OWL

Heisann!

Ja, så var det fredag og bloggedag igjen da. Bedre sent enn aldri. Etter å ha kranglet med Anders om fjernkontrollen i en og en halv time, så bestemte jeg meg for å ta en liten update on la blog. Med andre ord, jeg tapte. Han ville se alt annet enn Tone Damlis julekonsert. Eh, daa-ah. Hvilken mann vil vel ikke se Tone Damli. Jeg foreslo å ta av lyden til og med, men neida. Ikke aktuelt. Hun ødla både sangen John Blund og Gudene vet hvilke sanger, mente han. Så. Vel. Her sitter jeg nå med Kurt Nilsen og Siri Størseth på ørene, en sang om en ann.  Mens han selv sitter meg iPaden. Snakk om å kaste bort premien liksom. Tosken… Haha 😉 Neida. Joda. Neida.

PS: Men jada, se Pinlige sykdommer, det kan han! Omg. 

Her er yndlingssangen min for tiden 😀

<a href="http://www.youtube.com/watch?v=

Litt rar lyd i starten, men sangen og stemmen er knakende fiiiin. 

De siste månedene har det vært svært lite å blogge om, som dere sikkert ikke har merket 😉 Men nå håper jeg at jeg får et liv fremover. Ja, nettopp fordi livet mitt de siste månedene har bestått av litt vel mye dødtid, om jeg skal få sagt det pent. Men i dag skjedde det noe.. Uventet! Jeg fikk meg jobb! Herregud! Så gjett om jeg tar HELG nå! Herligheten. Jeg satte meg et mål om å få meg jobb innen 15. desember, og sannelig, det klarte jeg. Jeg er en målbevisst, sta, liten jævel. 

Så nå vurderer jeg å feire med en pons, som jeg ikke har drukket siden jeg var 15 år. Feire på godt, trøndersk vis. Heimbrent og vann! Hahahha! La meg påpeke at vi nå er bosatt på Hommelvik og dermed unnskyldt. Ganske øknomisk av meg i disse blakke tider er jeg også 😉 Hahah. Jeg har ikke noe vin, og synes det er litt stusselig å feire med springvann fra Foldsjøen med isbiter. Altså Foldsjøen er jo født for å kalles Fålljsjøen her i Trøndelagen. 

 

Uansett hva i glasset, jeg bare måtte kjøpe dette fra Kremmerhuset i dag 🙂 Putetrekk og uglevase. Sett på det i cirka to måneder nå. På tide at det ble med meg hjem.

Er straks ferdig med spisebordet mitt nå, forresten! Mangler ett strøk til med drivved-beis, som btw var det eneste jeg skulle kjøpe i byen i dag, men som jeg glemte. Men det blir i løpet av morgendagen, og da skal det gamle spisebordet plasseres i garasjen. Tror det faktisk blir veldig fint, men veldig stort. 

 

Men nå; FEIRE!

 

#tamegmedenklypesalt

PÅ JULEGAVEØNSKELISTA – SUKKERSØTE SERVISER

Søte, fine, duse, pastellfargede serviser er virkelig noe jeg har lyst til å begynne å samle på en stund nå. Jeg har et par stykker som jeg har fått fra farmor, men jeg vil ha et mer helhetlig sett, som også kanskje kan passe fint til det jeg allerede har.

Var innom CI Pedersen i helga, og herreGUD. Jeg ble helt forelsket i merket som het Royal Albert. Ja, det er dyrt, men perfekt å ønske seg til bursdags- og julegave. Det gjør i hvert fall jeg. Det nederste som heter Rose Confetti var helt nydelig i virkeligheten. Min favoritt! 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SÅNN GÅR NÅ DAGAN

Hei!

 

Natt til i går hadde jeg en litt frustrerende drøm, som egentlig kun gikk ut på å redde en mus som kattene hadde fanget. Jeg strevde febrilsk for å redde den, men de klarte å få kloa i den hver eneste gang jeg fikk nappet den fra dem. Charlie har jo vært pjusk i det siste, og jeg kan ikke huske sist han fanget et dyr (som vi har sett).

Helt til i går, selvfølgelig. Herregud, så rart treff altså! Jeg er litt sanndrømt, bare å innse det først som sist.

