Er det noe jeg virkelig liker med Kristiansund, så må det være naturen og de mange turmulighetene det finnes her. Trondheim har jo også fine turstier og sånn, men ikke så nært sentrum. Jeg har ennå bare rukket å utforske en brøkdel av det byen har å by på ennå. Det mest populære er vel kanskje Vanndammene og opp mot det som kalles for Varden og bortover Havstien. Må ærlig innrømme at jeg ikke helt vet hva det heter der jeg har jogget, men det er i samme traktene i hvert fall 🙂
Jeg kommer også til å dra med meg Anders på Bestemor Hage hver gang han kommer hit, en liten café rett ved siden av den ene vanndammen med massevis av fugler, deriblant påfugler. Skikkelig koselig plass. Jeg elsker det konseptet med gammeldags inventar og stoore kakestykker i fine farger 🙂
Kom nettopp hjem fra ukas fjerde treningsøkt nå. Utrolig deilig å ta helg med god samvittighet nå. Er det en ting jeg blir i Kristiansund, så er det SPREK. Hehe. Nesten all fritiden går til trening for tiden. Det gjør meg ingenting så lenge jeg får kombinert innetrening med utetrening. Å gå/jogge en mil på mølla i går var så dørgende kjedelig at jeg omtrent holdt på å stupe bare av den grunn. Neste gang blir det ute i naturen, uten tvil!
Planen i dag var å bruke litt ekstra tid på bloggen, men sånn ble det ikke. Jeg sto nylig opp fra baderomsgulvet. Der har jeg ligget i to timer, skjelven og spykvalm. Tok muligens litt for hardt i på trening i dag. Jeg gikk og jogget én mil, og da det var 2 kilometer igjen kjente jeg skikkelig at kroppen ble plutselig helt tom. Totalt stopp sa det egentlig. Jeg hadde faktisk ingenting å gi, men gikk og jogget vi videre, da? Åjada.
Vannflaska var tom etter seks kilometer, og der jeg trener må du gå inn på et hotell (ja, temmelig artig. Haha) for å fylle vannflaska. Det var uaktuelt, så jeg kavet meg opp trappa fra garderoben og til en automat med sportsdrikker og proteinbarer inne på treningssenteret. For det har de, men ikke en spring. Jeg måtte ha et eller annet for å klare å komme meg hjem og opp bakkene. Ble en proteinbar til slutt. Glefset den i meg, og gikk så greit innom Kiwi også for å raske med meg bananer og epler. Kastet innpå.
Endelig hjem, og formen ble egentlig ganske grei. La meg på sofaen under pleddet og kjente kvalmen komme sigende temmelig fort. Måtte spy, så jeg sprang til do og satte meg på kne. Klamret meg fast. Svelgte, svelgte, og tenkte at jeg VIL ikke spy. Nekter! Hater det. Fly, å ta av dykkermaska under vann og å spy, det er det verste jeg vet. EVER. Så der satt jeg febrilsk og svelgte tungt for å satse på at spyet holdt seg ned, og det gjorde det. La meg ned på gulvet og ble liggende der i to timer.
Etter å ha kjempet mot kroppen min og endelig fått stablet meg på beina, tok jeg en rask dusj, og nå er jeg tilbake på sofaen. Fin kveld, hæ? Haaah. Formen går i riktig vei, men middagen, som jeg gledet meg masse til, er det bare å glemme. Ikke engang en cola zero går ned i halsen i kveld. Mulig jeg til og med dropper Paradise Hotel. DA skjønner dere hvor landet ligger, sant?
Her var klokken halv syv. Jeg var strålende fornøyd med dagens innsats, og tenkte jeg skulle lage et blogginnlegg om oppskriften på middagen jeg skulle lage. Den gang ei.
Det lønner seg egentlig ikke å tvinge seg selv til å gjennomføre noe så dumt som en mil på mølla hvis du kjenner kroppen sier stopp underveis. Det tar jeg med meg videre. Mulig det er glemt i morgen. Denne jenta lærer aldri 😉
Jeg vet mye på bloggen vil bestå av ferie og Maldivene de neste månedene, så dere får bare prøve og holde ut. For ja, det kommer til å bli mye (!) Maldivene-prat. Kall meg crazy, ettersom en tur dit er det største jeg har drømt om siden jeg var ti år. Men for meg er det virkelig stort å endelig få oppfylt den drømmen. Tror få av dere forstår hvor bergtatt jeg er av stedet. Jeg husker en skoleoppgave jeg fikk for mange år siden der jeg skulle skrive om min største drøm. Det var (på den tiden) å gifte seg med Bon Jovi på en strand på Maldivene. HAHA. Jeg tenker vi sier at i hvert fall drømmemannen er byttet ut for lengst 😉
Så, å bestemme seg for å dra til Maldivene var altså ikke så vanskelig i seg selv. Bortsett fra at kostnaden måtte vurderes opp og ned i mente før vi tok avgjørelsen.
