Likevel lå dette i postkassen da jeg hentet posten i dag.
Ikke mindre enn 21 reklamebilag, hver eneste en uadressert. Om jeg kan få påpeke det.
Det er ikke meningen å dra alle postmenn/bud/kvinner under én kam. Jeg skjønner at de fleste kan å lese, på lik linje med at bussjåfører flest sikkert er smilende vesen på jobb, selv om bussjåfører har et rykte på seg for å være en smule grinete. Men altså. Jeg vil jo tro at Posten bruker en million eller to på å trykke opp disse klistrelappene hvor det står NEI TAKK til uadressert reklame.. Derfor er det jo litt synd da, hvis det er til ingen nytte, mener jeg.
Jaja, det kan nå hende at postbudet i området her bare er litt nærsynt og derfor er unnskyldt. Satser i hvert fall på at jeg hjalp vedkommende litt på vei, og at vi i fremtiden slipper 21 reklamebilag i posten når vi har bedt om null.
Og ja, jeg har annonymisert navnene våres. Ingen må vite hvem vi er og hvor vi bor..! Plutselig har sinte postbud råttet seg sammen og omringet huset vårt, klare til å hevne seg liksom. Bedre å være på den sikre siden.. Folk i dag liksom.
Anders, du er heldig som kommer hjem til nybakte boller på en mandag. Eller hur? Sier vel mer om hvordan dagsplanen min har vært i dag ettersom jeg har stått på kjøkkenet over halve dagen. For ikke bare har jeg fikset boller, jeg har også laget tacosalat til middag. Nå bør det ligge roser på hodeputa når jeg kryper til sengs i natt altså 😉
De er ikke så fine disse bollene, men de ble i hvert fall gode. Noen med sjokolade og de fleste helt plane. Og haha. Jadajada. Ingen rock uten tennissokk.
Har virkelig slått på stortromma og satt opp middags-ukesplan også i dag. En handletur i uka skal bli ren praksis fremover her hjemme. Jeg vil tro vi kan spare rundt 2000 kroner i måneden på å gjøre det sånn, kun på mat og dagligvareprodukter. En ukes matbudsjett inkludert snacks, brød, knekkebrød, pålegg og lørdagsgodteri ble på rundt 900 kroner. Det er ikke ravgæli for to personer, synes nå jeg da…
Ikke den sunneste matplanen, men alt lages i hvert fall fra bunnen av, og det er bra 🙂
I helgla fikk jeg en hyggelig mail fra en bloggleser som hadde fulgt min gamle blogg. Hun hadde vært innom min nye og sett at jeg savnet mine gamle oppskrifter på bloggen som ble slettet. Og vet dere hva! Hun sendte med en link der jeg kunne se en liten periode i mitt gamle bloggarkiv!! Å herre Jeremi!
Så jeg har startet dagen i dag med å bla igjennom og ANGRE hodet av meg fordi jeg var så dum og slettet bloggen. Det jeg ikke trodde, var at i det samme du trykker på “slett-knappen”, så sletter du også leserne.. Nettopp fordi mye trafikk kom via ting folk søkte på på Google. Altså, mange hadde viderelenket innlegg om blant annet Chanel-veska mi osv osv. Sååeh, Tømmerdal starter helt på scratch og med cirka 400 lesere færre hver dag. Eh, det er mange 😉
Men nå som jeg ser gjennom gammel-bloggen så stikker det ekstra mye altså. Faen, søren, helvete, og alt det der. Det er absolutt ikke leserantallet jeg sikter til, men alle reisene mine, oppskriftene og alt det jeg kunne se tilbake på. Bloggen er jo praktisk talt en digital dagbok, så i bunn og grunn er det det samme som å ha kastet dagboka over flere år på bålet eller på sjøen.
Dette er jo en hobby som jeg har drevet med i mange år. Og tro at jeg kunne slette den og ikke savne det, når alle dager ble oppslukt av bloggen på en eller annen måte før, så må man trappe ned gradvis og ikke bare slette den en kveld fordi man tror man må.
Det går ikke an å trykke på andre måneder osv, det vises kun det som er på selve siden 🙂 Men heldigvis har jeg bilder fra turen vår på Koh Lipe og Bangkok i fjor!
Endelig hjemme igjen etter en fin, trist, morsom, koselig, fæl, minnerik og spesiell helg på Fosen. Mange forskjellige følelser på to og et halvt døgn. Ettersom Anders reiste bort i går, valgte jeg å bli i hele helga. Det er jeg glad for, selv om jeg døde litt av dårlig samvittighet ettersom kattene var ute fra lørdag til søndag. Men det gikk bra, det og.