 

Han tok musa, som jeg var helt sikker på at var død, med inn. Plutselig hoppet den ut av kjeften på han, rygget tilbake med ansiktet mot Charlie,  og løftet opp ene fremlabben som om han pekte på Charlie. Hadde musa snakket, så hadde det nok kommet noen bannord og mer til fra dyret! Haha. Det er den råeste musa jeg noensinne har enset. For ikke nok med det. Jeg ville jo redde musa, og løp rundt etter den med en kjøkkenhåndduk for at den ikke skulle bite meg. Vi snudde stua på hodet og prøvde forgjeves i omtrent tre kvarter før den ble søkk borte. 

Ikke akkurat stas med 35 kvadratmeter stue når det er en mus løs en eller annen plass….. Anders fikk ansvar for å se etter den i tre sekunder mens jeg hentet en kjøkkenhåndduk til meg selv. Og selvfølgelig klarte han å MISTE synet av den. Hvordan går det an??

Altså, vi måtte jo finne musa før vi tok kveld, for å siiii det sånn! Jeg gikk en ny runde, og holdt på å le meg skakk i hjelp da jeg endelig fant den stakkars krabaten. Han hadde klatret helt OPP gardinen, og satt på gardinstanga, to meter over bakken. Hahaa! Ja, jeg har hørt uttrykket klatremus før, men har aldri sett ei mus vise klatreferdigheter i likhet med Reinhold Messner altså. I så fall, musa viste ikke samarbeidsvilje, tok i seg rennafart og hoppet ned på gulvet. Dere skulle sett den, han var helt RÅ. Den landet på vinduskarmkanten først, og deretter ned i gardinen, heldigvis. Altså, jeg tenkte den døde tvert i det den traff kanten først, det var jo sikkert et selvmordsforsøk! Men neida, den var like pigg som før idet den pilte rundt i nok et kvarter. 

Da Anders endelig fikk tak i musa, klarte den å hoppe ut av jøkkenhåndduken og ned på ryggen til Charlie. Herregud, som jeg omtrent grein av latter. Den sprang fra kattlabb til kattlabb før vi etter hvert fikk jaget den ut verandadøra. 

 

Sorry Charlie. Men du har fortsatt en lekemus.

 

SÅNN GÅR NÅ DAGAN! 

For en fighter. Herlighet, i vanskelige situasjoner i fremtiden skal jeg ikke tenke på Malala, Bjørgen og disse heltene. Jeg skal tenke på musa som hoppet på ryggen til Charlie og sprang som en Gud mellom labbene hans mens katta skvatt unna. 

 

#minhverdagshelt 

 

Luis derimot, han nøyer seg med bamsen sin. 

 

Nå ser jeg The Julekalender og venter på at kjøpapizzaen skal bli klar. Anders er ikke hjem før sent ikveld, så nå er det ro i stua! Jeg bestemmer middag OG over fjernkontrollen. Amen to that. 

 

 
xv

 

 

 

God kveld! 

Jeg skal sitte klistret til skjermen for å se Brennpunkt i kveld, btw! 

 

THE BEST ABOUT WINTER..

Å sitte inne i et varmt hus og se bilder og drømme meg tilbake til varmere strøk. 

 

Jeg blir nesten på gråten av å se disse bildene fra Koh Lipe, Thailand 2013. Her vil jeg bo en eller annen gang i livet!

 

 

Hva med en helt naturlig smoothie til fem norske kroner? Ja takk!

 

Pancake-Lady sto for både billige og gode pannekaker med nutella. Vi kan aldri dra til Asia uten å spise sjokolade-pannekaker vel 😀

 

Det er masse løshunder på Koh Lipe, vi møtte aldri en aggresiv hund. Disse små valpene bodde alene på et hjørne. Nydelige vesen! 

Anders deler ut snus til Ping (i midten).

Beviset på at jeg faktisk har dykket (og har dykkerlappen, utrolig nok) 😀 Og for en stil… Herregud.

Beautiful V! We miss you, girl!

 

 

Noen ble brunere enn andre.. 

 

Hunden “vår” Lars 🙂 Den herligste hunden ever. Han lå utenfor villaen vår om nettene og fulgte oss på stranda på dagtid. Jeg har tenkt så utrolig mye på henne, ja, for det er en hun. Og lurer så veldig på om hun fortsatt er i live, og hvordan hun i så fall har det 🙁 ÅÅåh!