Vi visste jo på forhånd at Maldivene er dyrt, men noen steder er selvfølgelig mye mer kostbare enn andre, og dessuten er det fullt mulig å dra dit på budsjett nå. Dette fordi de lokale øyene endelig har åpnet opp for turisme og overnatting. Hvor fantastisk er ikke det? 🙂
Det har tatt oss, eventuelt meg, en evighet å bestemme oss for hotell. De første 14 dagene booket vi veldig tidlig fordi vi fant et fint 4-stjerners hotell til en veldig rimelig pris. Desto mer penger man legger i hotelloppholdet, jo mer vil vi vite at vi ikke blir skuffet, og at Maldivene lever opp til forventningene.
Det aller viktigste tror jeg er å finne ut HVA man vil ha ut av turen. Bra dykking, kulturopplevelser, drømmestrand eller kanskje bare late dager med ingenting annet enn blått hav og sjølukt? Våre prioriteringer er litt ulike. Mens Anders har lagt aktivitetstilbudet høyest på prioriteringslista, så er god og smakfull mat det absolutt viktigste for min del. Vi går selvfølgelig for all inclusive når vi først skal til Maldivene, og hvis maten er crap, ja.. Da er det bortkastet tusenlapper, mener nå jeg. Samtidig er det viktig at Anders ikke kjeder seg heller. Da går det kun utover meg og boka mi;) Snakker av erfaring.
Hvis noen sitter å vurderer en Maldivenetur, så er mitt tips først og fremst å få en oversikt over kostnaden du må ut med. Maldivene er hovedsakelig gaaanske dyrt, og resortøyene ligger på alt fra 2000 kroner natta til over 10 000 kroner natta. Finn riktig prisklasse for deg, og sjekk opp hotellenes reviews, både på Agoda, Expedia, Booking osv. Og ikke minst, selve rankingen på disse sidene. Det ligger gjerne noe sannhet i det altså. Jeg anbefaler å være glad i research, for det krever det absolutt. Blant annet er det greit å vite at Maldivene er et strikt land når det kommer til alkohol og religion. På de lokale øyene må man dekke seg til, og alkohol kan du glemme å prøve og smugle inn i landet. Alle reisende scannes. Slike ting ville jeg ikke visst hadde det ikke vært for en tidkrevende research-runde.
Følg også med om det er båt- eller flyskyss til og fra hotellet. Kostnaden er som dag og natt. Maldivene er jo delt opp i atoller, og for hoteller i både North Male Atoll og South Male Atoll benyttes speedbåt fra flyplassen. Det sparer man en del på. Til tross for at sjøfly mest sannsynlig er en opplevelse i seg selv, så er det dyrt. Regn med at det koster 5000 kroner ekstra for to personer.
Antall timer jeg har sittet foran mac-en for å gjøre research, er ekstremt mange. Endelig klarte vi å bestemme oss for et resort, Meeru heter det, hotellet passet perfekt for oss, ifølge alle tilbakemeldingene det hadde fått. God mat, masse vannaktiviteter, bra snorkling og strålende vakker strand. For ja, viktigheten av drømmestranda er nesten på lik linje som god mat 🙂
Jeg har vært inne på Agoda hver eneste dag i en hel måned for å sjekke prisen på hotellet. Det varierer nemlig fra dag til dag. Problemet var at en dag, så var sannelig ikke hotellet tilgjengelig lenger. Haha. Bra jobba! Visst i én måned at vi skulle dit, sjekket instagrambilder hver eneste dag og bare drømt meg bort. Så vips, var vi for sent ute. Litt naive vi to trønderne som trodde hotellet skulle vente på oss ja. Herregud ass 🙂
Jaja. Meen. Kanskje det skjedde for en grunn. Vi måtte rett ut på leting igjen i frykt for at de andre hotellene skulle bli solgt ut. Det første hotellet jeg siklet på, var nemlig Veligandu. En liten paradisøy i North Ari Atoll med 70 hotellrom, den fineste stranda, infinitypool, kvalitetsmat og alt en måtte ønske seg egentlig. Jeg gikk bort ifra det fordi jeg syntes det ble litt for dyrt. Det er ranket til 9,2 på Agoda, noe som er utrolig høyt. Det er også ranket til Maldivenes tiende beste hotell. Har lest massemasse om det, og bladd gjennom de fleste bildene det er å finne på Instagram. Det ser virkelig ut som et paradis.