I går tok jeg med tantebarnet mitt og kjørte til ei venninne på Stadsbygd. Mens jeg og Siri var opptatt med musikk og sang (hun har hjemmestudio), så lekte barna Kaptein Sabeltann. Haha. Barn altså, for et bekymringsløst liv der de tuslet rundt i kostymer og med hvert sitt lekesverd.
Da vi kom hjem til sommerhuset, hadde søstersen disket opp med tikka masala. Tikka masalaaa!! Jeg glefset i meg tre posjoner, pluss én til kveldsmat. Altså, diagnosen «overspiser» står i panna mi når det severes.. Men det er jo så godt! Føler det i dag, for å si det sånn. Og la meg minne dere på at vi på fredag handlet ikke mindre enn ÅTTE potetgullposer til helga. Pluss at min kjære svoger hadde kjøpt fire. Hahaha. Helg sjø.
Ja, her er det potetgull for enhver smak, eventuelt MED enhver smak. Og lokalt Rissa-øl da, for de som liker det.
Så, potetgull og TV-kroken var som hånd i hanske utover kvelden i går.
I dag har jeg vært med på å vaske ut av leiligheten til mormor. Det var rart og trist og se. Navnet på romnummeret var fjernet, og alle tingene hennes var borte. Det eneste som sto igjen var sengen hun døde i, krykken hennes og et par stoler. Sånn er livet. Bare så trist å se det ta slutt.
Jeg og mamma var faktisk oppe klokken åtte i dag. Ti over åtte var vi ute av døra og på tur opp til Borgen, et turområde på Sæter. Jeg kan ikke huske sist jeg var ute og trimmet så tidlig. Sprek-poeng! Kanskje en fin rutine å innføre med mitt fantastiske crappy kosthold for tiden.
Så var det på tide å sette snuten mot byen. Og med det mener jeg å face helgas store frykt. Jeg skulle kjøre på ferga, helt alene i bilen. Haha! Jajaja, la meg minne dere på at sist jeg kjørte på ferga, måtte jeg kjøre opp på siden der ikke en toseters elbil engang får plass… Den gangen snudde jeg capsen på snei, holdte for øynene og satte foten på gasspedalen i blinde. På mirakuløst vis så gikk det fint, men i ettertid har jeg tenkt at hvis jeg engang til må opp der, så bare nekter jeg og heller rekker finger til fergemannen. For opp dit, ikke F!!
Og btw… Første gang jeg kjørte på ferga, ja, så KJØRTE jeg på ferga… Så, som dere skjønner, jeg har ikke all verden til god erfaring med ferger og kjøring. Eeh.
Masse folk skulle på i dag, og jeg ba til høyere makter om å slippe å rekke finger til fergemannen og snike meg unna å kjøre opp. Noe hørte meg tydligvis, for jeg var en av de siste bilene som slapp å kjøre opp! AMEN. Fikk litt høy kjøre-selvtillitt da jeg kjørte av ferga og hjemmover. Nesten litt brekkekkel og cocky der jeg vrengte opp musikken og halvflira av bilistene jeg mente kjørte dårlig. Jeg hører ikke hjemme bak rattet altså! Gud hjelpe meg. For er det noen som skal le av noen, så er det i hvert fall ikke jeg 😉 Hun som kjører på ferga, bokstavelig talt.
Jeg var nok bare glad for å overleve turen.
Men nå vet dere –> Blåååggerne. Mitt yndlingsprogram hjerte hjerte hjerteee
Vi skulle vært på Fosen allerede, men det ble dårlig med det. Så, turen går over i morgen tidlig. De svarte klærne er lagt frem og lommetørklene like så. Nå er det bare å få dagen overstått, spør du meg. Det er jo fint med minnestunden etterpå, men selve gravleggingen og kirka er definitivt verst. Naturligvis.
I dag har vi disket opp med hjemmelaget tomatsuppe. Og jeg som trodde jeg fant min kjære oppskrift på bloggen her. Vel, den gang ei. For sammen med slettingen av min kjære blogg i mai, forsvant også ALLE oppskriftene jeg noen gang har hatt. Og neida du, det var ingen selvfølge at det ble nedskrevet på et ark som fløt rundt her en eller annen plass. Nope. Nada.Oreokakeoppskrift, tomatsuppeoppskrift, verdens beste muffinsoppskrift – Goodbye. På tide å kjøpe en kokebok.
Forresten, dagens kommentar i går.. Jeg prøvde å finne en plastboks for å legge rester etter middagen i.
