over raskt, men jeg tror stresset de siste dagene har utløst det. Frykter at en sånn jævel-kynner kommer i natt også. Auuu. 

Over til noe annet. Jeg har jo klaga før på mammaklær-utvalget, og har heller ikke de siste månedene funnet meg noen spenstige mammaplagg verdt å kjøpe. Derfor har jeg faktisk gått rundt i to svarte bukser og ganske store skjorter de siste tre månedene. Føler meg sååå upynta som du får det til. Heldigvis har de mammastrømpebukser på H&M, og det er egentlig de jeg trives best i, gjerne med en hverdagskjole. Men også det blir veeeldig kjedelig i lengden. Det går liksom i svart og grått, og jeg tripper rundt som tidenes tristkjeks. Det føles i hvert fall sånn. I hate it. 

I går var vel første gangen siden Maldivene i september at jeg virkelig følte meg pynta. Jeg gikk til innkjøp av verdens korteste overdel på Bik Bok, som jeg btw lo meg ihjel av da jeg prøvde. Det første jeg tenkte var at NEI, eeh, ellers takk. Prego-hore. Jeg endte likevel med å kjøpe den for å ha noe å ha på meg til kveldens bursdag. Jeg matchet den med et stretchy, ganske langt skjørt, og det ble faktisk fint. Glitter for første gang på laaaang tid! Var så godt å føle seg pyntet altså. En undervurdert følelse som jeg har tatt for gitt alle de helgene oppgjennom når jeg har stått på badet i glitterkjoler eller paljett-topper. 

Alkoholfri vin til festen. Føltes dog ut som om jeg var full da jeg dro derifra. Det er helt snålt at man kan bli “ruset” av god stemning og alkoholfritt sprudlevann. Følte meg rett og slett kriminell i det jeg satt meg bak rattet og kjørte hjem fra festen! 

 

I dag sto som sagt babyshower og julebord med herlige jenter på planen. Jeg har kosa meg veldig, og møtt masse fine folk.

Mens Marthe tok med halve minibaren sin, ordnet kjæresten til Jorid med kveldens tapas. Kjøttboller i tomatsaus, djevel-egg, tomatsalat, manchego, foccacia, aioli, tomat og mozzarella, pannacotta, ja.. Name it! Herregud, for en helt! Fire stykk (meget) fornøyde jenter gikk mette fra bords et par timer etter 😉 

 

Sånn ser jeg ut for tiden, da.. Det øverste fra dagtid og det nederste fra i kveld. Basic dritkjedelig kjole fra H&M og Birkenstock. Sexy! Haha. Men de skoene er virkelig gull verdt for det stakkars bekkenet mitt. Det har sett sine bedre dager, for å si det sånn… Føler meg til tider 80 år gammel.

 

Herlig helg!

 

#gravid #jævelkynner #mammaklær

Det hender seg fra tid til annen at jeg blir liggende på tidligmorgenen og tenke og tenke og tenke på hva jeg skal skrive på bloggen. Etter flere timer våken har jeg egentlig kommet i mål med typ seks-sju innlegg. Gått gjennom, fra ende til annen. Hadde vært greit å fått tankene overført på mac-en uten å skrive, DA hadde jeg vært tidenes mest aktive blogger, tror jeg. Jeg tenker så ufattelig mye på hva jeg har lyst til å skrive og alt det der, jeg tenker til og med på bokmål (komisk, I know). Likevel ender jeg med å poste omtrent 1/50 av det jeg tenker på… Og da gjerne fordelt på max to innlegg i måneden.
Jeg må bare si det, mac-en min er SÅÅÅ treg at den ødelegger blogglysten. Jeg kan bruke fire timer på et simpelt innlegg, bare fordi det tar 19 år å legge over bildene og sette de sammen i kollasjer, for eksempel.
JULEGAVEØNSKE – NY MAC.