I helga endte vi opp med å bestille seks netter med all inclusive OG sjøfly. Jeg har kjempeflyskrekk, men har alltid hatt en drøm om å kjøre vannfly over Maldivene. Uten sobril 😉 Det blir virkelig en opplevelse for livet. Dyrt? Ja. En opplevelse for livet? JA. Verdt det? Garantert.
Hei og gratulerer så mye med dagen til dere alle! 🙂
Jeg regner med mange av dere har skålet i champagne, spist is og pølse, sett på toget og bare kost dere med folkelivet. De siste fem-ti årene har jeg feiret 17. mai i Trondheim. I forkant av hvert år ser jeg egentlig aldri frem til dagen. Synes den er oppskrytt og egentlig litt stress. Helt til jeg kommer inn til byen den 17. mai og kjenner nasjonalfølelsen bare bygger seg opp, og tårene presser på hver gang nasjonalsangen spilles. Haha. Seriøst. Jeg er en sucker for Norges nasjonalsang. Det er på 17. mai jeg innser hvor GLAD jeg er i landet mitt. Norge er et vakkert land, og vi nordmenn er heldige. Ferdig usnakka!
Jeg har vært på jobb i hele dag, og det har gått veldig greit sånn jobbmessig altså. Men det å være i en annen by enn “byen din” på 17. mai, det var virkelig noe annet. Poenget mitt er at det å være alene som Viggo venneløs på nasjonaldagen, det er fader meg lite kult egentlig. Å ikke kunne si gratulerer med dagen, gi venner og familie en klem, susse på kjæresten, skåle i champagne, og diskutere bidragene i toget med søstersen, det har vært ganske ensomt. Har følt meg temmelig loner i dag altså. Tuslet rundt med et kamera i hånden, mutters alene. På selveste nasjonaldagen hvor familie, venner, smil og trøndersk folkeliv vanligvis har vært 17. mai for meg hvert eneste år frem til nå.
Kan telle antall hei på én hånd, og det er kun til mine kollegaer. Glem Viggo venneløs, fra nå av endres uttrykket til Kine venneløs. Jeg har ikke tatt et eneste bilde av hverken meg selv, antrekket (som dog ikke er noe å vise frem) eller et flagg. Nada på telefonen. Det har aldri skjedd før på 17. mai. Det er det tristeste, det forteller liksom bare hvordan dagen min har vært, sånn sosialt sett.
Det jeg ikke har savnet særlig mye fra Trondheim, er været. Vi har hatt knallvær hele ettermiddagen her i Kristiansund, sol og typ elleve grader. Skikkelig deilig! I skrivende stund sitter jeg å ser på TV-skjermen med samme bilde som har vært det siste døgnet.
Tre timer du liksom..
Ellers er det temmelig stille rundt meg. Sitter nå her, sminkeløs i joggebuksa, med en uåpnet zero på bordet. Ble hverken is eller pølse på meg i dag, men fikk rasket i meg litt biff stroganof-gryte på jobb. En jævlig god en sådan. Trodde forresten jeg skulle bli mer ensom av å se bildene fra dagen på Facebook, jeg hadde for så vidt rett, men det var samtidig utrolig koselig å se alle sammen så pyntet, fine og glade! 🙂
Et nokså negativt innlegg kanskje, men det er vel lov å føle seg litt ensom når man er helt alene på den mest sosiale dagen i året..?
Ja, jeg har altså brukt å pyntet meg til 17. mai. Bare ikke helt i år 😉 Bildene er fra i fjor og året før.
PS: Takk til gutta boys i bakgården min som sang både Åge og DDE natt til i dag. Sykt irriterende høyt, men det fikk meg til å smile 🙂
På tide med en alvorsprat, eventuelt en prat generelt. Vips så hadde det gått to måneder siden sist gang, gitt.