Kine: Men hvor er den boksen jeg bruker som matskål til deg?
Anders: Matskål..?
Mente matpakke. Men dere vet. I blant er menn bikkjer, så jeg var ikke så på jordet.
Black & black. Ready for the funeral.
Tidligere i dag har jeg tatt meg i nakken og endelig fått pusset ned stuebordet som nå venter på et par malingsstrøk. Herlighet, for en jobb. Vi kjøpte ny vinkelsliper i går, men man kan ikke forvente mye av en knøttliten sak til 269,- på Clas Ohlson. Men hey! Det tok bare litt ekstra tid. Hardt for oss utålmodige, men resultatet blir bra! Jeg er så lei av pallebordet vårt. Det er virkelig upraktisk. Det skal plasseres på verandaen når det nye er på plass. Det får aldri mer komme inn i hus 😉
Vi har kost oss med ishockeykamp, Meglerne og Torsdag kveld fra Nydalen her hjemme i kveld. Men nå er det straks kveld. Blir en laAang dag i morgen. Og jeg trenger skjønnhetssøvnen min, fooor å si det sånn. Burde tatt en Tornerose i blant, føler jeg 😉
Btw, slenger med yndlingssangen min som er litt passende, på en måte. Eh, i hvert fall så har den en passende tittel.
Mens middagen min står i mikrobølgeovnen (jepp… Gourmetkokken) så tar jeg meg tid til å si hei og gi en bitteliten update. Altså, siden det er så mye som skjer i livet mitt 😉 Så besætt og sjø, som vi trøndere sier.
Vi kom nettopp hjem fra Levanger og Verdal. Da jeg kjøpte stuebordet mitt på Møllehagen/Huset i hagen på Verdal for én og en halv uke siden, betalte jeg også for et utrolig fint skap som jeg dessverre ikke fikk med meg hjem samme dagen.
Så i dag fikk vi låne mamma og stefar sin henger for å frakte skapet hjem fra Levanger og Verdal, der det sto. Først stakk vi oppom for en kopp kaffe (Anders) og litt lunsj 🙂 Trivelig, ja!
Vi drar jo over til Fosen igjen i morgen allerede. På fredag er det begravelse, og min plan er å kanskje bli igjen til over helga. Greit å kunne stille til disposisjon hvis noen trenger hjelp. Begravelser altså… Det verste du får meg med på, i hvert fall. Bare den stemninga, og at man virkelig innser hva som har skjedd… Fælt. Men det må dessverre til.
Men det blir godt å være hjemme i et par dager. “Hjemme”. Hjemhjem. Eller noe sånn.
#Dagens
Topp fra Bik Bok // Skjørt fra H&M
Mac-en blir med til Fosen. Sammen med en bag med tørkepapir. Greit å være forberedt.
Jeg er det man kaller for en reiseplanlegger. Altså, jeg researcher, researcher og gjør enda litt mer research før jeg bestemmer meg for en reisedestinasjon som kan være aktuell. Det jeg mener er viktigst, er god mat, hyggelige folk, at det snakkes litt engelsk, vakker natur, prisnivå, enkel fremkommelighet og fine strender. Jeg er det som kalles for en beach chaser. Som person er jeg eventyrlysten og glad i nye opplevelser når jeg er på reisefot, men jeg er også vill etter å finne verdens fineste strand. Det er derfor viktig for at strendene er tipp topp i det landet vi besøker.
Jeg har vært én gang på Filippinene, og to ganger i Thailand. Personlig synes jeg Asia er et fantastisk kontinent som jeg definitivt skal tilbake til, mange ganger.
Mitt første tips er først og fremst; unngå de mest turistifiserte stedene! På den måten er det enklere å komme tettere på kulturen, og du får sett plassen fra sin beste side.
Mitt andre tips: Skreddersy din egen reise. Dropp pakketur med charterfly og hotell på én eneste plass. Jeg ville aldri tatt fly i over tolv timer til Phuket, for eksempel. Da kunne man heller dratt til hvilken som helst annen charterplss i Europa. Gjør research og prøv og finn de ukjente perlene. På Filippinene har du over 7100 øyer å velge mellom. Jeg kan garantere at du finner drømmestranden i hvert fall.
Mitt tredje tips: Bestill turen på Momondo.no. Der får du opp prisstatistikk over når det er billigst å bestille turen. Vi bestilte alle våre tre reiser på nettsiden. Vi var veldig heldig med prisene, hver gang.
Jeg har verken reist Filippinene eller Thailand rundt, men jeg har vært flere steder. Vi har dratt i lavsesong under alle våre reiser i Asia. Det vil si norsk sommertid.
