Det lille krapylet i magen er visstnok ei lita jente 🙂 Og gjett om vi gleder oss mer og mer til å møte henne. Det skal bli noe det. En liten mini me. Endelig litt mer girl power i hus, per i dag er det jo meg, Anders og to mannekatter. Hahha. Kastererte, vel og merke, men. Vi var lenge bombesikker (vet ikke hvorfor) på at det ville bli en gutt. Vi kom faktisk så langt i planleggingen at vi fant ut hva babyen skulle hete. Selv om de fleste rundt meg tippet jente, ble jeg superoverrasket da vi på ordinær ultralyd for andre gang fikk konstatert at lillebeistet ikke var en HAN, men en HUN. Enn det. Ei lita jente! <3
Vi har snakket mye om hvordan vi tror hun kommer til å bli. Verst tenkelig er hvis hun får utålmodigheten og staheten min, og rastløsheten til Anders. Haha. Det hadde gjort seg.
Nå er det bare å begive seg ut på en ny navnerunde for å bli enig i hva hun skal hete. Altså… Det er SÅ vanskelig å finne et navn. Hun skal tross alt hete det hele livet, både som baby og som gammel. Jeg tenker i hvert fall mye på at jenta skal en dag søke jobb, og da vil jeg ikke at hun skal hete noe überspesielt vi bare har funnet opp for å skille seg ut, og heller ikke et sukkersøtt klissklassnavn. Hørte en dag her om ei jente som kalte babyen sin Princess til fornavn! OMG! Som sagt, man må tross alt tenke på alle fasene ungen skal gjennom i livet, og at man faktisk kan dømmes ut ifra navnet. Ja, i hvert fall til en viss grad.
Vi har flere navn på lista vi begge liker, men å bestemme seg.. Det er et kapittel for seg selv 🙂
Over til noe annet. På lørdag skal jeg og bestevenninna mi på spa 🙂 Gleder meg så vanvittig mye! Kunne ikke funnet et bedre tidspunkt å ta det på. Min stakkars kropp trenger litt særpleie nå. I tillegg til å sitte i boblebad og badstuer, skal vi selvfølgelig ha behandlinger. For min del blir det gravidmassasje og en leggmaske.
La denne uka gå fort 😀
Prøvde meg på God morgen Norge-fletta en dag her forresten. Tror jeg trenger litt mer øving, men fletta i seg selv er veldig fin og enkel og lage.
Google den!
Nå blir det kjøttkake her til middags. Er så matlei at jeg kunne tenkt meg å levd på luft og kjærlighet for tiden… Tror det er formen som gjør det. Bah.
I sommer hadde vi en ubehagelig og trist opplevelse med katten vår Charlie, som vi har hatt i over tre år nå. I oktober i fjor fikk han påvist kraftig bilyd på hjertet (Les innlegget HER), men vi valgte der og da og ikke utrede “hvor i løypa” han var. Vi ønsket å ta en større utredning om mellom et halvt års til et års tid. Det vi fikk beskjed om var at bilyden var et forstadige til hjertesvikt, og allerede åtte måneder etter kom de første tegnene på svikt.. Altså i sommer.
Det var en varm sommerdag like etter vi hadde flyttet fra Hommelvik. Anders kom hjem fra jobb og påpekte at Charlie pustet veldig fort. Jeg hadde helt ærlig ikke lagt merke til det engang. Det var tross alt varmt ute, og jeg har aldri før tenkt over pusten til en katt, før da. Han hadde rundt 60-70 i pustefrekvens (per min), det vanlige er mellom 20 og 30… Vi ringte vakta og fikk ordnet time hos en dyreklinikk samme dag, og det viste seg at han hadde både vann i lungene, i hjertesekken rundt hjertet, og et forstørret hjerte. Han ble værende igjen i over syv timer på dyreklinikken hvor han ble plassert i et oksygenbur. Der ble det også tatt alt mulig av blodprøver, røntgen, ultralyd av hjertet osv. Alt uten bedøvelse (noe de vanligvis bruker), fordi Charlie var i for dårlig form at risikoen for å aldri våkne opp igjen, var stor. Han var rett og slett i så dårlig form at dyrlegen antydet avliving. Å se katten din i så dårlig form, og samtidig få en slags anbefaling fra dyrlegen om at det kanskje er best å avlive han… Det var forferdelig tøft! Uansett hvilket valg vi tok, ville jeg bli preget av dårlig samvittighet. Jeg ville jo ikke at den stakkars hårdotten vår skulle lide bare fordi VI fremdeles ville ha han i live.