 

 

Meg og Lars! BFF

 

Hvis du planlegger Thailand-tur, for Guds skyld, besøk dette stedet! Og helst i lavsesong, da har du strender og restauranter nesten helt for deg selv 🙂

#kohlipe #thailand #reise

REAL HOUSEWIVES OF HOMMELVIK S01E02

Beklager litt utsettelse, for som dere kanskje har merket dere, så blogger jeg bare på fredager nå… Men på grunn av Thanksgiving i USA denne uken, ble bloggingen litt utsatt i henhold til planlagt innlegg.

 Neeida. Hoi hoi hoi.

Jeg har vært håpløst travel de siste to ukene, og bloggen har blitt lite prioritert, men jeg har i hvert fall ikke slettet den denne gangen, da. Men i kveld hadde jeg deadline på et par frilanssaker jeg har skrevet den siste uken,og akkurat nå føler jeg meg ti kilo lettere. Eller, nei, jeg gjør egentlig ikke det. Vi har nemlig spist, spist og spist drittmat i hele dag, så jeg føler meg vel mer ti kilo tyngre. Men litt befriende? Ja, absolutt!

Jeg har hatt en veldig fin helg med masse fine folk rundt meg. På fredag var jeg i bursdag til Annette, og i går traff jeg to gode venninner ute. Også startet vi julegavehandlingen i helga også. Ikke nok med det, vi har hengt opp adventsstjerna! Bedre sent enn aldri, et godt ordtak. Altså, jula varer helt til påske sies det, så man trenger strengt tatt ikke å ha det travelt med å styre lenge før jul også;) Greit vinteren varer i typ syv måneder i Trøndelag, men ddet betyr ikke at jula trenger å vare like lenge…

I morgen skal jeg faktisk starte på spisebordet vårt, som jeg har snakket om i minst én måned nå. Plankene ligger urørte i garasjen og bordbena er fortsatt innpakket i plast. Men i morgen dere, da blir det. Kanskje.

Jeg kjøpte forresten en ny topp på fredag. En ganske fin en, om jeg skal få sagt det. 

 

Men nå skal jeg se ferdig «Mord på kreditt», som jeg faktisk har sett minst ti ganger før på TV en sen søndag kveld. 

Vi skrives vel før neste fredag, muligens. 

 

God kveld!

PYNTET TIL ADVENT (I FJOR)

 

Vanligvis elsker jeg første søndag i advent. Endelig kan jeg bekke innpå med julebrus og julesjokolade, henge opp adventsstjerna, høre julemusikk og kjenne julestemningen bygges opp. Denne første søndag i advent har vært alt annet enn akkurat det. Jeg har ligget i fosterstilling i senga fra tre til syv. Deretter forflyttet jeg dvaskekroppen til sofaen. Der har jeg ligget siden.

Enn at vi utsetter oss selv for noe så idiotisk som fylla. Åååh. Jeg hater november og desember. Det er altfor mye festligheter. Men det skal sies at jeg kosa meg masse i går på julebord. Det var veldig morsomt, og sannelig husker jeg glimtvis også. Neida, jeg husker  alt, spesielt at jeg sto i garderoben i typ en halvtime for å hente ut jakken min. Å gi meg garderobe-lappene burde Anders skjønt var en dum idé. Haha 🙂 Kontrollspørsmålet til vakta var: Hva har du i lomma på jakken. Leppestifter. Bingo! Og deretter var det på tide å forlate lokalet. Hadde i hvert fall vært taktisk lur med å slette snapchatten min i natt, da. Skjønner såpass vettu. Haha.

Jada, så poenget mitt er at jeg ikke har løftet en finger for å pynte til advent. Men for ordens skyld, slenger jeg med et bilde jeg tok i fjor.

Slik blir det seende ut i løpet av uka.

 

I morgen blir en travel dag. Jeg skal opp klokken halv syv for å holde et slags “foredrag” på NKH. Vi skal snakke om hvordan vi opplevde praksisplassene våre for snart ett år siden. Etterpå har jeg flere intervjuer på rekke og rad. Blir en spennende dag, så jeg gleder meg! Elsker at ting går slag i slag. 

Men nå skal jeg se ferdig Bridget Jones og synes litt mer synd på meg selv før jeg kryper til sengs. 
Er så digg å tenke på at det er en liten uke til neste julebord.. Oh lord. Vurderer KUN cola. 