Jeg tar utgangspunkt i de stedene jeg har vært, og det jeg skriver er kun basert på egne erfaringer. Jeg er ingen reiseleder eller ekspert, bare for å understreke det 😉
Finn drømmestranden, reis rundt for slikk og ingenting, opplev en ny kultur og dykk med hai, skilpadder, rokker og hvalhaier! Nordmenn flest har ikke vært her, gudene vet hvorfor!
Jeg kjenner ikke mange som har vært på Filippinene. For skandinavere er det et mye mer ukjent turistmål enn det Thailand er, for eksempel. Mitt inntrykk er at de fleste norske som besøker landet, er enten backpackere eller har en ektefelle fra Filippinene. Jeg forstår ikke dette.
Filippinene er et fantastisk land som jeg virkelig vil anbefale andre å reise til. Selv om det har vært et par omtalte episoder der norske turister har blitt offer for kriminaliteten i landet, så følte jeg meg ganske trygg de tre ukene vi var der. Det var selvfølgelig litt uvant å ha flere vakter ved hotellene vi bodde, men Filippinene er et veldig fattig land, så det er viktig å ta forholdsregler (som i alle andre land).
Jeg var forresten overrasket over hvor grei hotellstandaren var både i Cebu, Bohol og Malapascua. Alt var veldig rent og pent, både inne på rommet, uteområdet og på strendene.
Ha i bakhodet at mange der har en oppfatning om at vi nordmenn er styrtrike. Den ene taxisjåføren som kjørte oss, mente og trodde at Anders tjente 1000 dollar dagen som rørlegger. Altså over 7000 kroner dagen. Han selv tjente åtte dollar dagen, og han jobbet 24 timer i døgnet. Det tilsvarer så lite som rundt 50 norske kroner døgnet.
Ved havna i Cebu City så jeg noen bo i pappesker… Ganske forferdelig, og egentlig bare noe jeg trodde jeg så på film.
En ting som er litt spesielt med Filippinene er det ekstreme lydnivået. Uansett hvor vi var, på en buss, på en båt, på land, i vann, så var det ekstremt høyt lydnivå. Karaoke og ballader generelt, ble spilt overalt, hele tiden. Meget spesielt, men en morsom opplevelse. Vet ikke hvor mange ganger vi måtte be taxi-sjåførene om å skru ned lyden.. Liksom-Celine Dion og liksom-Tina Turner sang hull i hodet på oss.
Prisnivået varierer selvfølgelig fra hvor du drar, og om du befinner deg i en by eller på landsbygda. Generelt sett er det veldig lavt. Eksempel:
* En vannflaske (1/5 L) = 1,70 kr. * Brusboks i butikk = 3,50 kr. * Øl og brus på restaurant = 7,00 kr. * Den billigste lunsjen vi spiste (kylling i curry med ris) = 14 kr. * Ett barneklesplagg (på landsbygda) = 3,00 kr. * En drink under happy hour = 8,00 kr. * En times kroppsmassasje = 50 kr. * Pedikyr med fransk lakk = 21 kr. * 24 timer leie av scooter på Bohol = 80 kroner. * Fire timers taxitur for to pers = 500 kroner.
Transport er generelt billig. Spesielt offentlig transport som hurtigbåter, busser og ikke minst fly. Det er mulig å reise innenlands med fly for 200 kroner per vei.
For å komme seg til Filippinene:
Flybilletter med to mellomlandinger (SAS- Singapore Airlines – Silk Air) per pers, tur/retur fra Trondheim- Cebu, betalte vi 6900 kr. for. Turen tok omkring 24/25 timer inkludert mellomlandingene.
Maten var det eneste jeg ble skuffet over på Filippinene. Det er kjipt, fordi mat har ofte utrolig mye å si når man er på ferie. Omtrent halve opplevelsen, spør du meg. Jeg opplevde at ingrediensene ikke var all verden til ferske, dessuten var det lite krydder og smaker generelt. Det gjelder både tradisjonell filipino-mat og internasjonale retter som f.eks burgere, pizza og lignende. Dette kan være fordi det ikke er særlig “lagt til rette” for vestlige turister her, nettopp fordi det er et stort overtall av asiatiske turister der. Vi endte opp på “italienske” restauranter flere ganger, dessverre. Det må legges til at vi ikke er glad i sjømat, og at den derfor ikke er tatt i betraktning. Vi snakket med flere som hadde samme intrykk som oss, sjømat eller ei.