 

Sto opp tidlig i dag, svangerskapskvalmen lenge leve.. I hvert fall her i gården. Pyntet litt til jul i går, og i dag tente jeg lys og laget god lunsj som også Anders kom hjem og spiste sammen med meg. Det er noe med lange frokoster og lunsjer der det stelles ordentlig i stand, altså. Så undervurdert. Det gir en behagelig start på dagen 🙂 Dessuten begynte det å snø også! Åååh, julestemninga er så på plass i år <3

 

Jeg er snart i min 32. uke, og i dag er det bare to måneder igjen til termin 🙂 Holy moly. Jeg har hatt en litt snedig følelse i det siste. Vi har jo som sagt nesten alt på plass av utstyr, og derfor har jeg hatt en slags pause i hodet mitt, hvor jeg ikke har tenkt mye på hva som venter oss. Jeg har heller ikke vært på klesshopping til den lille på en god stund. Derfor har jeg egentlig bare følt meg gravid, uten å tenke på at jeg faktisk har en baby i magen som kommer om to måneder. En snål tanke, som har fremskyndet massevis av dårlig samvittighet, faktisk. Men på lørdag ble jeg overrasket med en supertrivelig babyshower, og plutselig kom morfølelsen tilbake igjen. For da ble jeg liksom “minnet” på at det sprelske krapylet i magen er ei lita jente som faktisk skal ut. Haha, jeg vet det høres idiotisk ut, men nå har jo selve ventetiden kommet. All den spenninga med ultralyder, få vite kjønn osv osv, alt av det er over. Nå er det bare ruginga igjen vettu. Da kan man fort “glemme” at tilstanden du er i går mot et mål. 

 

Tooo små måneder til babyjenta vår er her 🙂 Og den fiiine bleiekaka flinke Marthe ordnet til showeren. 

Tok ikke så mange bilder fra lørdagen, det rakk jeg liksom ikke. Jentene serverte nydelig mat, søtt og salt, fiiine venninner og familie var tilstede, og veldig stemninga var upåklagelig. Fikk også masse fint til bebisen. Jeg er heldig! Og det mener jeg virkelig. 

 

 

God mandag!

 

 

#gravid #31+5 #uke32 #uke31+5 #babyshower 

 

 

Det lille krapylet i magen er visstnok ei lita jente 🙂 Og gjett om vi gleder oss mer og mer til å møte henne. Det skal bli noe det. En liten mini me. Endelig litt mer girl power i hus, per i dag er det jo meg, Anders og to mannekatter. Hahha. Kastererte, vel og merke, men. Vi var lenge bombesikker (vet ikke hvorfor) på at det ville bli en gutt. Vi kom faktisk så langt i planleggingen at vi fant ut hva babyen skulle hete. Selv om de fleste rundt meg tippet jente, ble jeg superoverrasket da vi på ordinær ultralyd for andre gang fikk konstatert at lillebeistet ikke var en HAN, men en HUN. Enn det. Ei lita jente! <3 

Vi har snakket mye om hvordan vi tror hun kommer til å bli. Verst tenkelig er hvis hun får utålmodigheten og staheten min, og rastløsheten til Anders. Haha. Det hadde gjort seg. 

Nå er det bare å begive seg ut på en ny navnerunde for å bli enig i hva hun skal hete. Altså… Det er SÅ vanskelig å finne et navn. Hun skal tross alt hete det hele livet, både som baby og som gammel. Jeg tenker i hvert fall mye på at jenta skal en dag søke jobb, og da vil jeg ikke at hun skal hete noe überspesielt vi bare har funnet opp for å skille seg ut, og heller ikke et sukkersøtt klissklassnavn. Hørte en dag her om ei jente som kalte babyen sin Princess til fornavn! OMG! Som sagt, man må tross alt tenke på alle fasene ungen skal gjennom i livet, og at man faktisk kan dømmes ut ifra navnet. Ja, i hvert fall til en viss grad. 

Vi har flere navn på lista vi begge liker, men å bestemme seg.. Det er et kapittel for seg selv 🙂 

 

Over til noe annet. På lørdag skal jeg og bestevenninna mi på spa 🙂 Gleder meg så vanvittig mye! Kunne ikke funnet et bedre tidspunkt å ta det på. Min stakkars kropp trenger litt særpleie nå. I tillegg til å sitte i boblebad og badstuer, skal vi selvfølgelig ha behandlinger. For min del blir det gravidmassasje og en leggmaske. 