Her er to bilder fra dagen alle utredningene ble tatt. Han gikk med veneflon i foten i ett døgn slik at han slapp å sette ny (uten bedøvelse) hvis formen ble forverret dagen etter. Det andre bildet er fra da vi kom og hentet han første dag. Da var han i et oksygenbur. HerreGUD. Gjett om jeg var på gråten av å se han så sjaber inne i et sånn bur.
Vi tok han med hjem og han roet seg litt etter en dag med usedvanlig mye stress. Som sagt, alle undersøkelser ble gjort uten bedøvelse. Stress er faktisk noe av det som kan forverre hjertesvikten også. Jeg tenkte med engang at flyttinga fra Hommelvik var det som utløste det hele… Dagen etter ble det nok en tur til dyrlegen. Pusten var dårlig, ny ultralyd av hjertet ble tatt, og inni oksygenburet nok engang.
Vi bestemte oss raskt for at vi virkelig ønsket å prøve med medisiner før vi eventuelt tok et valg om avliving.
Nå har det gått nesten fire måneder siden hjertesvikten startet, og Charlie har hatt veldig bra perioder, og litt dårligere perioder. Ja, det har kostet (fikk aldri ordnet forsikring på han før han ble syk), og det har vært en litt annerledes hverdag for meg og Anders nå som vi har måttet gi han medisin tre ganger om dagen, men vi er SÅ glade for at vi ikke ga han opp. Uansett hvor egoistisk det høres ut. Charlie er jo seg selv fremdeles, men er så klart svekket når det kommer til mosjonsnivået. Pusten hans er fremdeles raskere enn det vanlige, men langt ifra 70 i pustefrekvens som det var da vi tok han med til dyrlegen første gang. Han er like kosete, snill og til tider leker og jakter han 🙂 Charlie er også ute minst ti ganger om dagen, så han har da litt ork, kan man si 🙂
I går var vi på kontroll hos en annen dyreklinikk. Jeg var nemlig livredd for at de på den forrige klinikken igjen ville anbefale avliving, så vi dro til en annen klinikk for å høre en annen dyrleges mening/utredning. Røngten og ultralyd ble nok engang tatt uten bedøvelse, men denne gangen med meg til stede. Væsken i lungene var så å si borte, men væsken rundt hjerteposen er der fremdeles. Likevel synes hun at Charlie så pigg ut. Jeg har i disse fire månedene vært utrolig redd for at han skal “drukne” i vannet han har hatt i lungene, og nesten HVER morgen jeg har stått opp har jeg vært oppriktig bekymret for å finne han død på grunn av det. Men dyrlegen beroliget meg veldig med at det skal MYE til, og at hans lunger er godt tappet for væske nå. DET er bra! Væsken rundt hjertesekken får vi mest trolig ikke gjort noe med, dessverre. Dessuten har hjerteveggene blitt veldig fortykket fordi hjertet har jobbet så hardt som det har, sikkert hele livet hans. Likevel skal vi prøve å øke dosen med vanndrivende medisin for å se om det funker., og ny kontroll er allerede satt opp til neste uke.
Han fikk masse skryt fordi han var så velvillig og snill hele veien. Så her lå han da, på røntgenbenken og slappet av uten å måtte holdes fast;)
Nå får vi bare krysse fingrene for at han ikke blir dårligere, i hvert fall ikke helt ennå. Dyrlegen sa nemlig at han kan leve et fint liv med medisiner og i den tilstanden han er i nå. Hver dag ekstra vi får med han er i hvert fall noe jeg setter stor pris på. Han er virkelig en spesiell og fantastisk snill katt som jeg håper å få gleden av å være sammen med ennå litt til <3
Jeg har flere bilder av Charlie på mac-en enn av Anders 😉 Det sier litt.