(Pizzaen på Giuseppe)
Restauranter og barer jeg anbefaler på Filippinene:
* Angelina – Malapascua: Smakfulle italienske retter. Det er en del dyrere her enn på resten på øya. En pizza for cirka 60 norske kroner. Her får du også kjøpt rødvin, som ikke er en selvfølge på øya.
* Giuseppe – Panglao: God pizza, og til tross for at det er litt dyrere enn mange andre steder i Bohol, så er det store retter, spesielt pizzaen. Den kostet mellom 400-500 peso, altså opp mot 75 norske kroner. Det er mye på Filippinene.
* Kokays – Malapascua: Kul atmosfære og bra musikk. Vi ble mest trolig matforgiftet her, så jeg kan dessverre ikke anbefale maten).
* L´ Elephant Bleu – Panglao: Her spiste vi to dager da vi var på Bohol. Vi spiste burger til hovedrett og sjokolademousse til dessert. Maten var overraskende god, og prisen er ikke ille den heller.
* Restauranten på hotellet vårt Bohol Beach Club – Panglao: God frokost, gode drinker, bra service og ganske smakfull mat, faktisk. Vi ble overrasket over kvaliteten på maten. Vi spiste både shish-kebab, burger, biff og is. God atmosfære i restauranten.
* Ocean Vida Bar – Malapascua: Baren på hotellet vi bodde på. Her serverte de gode drinker, og happy hour hver dag mellom fire og seks er et stort pluss. Det kostet oss åtte kroner per cocktail under happy hour. Deres frozen daquiri anbefales!
På Filippinene snakker de fleste veldig bra engelsk. Landet er ganske amerikanisert med tanke på skilt, radio, skikker osv. Det er enkelt å kommunisere med taxisjåfører og hotellansatte , noe som gjør det desto enklere å være turist i landet. Et stort pluss!
En ting bør man være litt obs på. Det står generelt ganske lite om Filippinene på nett, i hvert fall var det litt vanskelig å gjøre research på forhånd. Dette er jo egentlig ganske naturlig med tanke på at det er mange flere turister (europeere i hvert fall) som reiser til Thailand enn til Filippinene.
Vel, drar du til Filippinene bør du være glad i vannaktivitet, hvis ikke går du glipp av en helt ny verden. Ved Malapascua er du nesten garantert å se Thresher shark og sjøslanger. I Cebu-området er det stor sjanse for å dykke eller snorkle med hvalhai. Selv ble det bare snorkling på meg, og den fineste plassen for snorkling er definitivt ved Bohol. Landskapet under vann var som å se en National Geographic-film, utrolig vakkert. Vannet er både varmt og superklart, det til tross for at det er en god del sjøgress i vannet. Det var selvfølgelig massevis av fargerike fisk og se også. Anders dykket blant annet med hai, rokker, mandarinfisk og massevis av lionfish.
Kalanggaman (To timer fra Malapascua)
Bohol – Panglao
(Malapascua)
Jeg er som sagt et strand-menneske, og har en svakhet når det kommer til vakre strender. Jeg kan planlegge et reisemål ut i fra hvor klart vannet er og hvor hvit stranden er. Det er faktisk ikke tull. Vakre strender er det absolutt fineste med verdens natur. Og strendene på Filippinene.. De var virkelig vakre! Den største forskjellen på strendene der og i Thailand, er Stillehavs-preget. Det er mer karibisk og med flere palmer. Veldig veldig fint. Det finnes litt løshunder på Malapascua, men vi hadde null problemer med noen av dem. Det er (dessverre) en del selgere på stranden. Enten massasje-folk eller småjenter som selger hjemmelaget smykker. Heldigvis blir de lite plagsomme fordi vaktene følger med, hele tiden.
En del sjøgress i vannet er vel det eneste som kan oppfattes som et ordentlig minus på strendene. For min del gjorde det absolutt ingenting.. På hotellet i Panglao ryddet de stranden to ganger dagen, så vi så lite av det.
Hvis Filippinene omtales i norske medier, så er det ofte i sammenheng med vær og naturkatastrofer. Her karakteriseres ikke lavsesongen som regntid, men som tyfonsesong. Perioden varer fra juli til desember. Mellom januar og juni er det tørketid med mindre nedbør og mer sol. Filippinene er et stort land som strekker seg langt, det gjør at det er mulig å finne steder med greit vær selv om det er tyfonsesong. Da vi var der, mellom 22. august og 14. september, hadde vi regn og overskyet vær i cirka to av tre dager. Personlig synes jeg temperaturen på Filippinene var mer behagelig enn i Thailand. Det var ikke så klamt.