La denne uka gå fort 😀

Prøvde meg på God morgen Norge-fletta en dag her forresten. Tror jeg trenger litt mer øving, men fletta i seg selv er veldig fin og enkel og lage. 

Google den!

 

Nå blir det kjøttkake her til middags. Er så matlei at jeg kunne tenkt meg å levd på luft og kjærlighet for tiden… Tror det er formen som gjør det. Bah.

 

God mandag!

Å gro frem et liv i magen har ikke bare vært lykke og glede. Gravidsymptomer er veldig forskjellig fra kvinne til kvinne, så jeg snakker selvfølgelig bare for meg selv i dette innlegget. Folk flest har hørt om svangerskapskvalme i forbindelse med den voksende magen, men believe me. Det er (mye) mer å føye inn i lista over graviditetssymptomer. Her er det jeg faktisk ikke så komme i forbindelse med en graviditet… I det heletatt. 

 

 

* Sure oppstøt og økt spyttproduksjon – Åjada. Jo mer livmora vokser, jo lengre opp blir mageinnholdet presset. Dette, i tillegg til slappere muskulatur fører til sure oppstøt. Gulping, for å si det rett ut. Maten bare siver opp halsen til enhver tid, men mest på kveldstid, og gjerne etter at hodet har truffet puta. Det lønner seg derfor å aldri spise seg stappmett. Noe jeg gjør, HVER dag. Og som om det ikke er nok, økt spyttproduksjon er igjen en bivirkning av de sure oppstøtene. Så i tillegg til å gulpe til alle døgnets tider, sliter jeg generelt med å holde spyttet nede. Mmm, deilig! Takk Gud for tablettene Novaluzid. De går ned på høykant.

 

* Energiløs – Mellom uke 8 og 14 slet jeg voldsomt med kvalme. Formen var generelt uggen, og noe av det verste i forbindelse med det, var rett og slett at energien var totalt fraværende. Jeg sov minst to dupper hver dag, og jeg klarte søren ikke å gjøre noe før jeg ble dø´sliten. Dette var skikkelig snålt. For første gang følte jeg at jeg ikke hadde styring over egen kropp. Vanligvis er man gjerne sliten etter å ha gått en mil eller tuslet rundt i byen en hel dag. Men i dette tilfellet kunne jeg være borte på besøk i en time for så å være så utslitt etterpå at jeg bare ble liggende på sofaen resten av dagen og kvelden. 

 

* Blodtrykksfall – Dette har heldigvis bare skjedd én gang, ennå. Jeg og søstersen var å handlet, og mens jeg sto i kassen og ventet på å få betale, begynte jeg å rå-svette, og kvalmen og svimmelheten slo meg hardt i magen ut av det blå. På fem sekunder hadde svarte prikker dekket hele synsfeltet mitt, og hørselen ble helt fraværende. Der sto jeg i kassen da, kvalm og dynnvåt av svette, uten å se og høre. Heldigvis var søstersen med meg, så jeg lente meg på henne til et hjørne der jeg måtte sette meg rett ned på gulvet. Det var en skikkelig ekkel opplevelse. Snakket med legen min om dette, og hun har gitt meg totalt forbud mot å stå i køa når julegaveshopping er i gang. Det fremprovoseres gjerne av å stå i ro, eller noe sånn. Så sorry Anders. Køa får du ta i år 😉

 

* Boobs – Nei, jeg har ikke tatt silikon. Haha. For første gang i mitt liv har jeg pupper. Jeg hadde på forhånd hørt at de kom til å vokse, men hallo i luken, da.. Ikke SÅ mye!? Nesten litt komisk og flaut, for det bilr ofte påpekt av kjentfolk. Må jo bare le, det er jo så uvant. Det var grusomme smerter mens det sto på som verst, og på et tidspunkt hadde jeg ikke en eneste BH som passet. Det har svidd i pengeboka. Ikke bare bare å gå på HM å finne riktig størrelse ettersom jeg er ganske smal. Change og et veldig hjelpsomt søskenbarn som jobber der har vært redningen. Nå har jeg investert i fem nye BH-er. Spørsmålet er dessverre hvor lenge de varer… Det sies nemlig at vokseprosessen langt ifra er over. Hjelp…….. 