Jeg må ærlig innrømme at jeg så for meg å bli en knakende flink blogger da jeg flyttet og fikk ukedagene helt for meg selv. Det viste seg å gå rett i “dass” det, faktisk. Jeg kan telle antall blogginnlegg fra Kristiansund på typ én hånd. Der har jeg bodd i fire måneder nå. Det ble ikke helt som jeg trodde. Men litt har skjedd, da, siden sist, mener jeg. Vi har blant annet solgt huset vårt, og jeg har flyttet inn i en ny og større leilighet i Kristiansund, mer sentrumsnært og nærmere både treningssenteret og jobben. Så det er stas 🙂
Hverdagene er fortsatt veldig like, og rutinene består av jobb, trening, middag, Paradise Hotel og senga. HVER dag. Så nå gruer jeg meg til PH er ferdig. Hva faen skjer med livet mitt da, liksom?
Enn det. Jeg har ALDRI sett Paradise Hotel før. Og for å være ærlig, så er det dritflaut å innrømme at jeg er hekta. At jeg i det heletatt ser på det. Men vet dere hva, hjernedød underholdning går rett hjem her i gården i hvert fall. Spesielt i Kristiansund hvor jeg ikke har hatt TV på fire måneder. Kun TV3 og NRK på nett, pluss et par serier jeg har fulgt med på på Mac-en. That´s it. Med andre ord, jeg er MEGET unnskyldt 😉
Også over til “alvorspraten”. De siste månedene har jeg verken vært innom min egen blogg eller sett på en eneste annen en. Jeg, som sjekket ut minst ti ulike blogger hver eneste dag før. Jeg har hatt en periode hvor blogging, og det å lese blogger, ikke har gitt meg en puck. Nada. Jeg synes blogging har blitt så utrolig mye “business”, og det skinner igjennom så sykt. Å lese om sponsede produkter, betakaroten, tannbleiking og så forferdelig mye skjult reklame har jeg egentlig sett meg litt lei av. Litt sånn plutselig.
Ganske snålt med tanke på at jeg var en iherdig bloggleser for bare to måneder siden.
Sånn for min egen del, så har jeg slitt med inspirasjons-input i hverdagen. Med engang jeg er tilbake i Trondheim føler jeg nemlig for å pynte meg, style og styre, trives med å stå foran speilet og krølle håret. I Kristiansund derimot, hvor jeg befinner meg mest av tiden. Der kunne jeg nesten gått i joggebukse på jobb. Nesten. Omtrent så jeg kan si at jeg driter i hvordan jeg ser ut. Haha. Det er virkelig ikke bra, vettu.
Jeg aner ikke hvorfor, men litt av grunnen er vel at det er så utrolig lite shoppingmuligheter der. De kjedebutikkene som er der har så liiiite utvalg, og det er så lite inspirerende. Dere aner ikke altså. Kanskje det er derfor jeg har ikke har orket å lest blogger heller, fordi jeg uansett ikke har muligheten til å kjøpe det jeg ser er fint på outfit-innlegg osv. Spørs om det har en sammenheng. Jeg vet ikke.
Var en liten tur på Bik Bok på Sirkus i dag. Fikk masse inspirasjon tvert jeg gikk inn. Så, poenget mitt i bunn og grunn, er FÅ FLERE BUTIKKER TIL KRISTIANSUND! Med utvalg, takk.
Denne uka har jeg hatt hjemmekontor i Trondheim, og det har vært både godt og spennende. Har jobbet med mye variert, og det er virkelig lærerikt. I skrivende stund har vi fyrt opp pizzaovnen for første gang i år. Nå blir det italiensk pizza med strandaskinke og sterk salami. Mmm, det skal bli noe det.
VIlle bare si hei og god helg til dere! 🙂
Og takk til dere som har etterlyst meg, forresten. Det er jo litt ekstra koselig. Så satser vi på å høres før jul da, i hvert fall 😉
Kort fortalt har dagen min vært sånn: Vært på DanceMix (. . . .) for første gang, og innsett at jeg aldri igjen skal danse på fest eller noen som helst plass, heller ikke foran speilet på badet. Det var krise! Armer, bein og rumperisting. Ingenting hang med, og hvis den ene armen gjorde det, så skal jeg da fortelle dere at resten fortsatt var igjen på bussen. Men svett, det ble vi!