Men husk at prisnivået har en sammenheng med høy- eller lavsesong. Ved sistnevnte er det gjerne billigere å bo, reise og spise.
Tydelige spor på Malapascua etter tyfonen Yolanda, som la alle hus i grus i november i fjor.
Ta inn på luksushotell i Bangkok for en tusenlapp, shoppe på gigantiske kjøpesentre, spis fantastisk mat og ta på deg snorkelmaska og opplev livet under vann. Det er ikke av ingen grunn at Thailand er en favoritt blant turister.
Første gang vi reiste til Thailand var i 2011. Vi ble forelsket i landet, og dro tilbake igjen to år etter. Mye er lagt til rette for turister, folket er smilende og naturen er helskjønn. Ett av de absolutt fineste stedene jeg har vært i mitt liv, ligger i Thailand. Koh Lipe heter øya. En liten perle lengst sør i landet. Bare to timer fra Malaysia. Her er strendene øde, vannet krystallklart og folket utrolig hyggelig. Ingen overraskelser, du vet alltid hva du får i Thailand.
Når det kommer til den utbredte prostitusjonen i landet, er det rett og slett bare å unngå å oppsøke de stedene (barene og gatene) det foregår. Jeg har vært i Bangkok flere ganger, og har aldri sett en eneste prostituert. Muligens fordi jeg ikke har oppsøkt verken uteliv eller horer… Men det er greit å vite at man kan dra dit uten å se noe som helst shady business.
Thailand oppleves veldig trygt for turister, og her er det sjeldent vakter ved de mindre hotellene. Vi følte oss heller aldri utrygg, ikke engang da vi gikk i stupmørket til og fra hotellet vårt på Koh Lipe, hver eneste kveld.
Det skal mye til for å bomme på maten i Thailand. Spesielt når det kommer til tradisjonell thaimat. Ellers er de store matkjedene godt etablert, ikke bare i storbyene, men også på de litt mindre turiststedene som Krabi, blant annet. Det er derfor null problem å finne mat som passer alle og enhver i dette landet. Du finner også mye indisk mat, som i mine øyne er utrolig smakfullt. Jeg synes også fruktsmoothiene i Thailand var helt magiske. Også drinkene smakte bedre enn på Filippinene.
Bangkok er et sant mat-mekka med all slags mulig retter og smaker på hvert en hjørne, uansett på gata eller på et kjøpesenter. I Bangkok finner man mat fra alle verdenskontinent, og spesielt delikat og vakkert er bakverket der.
Restauranter og barer jeg anbefaler:
* Poohs Bar – Koh Lipe: Gode drinker, herlig stemning og fantastiske folk som jobber der! Pana styrer baren og sørger for god stemning. Savner virkelig denne plassen, og ikke minst folkene.
* OMG Sportsbar – Koh Lipe: Herlighet, den absolutt beste pineaplle daquiri jeg noen gang har smakt. Også maten her var utrolig god. Prøv burgeren, stir fried chicken med cashewnøtter. De har biljard-bord, også viser de også PL-kamper her. Eieren O, er en fin og mystisk fyr som minnet mer om en indianer enn en thai-mann. Vår favoritt-restaurant på øya dette!
* La Luna – Koh Lipe: Hvis, eventuelt når man blir smålei av thaimat, er det alltids greit å ha et alternativ. På italienske La Luna er maten utrolig god og smakrik. Anbefales virkelig. Vår andre favorittrestaurant på øya.
Indian Cousin – Krabi: Vel, det har garantert endret seg masse siden vi var der for tre år siden, men generelt indisk mat i Krabi er å anbefale! Restauranten vi spiste oftest på het Indian Cousin og lå helt øverst i gågata i Ao Nang.
Til tross for at filipinos snakker bedre engelsk enn thaier flest, vil jeg si at det har kommet seg veldig i Thailand også. Vi har ikke opplevd kommunikasjonssvikt her, bortsett fra da vi skulle ta bussen fra Bangkok til Krabi. Da endte vi på en busstasjon med cirka 5000 thaier, og ikke et eneste engelsk skilt. Heller ikke de ansatte snakket særlig mye engelsk. I et hav av busser og folk, hadde vi egentlig bare tjuvflaks at vi kom oss på riktig buss. BTW! Den bussturen anbefales IKKE! En busstur som skulle ta tolv timer, tok åtte timer. Og hvert et minutt av de timene, satt jeg med hjertet i halsen på grunn av sjåførens elleville råkjøring.