Å gro frem et liv i magen har ikke bare vært lykke og glede. Gravidsymptomer er veldig forskjellig fra kvinne til kvinne, så jeg snakker selvfølgelig bare for meg selv i dette innlegget. Folk flest har hørt om svangerskapskvalme i forbindelse med den voksende magen, men believe me. Det er (mye) mer å føye inn i lista over graviditetssymptomer. Her er det jeg faktisk ikke så komme i forbindelse med en graviditet… I det heletatt.
* Sure oppstøt og økt spyttproduksjon – Åjada. Jo mer livmora vokser, jo lengre opp blir mageinnholdet presset. Dette, i tillegg til slappere muskulatur fører til sure oppstøt. Gulping, for å si det rett ut. Maten bare siver opp halsen til enhver tid, men mest på kveldstid, og gjerne etter at hodet har truffet puta. Det lønner seg derfor å aldri spise seg stappmett. Noe jeg gjør, HVER dag. Og som om det ikke er nok, økt spyttproduksjon er igjen en bivirkning av de sure oppstøtene. Så i tillegg til å gulpe til alle døgnets tider, sliter jeg generelt med å holde spyttet nede. Mmm, deilig! Takk Gud for tablettene Novaluzid. De går ned på høykant.
* Energiløs – Mellom uke 8 og 14 slet jeg voldsomt med kvalme. Formen var generelt uggen, og noe av det verste i forbindelse med det, var rett og slett at energien var totalt fraværende. Jeg sov minst to dupper hver dag, og jeg klarte søren ikke å gjøre noe før jeg ble dø´sliten. Dette var skikkelig snålt. For første gang følte jeg at jeg ikke hadde styring over egen kropp. Vanligvis er man gjerne sliten etter å ha gått en mil eller tuslet rundt i byen en hel dag. Men i dette tilfellet kunne jeg være borte på besøk i en time for så å være så utslitt etterpå at jeg bare ble liggende på sofaen resten av dagen og kvelden.
* Blodtrykksfall – Dette har heldigvis bare skjedd én gang, ennå. Jeg og søstersen var å handlet, og mens jeg sto i kassen og ventet på å få betale, begynte jeg å rå-svette, og kvalmen og svimmelheten slo meg hardt i magen ut av det blå. På fem sekunder hadde svarte prikker dekket hele synsfeltet mitt, og hørselen ble helt fraværende. Der sto jeg i kassen da, kvalm og dynnvåt av svette, uten å se og høre. Heldigvis var søstersen med meg, så jeg lente meg på henne til et hjørne der jeg måtte sette meg rett ned på gulvet. Det var en skikkelig ekkel opplevelse. Snakket med legen min om dette, og hun har gitt meg totalt forbud mot å stå i køa når julegaveshopping er i gang. Det fremprovoseres gjerne av å stå i ro, eller noe sånn. Så sorry Anders. Køa får du ta i år 😉
* Boobs – Nei, jeg har ikke tatt silikon. Haha. For første gang i mitt liv har jeg pupper. Jeg hadde på forhånd hørt at de kom til å vokse, men hallo i luken, da.. Ikke SÅ mye!? Nesten litt komisk og flaut, for det bilr ofte påpekt av kjentfolk. Må jo bare le, det er jo så uvant. Det var grusomme smerter mens det sto på som verst, og på et tidspunkt hadde jeg ikke en eneste BH som passet. Det har svidd i pengeboka. Ikke bare bare å gå på HM å finne riktig størrelse ettersom jeg er ganske smal. Change og et veldig hjelpsomt søskenbarn som jobber der har vært redningen. Nå har jeg investert i fem nye BH-er. Spørsmålet er dessverre hvor lenge de varer… Det sies nemlig at vokseprosessen langt ifra er over. Hjelp……..