Jeg har sett Pretty Little Liars og irritert meg grønn over at de drøyer ut den serien lengre enn Hurtigruta minutt for minutt på NRK.
Har i løpet av dagen ønsket å se Cinderella på kino, men får meg ikke til å dra alene. Ender nemlig opp som Viggo midt i en klynge med barn. Det medfører slafsing, knasking og høylytt latter når ting ikke er morsomt. Det positive i det hele er at jeg leste en artikkel i dag om at jeg mest trolig er et geni. Rett og slett fordi folk som irriterer seg over spiselyder bare er det. Altså, et geni. Jeg visste det! Sannelig forklarer det alt oppgjennom livet.
Jeg tenkt over at det var synd å gå glipp av det fantastiske nordlyset i Trondheim i går. Altså, det var jo her også, men ikke like sterkt som hjemme. Det er litt trist.. På Facebook fikk jeg likevel oppdatert det jeg tydligvis gikk glipp av. Omtrent 70 prosent av mine Face-venner la ut nordlys-bilder. Haha.
Kroppen i dag er ufattelig støl etter syv treningsøkter de ni siste dagene. Jeg kom nesten for sent til jobb fordi jeg hadde gangsperre. Jeg har vært superflink. Til og med ikke drukket Burn de siste to ukene. Jeg har heller ikke fått i meg så mye vann som nå på forever. Klapp på skuldra for den.
På nett-TV har jeg sittet og sett et program som heter Venn i døden. Herregud. Tårene har spruta ut av øynene på meg. Spørs om man blir ekstra sentimental etter to og en halv uke borte fra kjæreste og familie. Den ene episoden handlet om ei jente som mistet kjæresten sin. Grusomt trist! Druknet omtrent i tårer, og måtte ta meg sammen i frykt for at huseieren skulle høre hulkene mine. Neida, joda. Neidaaa.
Vel, det var dagen i dag. Helga derimot. ÅÅåh, den var skikkelig trivelig med bestevenninne-besøk. På fredag hadde vi jobbfest, lørdag lå vi i sofa og på senga og så Melodi Grand Prix med smågodtposen i armkroken. Formen var temmelig redusert, men festen på fredag var verdt det. Søndag startet vi dagen med en gåtur rundt hele Innlandet (“øya” jeg bor på). Etterpå spiste vi frokosten i fjæra. Skikkelig trivelig.
Her er noen mobilbilder fra helga 🙂 Vi hadde utrolig fint vær fra fredag til i dag forresten. Helt utrolig å kjenne vårsola varme, høre fuglene kvitre og se markblomstene blomstre.
Dagen derpå-lunsj. Burger på Havnekontoret 🙂
Tidlig morgen mens byen fortsatt sov. Magisk stemning med måseskrik, soloppgang og kun det.
Jeg og Lene kjøpte et helt brød for å mate svanene som bor rett nedenfor jobben. Under dem svømte tusenvis av fisker!
Palmene gror godt på Innlandet 😉
I morgen stikker jeg hjem til Trondheim. Det blir helt. . . Ubeskrivelig! Åååh, som jeg gleder meg 🙂 Meste av tiden går til oppussing av hus, men kjærestekos og familiebesøk blir det også, selvfølgelig ♥♥♥
Meg – dørstokkmila 1-0 (Ehh, når jeg tenker meg om er det egentlig cirka 1-2759 til dørstokkmila). Det tok sin tid, men herre fred, endelig er jeg kommet over den kneika. Da er jo halve jobben gjort. Nesten. Det finnes (faktisk) treningssenter i Kristiansund, opptil flere. I dag testet jeg ut Treningssenteret Midtbyen. Veldig lite og noe annet enn 3T i Trondheim, selvfølgelig, men helt ok 🙂 Hadde så å si alt jeg trengte. Formen er jo så forferdelig dårlig, så det ble en kort økt med 20 minutter elipse og styrketrening ben.
Nå er det bare å følge opp og faktisk dra på autopilot etter jobb; Don´t think, JUST DO IT. Nike har skjønt det, for det er søren meg så sant det. Man finner alltid en unnskyldning for å ikke trene, så det er bare å dra uten betenkningstid.
Spørs om det er noe rosa på bildet.. Ikke vanskelig å se hva som er favorittfargen min for tia 🙂
Dette er begynnelsen på et litt sprekere liv i hvert fall. Det har jeg bestemt meg for. Pinky swear!