Det er billig i Thailand, uten tvil. Prisnivået er temmelig likt som på Filippinene, men vi opplevde blant annet alkoholen litt dyrere i Thailand. Misforstå meg rett, det er fortsatt upåklagelig billig. Eksempel:
* En øl på restaurant = 13 kr. * Fruktshake = 9,00 kr. * En time thaimassasje = 65 kr. * Lunsj (stekt ris med kylling) = 15 kr. * Leie båt og sjåfør i cirka seks timer = 250 kr.
Når det kommer til offentlig transport, så er det omtrent like billig som på Filippinene. Mulig du finner like billige flybilletter også, men i vårt tilfelle betalte vi cirka 800 kroner per pers fra Bangkok til Hat Yai med NOK Air.
Komme seg til Thailand:
Stadig flere reisebyråer kan friste med både pakketurer og All Inclusive, men vi har skreddersydd reisen begge gangene vi har dratt. Jeg elsker Bangkok, og har derfor lagt inn et par dager i byen før vi belager oss på sol og strand resten av ferien. Vi har reist med China Airlines og Norwegian. Med Norwegian mellomlandet vi i København, og den andre gangen da vi reiste med China Airlines, la vi en natt i Nederland. I mai i fjor betalte vi vel 5500 per pers tur/retur fra Trondheim til Bangkok.
Sikt, fiskearter og alt det der er veldig forskjellig fra plass til plass. I Thailand finnes det flere steder som egner seg utmerket til både dykking og snorkling. Generelt sett opplevde vi vannet som krystallklart uansett hvor vi befant oss. Men spesielt bra var det på Koh Lipe og utenfor Phi-Phi (Noen timer med båt fra Krabi). Jeg synes livet under vann i Thailand var mer fargerikt enn i Filippinene. Knallgule, rosa, grønne og blå softkoraller. Helt nydelig. Likevel er det nok større sjanse for å se store fiskearter og hai i Filippinene. Selv tok vi dykkerlappen, Open Water på Koh Lipe, noe vi betalte 2500 kroner for per pers. Det innebar fire eller fem dykk, fra seks til 18 meter.
Man trenger ikke lete lenge for å finne en vakker strand i Thailand. Tvert i mot. Det kan likevel være ulik kvalitet på både klarhet i vannet og selve stranden. Selv om jeg opplevde Krabi (For tre år siden) som superbra og rent, har jeg venner som har vært der i år og opplevd masse søppel på strendene. Dette er vel dessverre en konsekvens av masseturismen som har inntatt landet de siste fem-ti årene. Men på Koh Lipe var det lite søppel, til og med i lavsesong. I høysesong vet jeg at de fleste hotellene langs stranden rydder hver dag. Det er en del løshunder på Koh Lipe, men jeg opplevde ingen som aggressive. Vi “fikk” vår egne hund, «Lars», underveis i oppholdet. Verdens skjønneste hund som begynte å følge etter oss for hvert sted vi gikk, og som lå på trappa vår dag og natt. Jeg tenker på han fortsatt.. Fine hunden.
I Ao Nang leide vi oss båt og egen båtfører hver eneste dag for å komme oss ut til de mange øyene som lå spredt omkring. Spesielt Hong Island forelsket vi oss i. Øya ligger cirka 45 minutters båttur fra hovedstranden. Har også hørt at Railay Beach er flott. Selv var vi på en strand vi trodde var Railey. Naturen er virkelig skjønn i Krabi-området, og den ene dagen kom det ville aper bort til oss på stranden. En annen dag kom det labbende en gigantisk varan (På Hong Island) forbi oss. Stas! 🙂
Koh Lipe
Hong Island (Krabi)
Hong Island
I Thailand deles “årstidene” inn i tre. Mellom mars og mai er det høye temperaturer og høy luftfuktighet. I juni kommer regntiden, som innebærer at det kan regne i bøtter og spann, men stort sett et par timer på ettermiddagene. Ellers er det fortsatt godt, varmt og solrikt. Fra oktober til februar er det såkalt høysesong. Det er da et kjøligere og tørrere klima.
Som sagt, vi har vært der i lavsesong (juli/august), og har hatt et par heftige skurer i maks to timer på ettermiddagen. Ellers har vi badet i sol.
Min konklusjon:
Begge landene er fantastiske! Det går egentlig ikke an å si hvilket land jeg liker best. På en måte er de to landene ganske like, men samtidig ikke. Alt kommer an på hva du ønsker deg i en ferie. Ligger god mat og shoppingopplevelser høyt oppe på prioriteringslista, så anbefaler jeg Thailand (og Bangkok). Uten tvil.