 

* Rødvinen – Jeg trodde ærlig talt at jeg kom til å savne det å ta et glass rødvin til helga, men neida. Det har gått usedvanlig fint! Så klart, hvis det er riktig setting så kan jeg savne å ta et glass, men nei. Ikke et stort savn her i gården! Jeg tenker mer på salami enn rødvin. Og jeg er egentlig ikke engang glad i salami. Så, denne jenta overlever alkoholnekten;)

 

* Brus- og energidrikkbegrensning – Jeg har jo så å si levd på Burn siden januar, og graviditeten var et greit spark i rumpa for å bli kvitt avhengigheten. Jeg sluttet å drikke energidrikker på dagen jeg fant ut at jeg var gravid. I ettertid har jeg selvfølgelig googlet om det faktisk er greit med slike drikker mens man er gravid. “Fasiten” sier at du helst ikke skal drikke energidrikker (Burn, RedBull osv), og at koffeininntaket generelt må begrenses. Det vil si inntaket av cola og zero, som jeg har vært litt for glad i å drikke tidligere. Et høyt koffeininntak kan nemlig skade fosteret.  Må jo innrømme at jeg fremdeles drikker en sukkerfri RedBull en gang i blant, kanskje én gang i mnd, men at jeg da passer på å ikke drikke noe annen koffein den dagen. Og brus, ja, det drikker jeg. Men jeg drikker sjeldent mye mer enn en halvliter hver dag. Dessuten har jeg gått fra flaske til boks for å automatisk senke antall milliliter jeg får i meg 🙂

 

* Tett i nesa – Jeg forsto ikke hvorfor jeg plutselig ble så tett i nesa, konstant for seks måneder siden. På kveldstid var den så tett at jeg slet med å sove. Rettere sagt, pipelyder fra nesa gjorde meg stein hakke gal. Jeg var hverken snørrete eller forskjøla, bare tett. Jeg forsto ikke før senere at dette faktisk skyldtes graviditeten. Det sies at hver tredje gravide kvinne sliter med tett nese. Dette kommer av at hormonene gjør at slimhinnene i nesa hovner opp. Om jeg er tett ennå? Jepps. Har tidvis sovet med bordvifte på soverommet for å dempe pipelydene jeg forbanner meg over. Haha! Men det er faktisk et litt slitsomt symptom..

 

* Nysing – Dette er verdt å nevne fordi jeg vil advare andre. Er du gravid og skal nyse, krøll deg sammen i fosterstilling før nysen kommer! Jeg har flere ganger gått på den smellen å nyse uten å gjøre dette, og FY F… Det er så sinnsykt vondt! Føles ut som om hele magen revner. Fikk helt sjokk de første gangene, men takket være google, fant jeg ut at det hjalp å krøke seg litt sammen. Smertene kommer nemlig av at leddbåndene som “støtter opp” livmoren, strekkes og vokser. Ved nysing kjennes det, for å si det mildt 😉 

 

* Folsyre – Allerede tre måneder før du blir gravid anbefales det å gå på folat/folsyre. Et B-vitamin som blant annet er nødvendig for normal celledeling. Mangel på folat kan føre til ryggmargsbrokk og mangelfull utvikling av babyens hjerne. Du bør derfor ta folsyre hver dag det første trimesteret, og helst før du blir gravid. Jeg trodde jo jeg hadde ødelagt sjansen for at det stakkars embryoet ikke skulle klare seg ved å ikke ta folsyre før jeg ble gravid. Men altså, alt står veldig bra til som vi ser så langt, så det gjelder å ikke miste hodet over slike ting. De klarte seg i gamle dager også, før de kunne google alt de måtte vite før en graviditet, tenker jeg. 