I belønning (neida) kjøpte jeg meg et par sko (i helga). Altså før jeg startet. Er vel egentlig bare en dritdårlig unnskyldning for å lette på samvittigheten 😉 Det føles litt bedre å kjøpe ting hvis man har gjort seg “fortjent” til det, eller at det er i forbindelse med noe , hvis du skjønner. Som for eksempel, jeg fortjener det fordi jeg har startet å trene. Eller, kanskje starter å trene denne måneden. Hoho. Men, verdt det, det var det! Kjøpte også et skjørt og en veldig fin neglelakk fra Essie. Selvfølgelig i rosa, men i en veldig dus og fin rosafarge!
Skal ta et bedre bilde av skjørtet (og skoene) , for det er verdt å vise frem! Veldig kult og kostet bare 129,- eller noe sånn.
Men nå ble det kveld her. Har sittet og sett på gamle bilder innimellom. Ikke rart det tar fire timer å få postet et blogginnlegg da vettu. Har tross alt 20 000 bilder på mac-en. Og jeg er sur fordi den er treg..? Ja. I wonder why. . . . . . . . . .
Et bilde sier mer enn tusen ord, sies det. Så, here you go! Et blogginnlegg med flere bilder enn ord. I hvert fall nesten.
Kl. 07.30 – slumre.. Kl. 07.40 – slumre.. Kl. 07.50 – Opp og hopp, for så å løpe til jobb. Kan aldri få nok tid om morgenen. Eventuelt nok slumre-tid. Oh lord, så blondt håret mitt ser ut på bildet til høyre. Hjelpe meg.
Kl. 08.15 – On my way! Også den her brua da.. Bakke bro, gå å legg deg! It ain´t got nothing on you! Her er det vindfullt. Virkelig vindfullt.
Mellom klokken 09.00 – 15.30 engang. Den største jordbæra i manns sinne. Og litt avislesing da, det må til 🙂
Kl. 10.15 – Burn abstinensene begynner å melde seg.. Første arbeidsdag uten Burn på gudene vet hvor lenge. Ikke at jeg drikker så mye altså 😉
Neida. Ikke i det heletatt.
Kl. 16.00 – En handletur på Rema, som gjerne tar litt tid. Altså, hva annet har jeg å gjøre.. Har i hvert fall tid til å gå å lete etter unormalt store grønnsaker. En sopp på størrelse med hodet mitt, for eksempel. Og da jeg kom hjem – straka vegen i joggisen.Aaah, amen.
Mens matvarene.. De fikk stå i et par timer før jeg orket å reise på rompa mi.
Kl. 17.30 – Også da.. Dagens tøffeste valg. Hva skal jeg lage til middag?
Kl. 18.40 – Jeg endte opp med grønnsaksuppe. Alt fra bunnen av, og i det jeg skulle dæsje oppi bare bittelitt ekstra pepper, som jeg liker veldig godt, så var jeg lite observant i det jeg åpnet feil ende på krydderglasset, og dermed deiset cirka tre spiseskjeer pepper i suppa. Bare meg.. I tillegg kjørte jeg en hel chilli oppi, så det ble nokså sterkt, ja.
Kl. 19.00 – TV-kos, potetgull og litt mer TV-kos. Real Housewives, Girls og Fifty Shades of Grey. Må bare le litt. At den filmen har fått så ekstremt mye medieomtale, pepper (den óg), og hysteri rundt seg, det skjønner ikke jeg. Det var virkelig ingenting spesielt med den. På noen som helst måte, spør du meg.
Nå er klokken 22.40 og jeg er klar for senga. I morgen venter en ny dag. Muligens prikk lik som i dag 😉 Sa jo jeg skulle starte treninga denne uken, men den dørstokkmila er såååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååå jævlig lang.
For andre gang opplever jeg at Anders drar fra meg fra Kristiansund, istedenfor at jeg drar fra hjem og tilbake hit etter ei helg. Førstnevnte er mye verre, og jeg vet ikke hvorfor, men man føler seg liksom litt forlatt.
Kom hjem fra jobb for ikke lenge siden. Og det til en musestille leilighet, uten spor av Anders og den trivelige helga vi har hatt sammen. Kun meg, ensam och forlatt. Jeg hater å tilbringe søndager alene, det har jeg alltid gjort. I dag er intet unntak. Den siste uken har jeg faktisk hatt dager der jeg virkelig har kjent på ensomheten. Kanskje heller mer god gammeldags hjemlengsel! I dag er en av de dagene. Jeg har samme følelse som jeg kjente på for snart to måneder siden, da jeg først flyttet hit.