* Rødvinen – Jeg trodde ærlig talt at jeg kom til å savne det å ta et glass rødvin til helga, men neida. Det har gått usedvanlig fint! Så klart, hvis det er riktig setting så kan jeg savne å ta et glass, men nei. Ikke et stort savn her i gården! Jeg tenker mer på salami enn rødvin. Og jeg er egentlig ikke engang glad i salami. Så, denne jenta overlever alkoholnekten;)
* Brus- og energidrikkbegrensning – Jeg har jo så å si levd på Burn siden januar, og graviditeten var et greit spark i rumpa for å bli kvitt avhengigheten. Jeg sluttet å drikke energidrikker på dagen jeg fant ut at jeg var gravid. I ettertid har jeg selvfølgelig googlet om det faktisk er greit med slike drikker mens man er gravid. “Fasiten” sier at du helst ikke skal drikke energidrikker (Burn, RedBull osv), og at koffeininntaket generelt må begrenses. Det vil si inntaket av cola og zero, som jeg har vært litt for glad i å drikke tidligere. Et høyt koffeininntak kan nemlig skade fosteret. Må jo innrømme at jeg fremdeles drikker en sukkerfri RedBull en gang i blant, kanskje én gang i mnd, men at jeg da passer på å ikke drikke noe annen koffein den dagen. Og brus, ja, det drikker jeg. Men jeg drikker sjeldent mye mer enn en halvliter hver dag. Dessuten har jeg gått fra flaske til boks for å automatisk senke antall milliliter jeg får i meg 🙂
* Tett i nesa – Jeg forsto ikke hvorfor jeg plutselig ble så tett i nesa, konstant for seks måneder siden. På kveldstid var den så tett at jeg slet med å sove. Rettere sagt, pipelyder fra nesa gjorde meg stein hakke gal. Jeg var hverken snørrete eller forskjøla, bare tett. Jeg forsto ikke før senere at dette faktisk skyldtes graviditeten. Det sies at hver tredje gravide kvinne sliter med tett nese. Dette kommer av at hormonene gjør at slimhinnene i nesa hovner opp. Om jeg er tett ennå? Jepps. Har tidvis sovet med bordvifte på soverommet for å dempe pipelydene jeg forbanner meg over. Haha! Men det er faktisk et litt slitsomt symptom..
* Nysing – Dette er verdt å nevne fordi jeg vil advare andre. Er du gravid og skal nyse, krøll deg sammen i fosterstilling før nysen kommer! Jeg har flere ganger gått på den smellen å nyse uten å gjøre dette, og FY F… Det er så sinnsykt vondt! Føles ut som om hele magen revner. Fikk helt sjokk de første gangene, men takket være google, fant jeg ut at det hjalp å krøke seg litt sammen. Smertene kommer nemlig av at leddbåndene som “støtter opp” livmoren, strekkes og vokser. Ved nysing kjennes det, for å si det mildt 😉
* Folsyre – Allerede tre måneder før du blir gravid anbefales det å gå på folat/folsyre. Et B-vitamin som blant annet er nødvendig for normal celledeling. Mangel på folat kan føre til ryggmargsbrokk og mangelfull utvikling av babyens hjerne. Du bør derfor ta folsyre hver dag det første trimesteret, og helst før du blir gravid. Jeg trodde jo jeg hadde ødelagt sjansen for at det stakkars embryoet ikke skulle klare seg ved å ikke ta folsyre før jeg ble gravid. Men altså, alt står veldig bra til som vi ser så langt, så det gjelder å ikke miste hodet over slike ting. De klarte seg i gamle dager også, før de kunne google alt de måtte vite før en graviditet, tenker jeg.