 

* Aaaalt det andre… – Det er faktisk ganske mye å tenke over som gravid. Selv om man kan bli litt panisk av å google og gjøre research, så er jeg glad for at jeg har blitt obs på en del ting. Jeg vil jo at bebisen som vokser i magen min skal ha det best mulig. En del går selvfølgelig på skjønn, men alt som direkte frarådes prøver jeg å ta hensyn til. Visste du for eksempel at det frarådes å sitte i badstue? Skal du på spa så er det ikke lenger bare å velge å vrake behandlinger som før. Flere behandlinger kan og bør du ikke ta, sies det. Ute på reise er det også mye å tenke over. Det anbefales for eksempel å unngå reiser til eksptiske strøk. Jeg trosset dette, da.. Det gikk fint 🙂 Du må kanskje ha svangerskapsdokumentasjon til flyturen, kjøpe støttestrømper, og være den irriterende passasjeren som må opp og gå hver eneste time. Dette for å unngå blodpropp. Ellers er jo opplevelsen med mat et eget kapittel som jeg har nevnt tidligere (HER). 

 

 

Som dere ser, graviditet er mye mer enn kvalme, hormoner og en voksende mage. Mye av det er kanskje ikke så positivt, men samtidig er jeg blitt helt utrolig fascinert over menneskekroppen de siste månedene 🙂 

 

God torsdag!

 

I morgen legger jeg 23 fullgåtte uker bak meg, og starter på uke 24 i graviditeten. Wow. Nå synes jeg ukene bare flyr forbi. Antall uker som er passert er plutselig ikke så betydningsfulle som de var i første trimester. Da er man helt besatt frem til uke 12. Det er da risikoen for abort minsker betraktelig. Jeg var i hvert fall helt opphengt i tiden, dagene, ukene. Jeg vet ikke hvor mange gravid-apper jeg har lastet ned på telefonen, men det nok til å ha stålkontroll på nettopp dag, uker og det som skjer med utviklingen av både min kropp og babyen til enhver tid. 

(23+2)

 

Babyens spark var noe av det jeg virkelig gikk og ventet veldig på. Jeg googlet og googlet for å prøve å finne ut når det cirka ville skje. Tro meg, Google blir (altfor) velbrukt av gravide. Symptomer, blødninger, spark, kvalme. ALT googles! På godt og vondt. 

Sannheten er at det å kjenne spark er enormt inviduelt. Naturligvis nok. Babyens aktivitetsnivå eller morkakens plassering er bare noe av det som avgjør hvor godt du kjenner liv.

Ifølge 100 ulike forum på nett, så var følelsen av en fiskehale som slår inne i magen eller sommerfugler det jeg skulle kjenne etter. Kveld etter kveld lå jeg urørelig i senga og kjente etter liv etter at andre trimester startet. Jeg kjente første spark allerede i uke 15. Men det var hverken som en fiskehale eller sommerfugl-vinge. I mitt tilfelle kjentes det ut som en liten muskelsammentrekning i magen. Men jeg var allerede da 100 prosent sikker på at det faktisk var et spark. Og sannelig hadde jeg rett. Siden har jeg kjent spark og liv hver eneste dag 🙂

Det har dog utviklet seg fra bittesmå, søte dult til karatespark tatt med rennafart. Den babyen er en stykk uroræv, skal jeg si dere! Heldigvis er det et veldig godt tegn at bebisen er aktiv. Å føle sparkene er jo noe helt eget. Du blir virkelig minnet på at det bor noen, et menneske, inni deg. Jeg får ofte latterkrampe av bevegelsene, men i blant må jeg si det er litt ekkelt. Når bevegelsene ikke er spark, men krabaten som ruller rundt eller flytter på seg.. Det føles virkelig ut som om du har en alien inni deg! 

Huff, jeg frykter det blir mye babysnakk her inne fremover. Skal prøve å begrense meg 🙂

 

Ha en fin dag!

Jeg har alltid lest om alle de rare avhengighetene gravide får når det kommer til mat. Jeg har derimot lest cirka null om dem som får så forferdelig avsmak på mat at de brekker seg av tanken. I mitt tilfelle ble graviditeten delvis oppdaget på denne måten. 