Det er rart altså.. Å ikke få møte verken venninner eller familie på mange mange dager, når man er vant med å ta seg en svipptur til den eller den andre når som helst. Jeg vil påstå at jeg er ganske sosial av meg, egentlig, og har mange gode venner fra både tidligere skolegang, jobber og fra barndommen. Her kjenner jeg fortsatt cirka ingen ennå. Bortsett fra kollegaer. Men alle har jo sitt eget liv, så klart. Sånn er det jo. Så på fritiden blir man fort sittende mutters alene. Det er ikke bare bare å bli kjent med folk når man ikke er student. Det er to vidt forskjellige ting. Som student har man mulighet til å møte masse folk fra andre steder og i akkurat samme sko som deg selv.
Akkurat nå er det er litt kjipt, men jeg vet det går fort over. Det er jo sikkert fordi jeg vet jeg ikke skal hjem før om enda to uker. I morgen er det en ny uke igjen, så det er bare å være positiv, se fremover og glede seg til hjemreise. På mellomtiden får jeg besøk av bestevenninna mi. Det blir koselig 🙂
Denne uka har jeg faktisk bestemt meg for å begynne å trene. Noe må jeg gjøre. Man kan ikke bli sittende inne uten folk rundt seg, hver eneste dag, 260 dager i året. Da ber man om å bli sær, viggo og feit i samme slengen. Det vil vi ikke ha noe av, jeg skal tross alt til Maldivene i sommer, så her må det jobbes med SK2015. Hehe.
Apropo sommerkroppen ja, jeg og Anders startet dagen med en deilig frokost, medfrokost-dessert 😉
Ferskpresset juice faktisk. Nydeligheten har jeg faktisk tilgjengelig hundre og femti meter fra her jeg bor 😀 Det er ikke feil.
Disse osterundstykkene var enda varme da Anders kom hjem med dem. Helge-frokost er virkelig undervurdert.
Vi har nettopp dratt oss opp av senga og jeg har sendt Anders på butikken for å kjøpe ferske rundstykker og ferskpresset juice (hvis han finner) som vi skal kose oss med til frokost. Det hele var litt komisk da jeg satt og sendte snapper til Anders om at jeg kjedet meg så voldsomt mye torsdag kveld. Jeg satt i sofaen og bare sturet i veggen. Var så kjedlig at jeg vurderte å legge meg klokken halv ni. Anders ringte meg og spurte om det var noe han kunne gjøre for at det ikke skulle være så kjedelig. Neei, sa jeg.. Vi snakket videre og plutselig så jeg en skikkelse utenfor døra mi, ikke så ofte det skjer bortsett fra når huseieren skal ordne noe ned her. Det tok sin tid før jeg forsto at det var Anders! Gjett om jeg ble glad! For en perfekt timing. Den beste overraskelsen på lenge 🙂
På fredag spiste vi lunsj ute og laget taco til gullrekka på kvelden. Tok det veldig rolig og slappet bare av her hjemme. I går derimot, da var det full rulle. Vi prøvde å oppleve så mye vi kunne av Møre på en eneste dag. Både jeg og Anders har ønsket å se Atlanterhavsveien, og det var virkelig verdt turen (som ikke er lang)! Det var jo storm i går da vi dro dit, og den vinden der.. Den blåste meg nesten over ende flere gange. Var livredd for a Anders skulle fly på sjøen da han gikk på kanten. Det var litt av et syn i hvert fall. Skikkelig fint!
Bølgene var småhøye. Så kult ass!
Deretter gikk turen til Molde. Der endte vi opp på Amfi Roseby. Spiste lunsj på ei sjappe der og jeg fikk kjøpt meg nye sko. Win win 😉 Etterpå kjørte vi tilbake mot Atlanterhavsveien, men denne gangen via Bud. Herlighet, det er fint på Møre. Det skal de ha! Filmet masse også, så spørs om det blir en videosnutt i løpet av morgendagen. Atlanterhavsveien anbefales!
Nå blir det frokost her i stua før Anders drar og jeg fyker på jobb. Det blir trist 🙁 Vi får ikke sett hverandre på 14 dager nesten. Så lang tid har det aldri gått uten at vi har sett hverandre, noensinne.