* Aaaalt det andre… – Det er faktisk ganske mye å tenke over som gravid. Selv om man kan bli litt panisk av å google og gjøre research, så er jeg glad for at jeg har blitt obs på en del ting. Jeg vil jo at bebisen som vokser i magen min skal ha det best mulig. En del går selvfølgelig på skjønn, men alt som direkte frarådes prøver jeg å ta hensyn til. Visste du for eksempel at det frarådes å sitte i badstue? Skal du på spa så er det ikke lenger bare å velge å vrake behandlinger som før. Flere behandlinger kan og bør du ikke ta, sies det. Ute på reise er det også mye å tenke over. Det anbefales for eksempel å unngå reiser til eksptiske strøk. Jeg trosset dette, da.. Det gikk fint 🙂 Du må kanskje ha svangerskapsdokumentasjon til flyturen, kjøpe støttestrømper, og være den irriterende passasjeren som må opp og gå hver eneste time. Dette for å unngå blodpropp. Ellers er jo opplevelsen med mat et eget kapittel som jeg har nevnt tidligere (HER).
Som dere ser, graviditet er mye mer enn kvalme, hormoner og en voksende mage. Mye av det er kanskje ikke så positivt, men samtidig er jeg blitt helt utrolig fascinert over menneskekroppen de siste månedene 🙂
I morgen legger jeg 23 fullgåtte uker bak meg, og starter på uke 24 i graviditeten. Wow. Nå synes jeg ukene bare flyr forbi. Antall uker som er passert er plutselig ikke så betydningsfulle som de var i første trimester. Da er man helt besatt frem til uke 12. Det er da risikoen for abort minsker betraktelig. Jeg var i hvert fall helt opphengt i tiden, dagene, ukene. Jeg vet ikke hvor mange gravid-apper jeg har lastet ned på telefonen, men det nok til å ha stålkontroll på nettopp dag, uker og det som skjer med utviklingen av både min kropp og babyen til enhver tid.
Babyens spark var noe av det jeg virkelig gikk og ventet veldig på. Jeg googlet og googlet for å prøve å finne ut når det cirka ville skje. Tro meg, Google blir (altfor) velbrukt av gravide. Symptomer, blødninger, spark, kvalme. ALT googles! På godt og vondt.
Sannheten er at det å kjenne spark er enormt inviduelt. Naturligvis nok. Babyens aktivitetsnivå eller morkakens plassering er bare noe av det som avgjør hvor godt du kjenner liv.
Ifølge 100 ulike forum på nett, så var følelsen av en fiskehale som slår inne i magen eller sommerfugler det jeg skulle kjenne etter. Kveld etter kveld lå jeg urørelig i senga og kjente etter liv etter at andre trimester startet. Jeg kjente første spark allerede i uke 15. Men det var hverken som en fiskehale eller sommerfugl-vinge. I mitt tilfelle kjentes det ut som en liten muskelsammentrekning i magen. Men jeg var allerede da 100 prosent sikker på at det faktisk var et spark. Og sannelig hadde jeg rett. Siden har jeg kjent spark og liv hver eneste dag 🙂
Det har dog utviklet seg fra bittesmå, søte dult til karatespark tatt med rennafart. Den babyen er en stykk uroræv, skal jeg si dere! Heldigvis er det et veldig godt tegn at bebisen er aktiv. Å føle sparkene er jo noe helt eget. Du blir virkelig minnet på at det bor noen, et menneske, inni deg. Jeg får ofte latterkrampe av bevegelsene, men i blant må jeg si det er litt ekkelt. Når bevegelsene ikke er spark, men krabaten som ruller rundt eller flytter på seg.. Det føles virkelig ut som om du har en alien inni deg!
Huff, jeg frykter det blir mye babysnakk her inne fremover. Skal prøve å begrense meg 🙂
Jeg har alltid lest om alle de rare avhengighetene gravide får når det kommer til mat. Jeg har derimot lest cirka null om dem som får så forferdelig avsmak på mat at de brekker seg av tanken. I mitt tilfelle ble graviditeten delvis oppdaget på denne måten.
Dere vet den treningsepisoden jeg fortalte om tidligere, da jeg pusha kroppen til å gå/jogge en mil på mølla for så å stupe i bakken etterpå? Den dagen fikk jeg i meg veldig lite mat, og selv om formen dagen etter var shabby fremdeles, ville jeg unne meg thaimat etter jobb. Jeg elsker thaimat!Helt frem til den dagen i hvert fall... Jeg bestilte meg stekte nudler med kylling, og vårruller. Kyllingen var litt sånn halvfrityrstekt, og jeg husker jeg tenkte at den kanskje ikke smakte som den burde. Likevel hev jeg innpå som en utsultet krigsfange.