God søndag videre!

GOLD SEQUINS

 

 

God lørdag! 

REAL HOUSEWIVES OF HOMMELVIK S01E01

 

Først og fremst, der ingen skulle tru at nokon kunne bo. I hvert fall ikke at jeg kunne bo 😉 Men det gjør jeg da altså. I Bumblebeebay, som det kalles så fint på Housewife-språket. Så i dag har jeg gjort det jeg bruker å gjøre hver fredag, nemlig å bake boller, vaske hus, støvsuge, tørke støv, handle på Ikea, og drikke et glass rødvin til Gullrekka da, selvfølgelig. Sistnevnte er vel det eneste som er en sann fredags-rutine her i huset. ÅÅhh, husvask altså.. Skulle virkelig hatt oss en privat hushjelper, faktisk. Jeg er nemlig ekstremt håpløs når det kommer til vasking. Jeg hater det, det er SÅ kjedlig.  Heldigvis har jeg Salmeboka minutt for miinutt gående på NRK2 nonstop, det gjør at det rykker godt i rockefoten ja. Bare å svinge staven! Til langt på natt, ser jeg…

Etter konserten sist helg, har jeg virkelig fått Anders Jektvik på hjernen. Enten jeg er i dusjen, i bilen, på stua, i senga. Jeg spiller (og gauler) «Tøv» og «No som alt e bra» konstant. Til og med som bakgrunnsmusikk til salmeboka minutt for minutt. Er ikke måte på. 

Åh herregud!! Først nå ser jeg at NRK-sendinga er fra Trondheim! Jøss 🙂 Spørs om det blir noen småfulle trøndere som raver ved kirka utover nattetid da. Sånn sett er det vel ganske greit at jeg befinner meg på Hommelvik. Plutselig hadde jeg havnet på NRK, og det av feil grunn… Sikkert en fin arbeidssøknad jeg kunne lagt inn der ja. Oh no! Står de der i morgen også?  I så fall bør Anders ha bånd på meg under julebordet.

 

 

Men det er sant altså, jeg har faktisk bakt boller nå på kveldinga. Søstersen har bursdag i morgen, så jeg tilbydde meg å hjelpe til. Er ganske snill på en god dag jeg. Det er kjæresten min også, som kom hjem med roser til meg i dag 🙂 Det var hyggelig. Desto mer hyggelig når det vanligvis skjer en gang i skuddåret :)) Det gir kjærestepoeng, uten tvil.

 

Men nå skal jeg nyte salmene videre. Det verste er at jeg faktisk sitter å ser på, men nå får de en tøff konkurrent. Nemlig Anders Jektvik. 

 

Følg meg på RHOH neste fredag også. Jeg har en tendens til å blogge en gang i uka for tiden, ser jeg…. 

God kveld!

TOLV OM DAGEN

 God fredags morgen, alle sammen 🙂

Tipper de fleste er gira på både helg og kanskje julebord nå? Selv har jeg en innholdsrik helg foran meg. I kveld blir det god mat og gullrekka, selvfølgelig. Men i dag skal ikke middagen baseres på grønnsaker, usj. Jeg fikk nok i går i form av både salat til lunsj og grønnsakssuppe etter det. Jeg tror jeg fylte på den fem om dagen-kvota for en ukes tid fremover 😉 Ikke mindre enn tolv ulike grønnsaker i mengder. 

Forresten, hvis dere er glad i kyllingssalat eller tacosalat, sprøstek litt speltlompe i ei panne. Det er skikkelig godt, og du får den knønsj-konsistensen som stort sett mangler i en salat. MMmm. 

Fikk forresten veldig mange fine kommentarer på forrige innlegg, både på Facebook og på bloggen. Innlegget ble skrevet temmelig impulsivt, uten å tenke på at jeg skulle få en eneste tilbakemelding på det. Det kan jo oppfattes som et sutter-innlegg, men det er dessverre sånn jeg føler det for tiden. Uansett, det er ganske snålt hvor mye bare én støttende kommentar faktisk betyr i en litt fortvilet situasjon. Alt gikk rett hjem, og jeg ble tidvis ganske rørt og glad.
Så, TUSEN TAKK ♥

 

I morgen skal jeg på konsert! Ikke sånn rølpe-konsert i likhet med det jeg har vært på før. Denne gangen er det Anders Jektvik som står på scenen i Olavshallen. Åååh, jeg gleder meg så utrolig mye 🙂 Må innrømme at jeg drar mest for å høre på hun som skal kore HELT alene 😀 Jippiiii! Over 900 solgte billetter og greier. Det blir storstas og god stemning. Etterpå blir det et lite glass rødvin en eller annen plass i byen. 