Dere vet den treningsepisoden jeg fortalte om tidligere, da jeg pusha kroppen til å gå/jogge en mil på mølla for så å stupe i bakken etterpå? Den dagen fikk jeg i meg veldig lite mat, og selv om formen dagen etter var shabby fremdeles, ville jeg unne meg thaimat etter jobb. Jeg elsker thaimat! Helt frem til den dagen i hvert fall... Jeg bestilte meg stekte nudler med kylling, og vårruller. Kyllingen var litt sånn halvfrityrstekt, og jeg husker jeg tenkte at den kanskje ikke smakte som den burde. Likevel hev jeg innpå som en utsultet krigsfange. 

Dagen etter begynte smaken og konsistensen på den thaikyllingen å poppe opp i hodet mitt. Har aldri slitt med tvangstanker, men dette må ha vært i samme gata. Tanken på thaimaten kom KONSTANT, og jeg.. Helt seriøst, måtte brekke meg hver eneste gang! Aldri i mitt liv opplevd noe sånt, uansett hvor matforgifta eller dårlig jeg har vært. Den jævla tanken om halvseig kylling nektet å forlate hode. Og igjen kom den, dag etter dag. Det samme gjorde brekningene bare ved tanken på den!

Skal ikke legge ut hele historien her, men i så fall, fem dager etter begynte jeg å bli gal av den jævla møkkathaimaten som hadde invadert hjernen min. Dessuten hadde kvalmen jeg fikk av disse tankene forplantet seg fra typ 30 minutter om dagen til 24/7. Varsellampene begynte å blinke heftig, og jeg sto plutselig med en positiv graviditetstest i hånda. Alene i Kristiansund. Jeg har alltid sett for meg å dele dette øyeblikket sammen med Anders. “Jeg er gravid-samtalen” måtte derfor tas over telefonen. 

Den heslige tanken om thaimat har ennå ikke sluppet taket, fire måneder etter! Jeg fikk brekninger bare av å skrive innlegget… Under hele graviditeten har jeg vært ekstremt sensitiv på mat. Jeg har HATET lukten av smeltet ost (altså, come on!!), rynket på nesa av hjemmelaget pizza, blitt styggdårlig av tomatsupper, ikke spist potetgull på to måneder, følt at loff og boller vokser i kjeften. 

Det har derfor ikke vært noen begrensninger på hva jeg har spist til hvilken tid. Hvis jeg har hatt lyst på tikka masala til frokost, eller Jordbærpikenes ferskpressa appelsinjuice på City Syd til kvelds, så har jeg måttet ordnet meg med det. Enten det eller å sulte ihjel. Det har vært ille! Derfor har jeg de fire siste månedene måttet bestemme hva vi skal ha til middag HVER dag omtrent. Det hele er jo Anders sin feil, så han må bare godta at SÅNN er det bare. Hahaha. Neidaaa 🙂 Han har vært fantastisk tålmodig, skal jeg si dere! Stakkar gutt……

Jeg har faktisk ikke hatt dilla på noe, men må si jeg kjøpte i overkant mye MC Flurry og appelsinjuice i en periode. 

Disse hormonene altså, er rart hvordan de bare tar over kroppen og skviser meg ut på sidelinja. 

 

I skrivende stund sitter jeg forresten med godteriskåla i fanget. Har du lyst, har du lov. Det er gravid-mottoet mitt.Det er ikke sånn at jeg fråtser og spiser for to altså, men jeg må bare spise det jeg vil, når jeg vil. Er det noe jeg absolutt ikke har lyst på som gravid, så er det desto vanskeligere å tvinge det i meg. Jeg blir i hvert fall veldig fort kvalm. Så sommerkropp, fettvalker, cellulitter, I don´t care! Det er det siste jeg har tenkt på disse månedene. Hehe, kroppen får kanskje hard medfart, men som sagt, jeg kunne ikke brydd meg mindre! På ordentlig. Jeg er fornøyd med meg selv.

  
Her er jeg forresten 4,5 mnd på vei 🙂 

 

 

 Og over til det poenget mitt; Jenter, hvis dere plutselig begynner å få ekle, daglige tvangstanker om livretten deres, helt ut av det blå, så TA EN GRAVIDITETSTEST 😉