Dagen etter begynte smaken og konsistensen på den thaikyllingen å poppe opp i hodet mitt. Har aldri slitt med tvangstanker, men dette må ha vært i samme gata. Tanken på thaimaten kom KONSTANT, og jeg.. Helt seriøst, måtte brekke meg hver eneste gang! Aldri i mitt liv opplevd noe sånt, uansett hvor matforgifta eller dårlig jeg har vært. Den jævla tanken om halvseig kylling nektet å forlate hode. Og igjen kom den, dag etter dag. Det samme gjorde brekningene bare ved tanken på den!
Skal ikke legge ut hele historien her, men i så fall, fem dager etter begynte jeg å bli gal av den jævla møkkathaimaten som hadde invadert hjernen min. Dessuten hadde kvalmen jeg fikk av disse tankene forplantet seg fra typ 30 minutter om dagen til 24/7. Varsellampene begynte å blinke heftig, og jeg sto plutselig med en positiv graviditetstest i hånda. Alene i Kristiansund. Jeg har alltid sett for meg å dele dette øyeblikket sammen med Anders. “Jeg er gravid-samtalen” måtte derfor tas over telefonen.
Den heslige tanken om thaimat har ennå ikke sluppet taket, fire måneder etter! Jeg fikk brekninger bare av å skrive innlegget… Under hele graviditeten har jeg vært ekstremt sensitiv på mat. Jeg har HATET lukten av smeltet ost (altså, come on!!), rynket på nesa av hjemmelaget pizza, blitt styggdårlig av tomatsupper, ikke spist potetgull på to måneder, følt at loff og boller vokser i kjeften.
Det har derfor ikke vært noen begrensninger på hva jeg har spist til hvilken tid. Hvis jeg har hatt lyst på tikka masala til frokost, eller Jordbærpikenes ferskpressa appelsinjuice på City Syd til kvelds, så har jeg måttet ordnet meg med det. Enten det eller å sulte ihjel. Det har vært ille! Derfor har jeg de fire siste månedene måttet bestemme hva vi skal ha til middag HVER dag omtrent. Det hele er jo Anders sin feil, så han må bare godta at SÅNN er det bare. Hahaha. Neidaaa 🙂 Han har vært fantastisk tålmodig, skal jeg si dere! Stakkar gutt……
Jeg har faktisk ikke hatt dilla på noe, men må si jeg kjøpte i overkant mye MC Flurry og appelsinjuice i en periode.
Disse hormonene altså, er rart hvordan de bare tar over kroppen og skviser meg ut på sidelinja.
I skrivende stund sitter jeg forresten med godteriskåla i fanget. Har du lyst, har du lov. Det er gravid-mottoet mitt.Det er ikke sånn at jeg fråtser og spiser for to altså, men jeg må bare spise det jeg vil, når jeg vil. Er det noe jeg absolutt ikke har lyst på som gravid, så er det desto vanskeligere å tvinge det i meg. Jeg blir i hvert fall veldig fort kvalm. Så sommerkropp, fettvalker, cellulitter, I don´t care! Det er det siste jeg har tenkt på disse månedene. Hehe, kroppen får kanskje hard medfart, men som sagt, jeg kunne ikke brydd meg mindre! På ordentlig. Jeg er fornøyd med meg selv.