 

Morgenstund med Anders Jektvik-musikk, tente lys, Burn, litt jobbing og egentlig bare god fredags-stemning 🙂

 

 

 Siden jeg er så godt i gang med å fortelle om helga mi, så slenger jeg med litt om det jeg skal gjøre på søndag. Nemlig å få i stand et hjemmesnekret spisebord. Helt fra scratch! Jeg håper det blir seende ut som jeg har planlagt i hodet, ikke en selvfølge at det blir det. 

Det blir rustikk preg, og mer spinkelt enn kraftig. Gleder meg til å vise dere! 

 

WELL, LIFE CHANGES

 

Jeg vet ikke hva jeg så for meg da jeg startet på journalistikk for to år siden. Det jeg vet, er at jeg trodde ting skulle bli litt enklere enn det er nå, etter å ha gitt 110 prosent på skolen, opparbeidet meg kompetanse, arbeidet frivillig i ulike verv for å få mer erfaring, fått A på siste eksamen, aldri leverte en eneste sak etter deadline, solgt mange saker underveis, vunnet to priser på skolens avgangsutstilling og virkelig lagt sjela mi i det jeg absolutt liker best, nemlig å være journalist.

Underveis i utdanningen var det definitivt viktigst for meg å utfordre meg selv, kaste meg rett ut på 1000-meters dyp for så å kave meg til land uten å drukne. Det var ikke alltid enkelt, men jeg visste at det måtte til for å i det heletatt ha en sjanse til å lykkes i et fremtidig arbeidsliv.

 

 

 Jeg meldte meg frivillig til å dra på politiøvelse, 16 timer i bil, én vei. Alt for å gjøre meg sterkest mulig. Jeg tenkte alltid ett skritt foran. Jeg ville være godt rustet etter endt skolegang. Jeg sa opp deltidsjobben min på Bik Bok, og valgte å jobbe 100 prosent som journalist den ene måneden jeg samtidig hadde en såkalt månedseksamen på skolen. Jeg fikk A. 

Jeg er ekstremt glad for at jeg turte å gjøre alt jeg gjorde. Likevel kan jeg ikke noe for at jeg føler at livet er bittelitt urettferdig akkurat nå. Vel, ikke urettferdig, men litt ekstra tøft.

For her sitter jeg, uten noen fast journalistjobb eller et lengre vikariat. Eller kortere vikariat, for den saks skyld. Selv om jeg ga ALT, og fortsatt er på. Det er jo kjipt, men det jeg er mest redd for, er å underveis glemme den Kine jeg utviklet meg til å bli da jeg studerte. Med brennende lidenskap og et ønske om å lykkes og faktisk ende opp som journalist i jobb, uansett hva.
Jeg SKULLE.
Koste hva det koste vil.


Enda SKAL jeg.

Jeg ser bare litt tyngre på det. Ja, kanskje er jeg bare utålmodig og redd. Men jo lengre tid som går, jo mer yrkesbasert selvtillitt falmer på den humpete og svingete veien til drømmejobben. 

Jeg vet jeg ikke er alene, og at vi er mange i min sko. Bransjen er tøff, og stadig blir det færre jobber. Vi er mange sultne spirer om de få beina som finnes der ute. Jeg har jobbet knallhardt, men stiller likevel bak i køen, nettopp fordi jeg er ny i gamet, og fordi det selvfølgelig er flere med mer erfaring enn meg, og som har lagt sjela si i faget.

Hvorfor? Fordi journalistikk er et utrolig spennende, varierende, fantastisk, utfordrende og kult yrke som virkelig gir mening i verden.


  

Det høres kanskje ut som om livet mitt har gått i grus, det har det ikke. Men journalistikken har blitt en viktig del av meg.

Jeg har aldri i mitt liv jobbet så målrettet og hardt for å oppnå noe som kanskje, mot formodning, glipper mellom fingrene mine. Ikke på grunn av min innsats, men på grunn av faktorer jeg ikke kan bestemme over eller påvirke.