Men hvis du liker kritthvite strender, haidykking og et meget avslappet liv med laidback stemning, så anbefaler jeg Filippinene, og spesielt Malapascua. Selv om øya er lita, så fikk jeg en superspesiell følelse da vi ankom første kveld. Det var som å være med i “The Beach-filmen”. Det var så lukket, rolig og vakkert der. Atmosfæren slo pusten ut av meg. I Filippinene får du nyte et land som nordmenn flest ikke har vært på ferie. Hotell-bartenderen der vi lå på Malapascua, fortalta at han hadde opplevd norske turister TO ganger på to år. Det sier litt!
Jeg listet meg bortover den lange gangen på loftet. Gulvet knirket for hvert steg jeg tok, og kulden bet seg fast. Selv om jeg var trøtt og kunne sovet i mange timer til, løp jeg ned trappa og inn på stua. Varme… Det var mørkt, men jeg skimtet alle plantene i vinduskarmen. TV-en var avskrudd og ingen satt i godstolen der vi kvelden før satt og så Hotel Cæsar. Lukta av nytraktet kaffe og den svake lyden av gammeldans og radiobingo hørtes stadig bedre i det jeg nærmet meg kjøkkenet. Likevel var du ikke der. Det tok ikke mange minuttene før jeg glimtet deg fra vinduet. Du kom gående ikledd arbeidsklær med flere jordflekker på plaggene. I gartneriet var du omgitt av det du likte best av alt. En tilhørighet til det du og morfar bygde opp, sammen.Blomster og planter. Store, små, grønne, rosa. Og spesielt ildtopper som du var så glad i. Jeg fikk studere agurkene og tomatene som vokste og grodde sakte, men sikkert der inne i varmen. Det høye taket gjorde om alt vi sa til ekko. Vi lekte gjemsel og spiste sjokolade. Jeg fikk til og med leke butikk med kasseapparatet som vi barnebarna maste høl i hodet på deg og onkel om å få leke med. Det sto i rommet ved siden av kontoret til morfar. Det var blitt nedstøvet nå. Men jeg tror nok at du tenkte på han hver eneste gang du satte foten innenfor gartneriet.
Vi laget ostebrød i mikroen. Jeg sjekket om osten hadde gått ut på dato, for det var du en jævel på. Mat utgått på dato 🙂 Du hadde heldigvis kjøpt inn tomatpuré, for du visste at ketchup var uspiselig ifølge oss jentene på Sæter.
Jeg flyttet til byen, gikk skole, jobbet, hadde kjæreste. Jeg ble voksen. Kontakten gikk i glemmeboka i den hektiske hverdagen. Jeg var ikke flink til å ringe, og jeg tenkte ikke mye over at jeg en dag faktisk skulle miste deg.
Et besøk to ganger i året tok rennafart og klasket meg knallhardt i trynet. Så har vi hektiske liv nå til dags, men jeg burde tatt meg tid til å besøke deg. Jeg trodde jeg skulle ha deg så mye lengere i livet mitt. Men kanskje var det fordi jeg ikke innså hvor mange år som faktisk hadde gått siden vi satt på kjøkkenet ditt og delte en grandiosa før vi på kvelden sa god natt til hverandre og gikk til hvert vårt rom på loftet. Jeg var blitt gammel, og du enda gamlere.
Du bare lå der. Jeg tok deg forsiktig i hånden. Strøk på den varme huden din. Visste ikke hva jeg skulle forvente. Du sov. Helt til du åpnet øynene og sa et lavt, men klokkeklart hei idet jeg lente meg over deg og ga deg en lang klem mens tårene trillet og gjorde den fine blomsterskjorta di våt. Du visste hvorfor jeg var der og hvorfor jeg gråt. Jeg knakk sammen, men du var rolig og tøff. Akkurat som den tryggheten jeg husker du var da jeg var lita.
Jeg ga deg et siste kyss på kinnet og sa hadet til deg. Du så på meg og skjønte like godt som meg at vi aldri mer ville se hverandre igjen. Du lukket øynene på nytt og åpnet dem aldri igjen.
Ett strøk heftgrunning og to strøk halvblank interiørmaling var det som skulle til 🙂 Akkurat samme som jeg har gjort på den andre skjenken (LINK).
Akkurat nå står den på soverommet, men jeg håper på å få plassert den ned i gangen vår 🙂 Jeg synes i hvert fall at den ble veldig fin. Fikk tatt få bilder av den ettersom det er liiitt småtrangt på soverommet etter at den kom i hus. Men forandringen er vel ikke vanskelig å se? 😀