Her er jeg forresten 4,5 mnd på vei 🙂
Og over til det poenget mitt; Jenter, hvis dere plutselig begynner å få ekle, daglige tvangstanker om livretten deres, helt ut av det blå, så TA EN GRAVIDITETSTEST 😉
Det er faktisk bare to og en halv uke siden vi kom hjem fra Maldivene. Likevel føles det som en evighet. Alle utvendige spor av turen, da mener jeg min ikkeeksisterende brunfarge, er visket bort for lengst. Faktisk allerede da vi landet på Værnes var brunfargen borte. Det skjer hver gang. Hvorfor er det sånn? Heldigvis lever vi godt på minnene, de forsvinner i hvert fall ikke med det første 🙂
Her hjemme har høsten gjort sitt innrykk for fullt. Det er overraskende fine temperaturer, litt sol, litt regn, og fargerike trær begynner og dukke opp. Jeg har en greie for høsten. Synes det er en utrolig fin årstid, på alle måter. Høstmoten, ikke minst! Store strikkagensere, rutete skjorter, sennepsgult og vinrødt, fine skinnsko, and so on. Problemet i år er at det er særdeles lite lekre klesplagg å finne på mammaavdelingen.
Jaa… There it is.Jeg er gravid! Og ikke bare litt heller, men snart seks måneder på vei 🙂 Helt utrolig hvor fort tiden plutselig går. De første tre månedene gikk i å omtrent telle timer. Sååå tregt. Nå derimot, suser den avgårde litt vel raskt, synes jeg. Ganske komisk å se tilbake i arkivet før det ble bloggestopp for alvor i mai her inne. En av de siste innleggene mine var at jeg lå daukvalm og skjelvende på baderomsgulvet etter trening. You do the math. Lite visste jeg om at det ikke bare var dehydrering som forårsaket den reaksjonen etter trening. Så, som dere kanskje skjønner. Imellom da og nå har det vært uhorvelig mye tenking, glede, bekymringer, lykke og skremsel. Ikke minst, mye kvalme. Hehe. Nå gleder vi oss ihjel til å bli foreldre <3 Det blir virkelig stas.
Det er litt vanskelig i ettertid å legge ut i det vide og brede om hva som har skjedd, og hva jeg har bedrevet tiden min med de siste fire månedene mens jeg ikke har rørt bloggen. Det er jo egentlig da jeg burde blogget, for så vidt. For å dele alle tankene en gravid bærer på. Det er sannelig ikke fint lite skal jeg si dere! Fy søren… Men for oss har det ikke vært om å gjøre å rope ut at vi skal ha barn. Vi har kost oss med “hemmeligheten” sammen med våre aller nærmeste i lang tid før vi valgte å “offentliggjøre” det.
Magen er ikke superstor ennå, men stor nok til at jeg ikke kan bruke mine vanlige bukser eller gensere. Jeg har kommet til et punkt der jeg ikke har noe å ha på meg, og denne gangen mener jeg det. Jeg er jo av den heldige sorten med naturlig flat mage, og har derfor halve klesskapet fullt av korte gensere. Absolutt ingen av disse kan brukes lenger. De fleste mammabuksene har nemlig stoff langt opp til BH-en. Så nå har jeg TO bukser og et par gensere jeg kan bruke.
Babykulen <3
Hvis noen har tips til fine mammabukser, så rop ut. Heldigvis er jeg såpass lita ennå at jeg kan kjøpe vanlige topper og gensere med litt lengde, uten at det ser helt på bærtur ut. Kjøpte nylig en utrolig fin bluse fra H&M med litt shine i. Og finner man ikke klær, så er det da alltids litt accessories som kan kjøpes. Fått litt dilla på bittesmå, korte smykker. Er litt lei av alt massivt. Det enkle er ofte det beste.
Nå skal jeg straks gå i gang med middagslaginga. I dag blir det kyllingsalat med verdens beste karridressing. Jeg har nemlig vært superheldig og fått tilsendt oppskriften fra en stor produsent som lager den beste karridressingen til salat:)
Vel, her har mye skjedd. Så mye at bloggen har blitt totalt avglemt de siste månedene. I skrivende stund sitter jeg, for første gang på nesten én måned, hjemme i sofaen i Trondheim og bare nyter total stillhet klokken 07.30 en søndag morgen. Det er rart å tenke på at vi for ett og et halvt døgn siden satt på en fantastisk fin strand omringet av azurblått hav, 30 deilige vamegrader og en mocktail i hånda. Maldivene var perfekt! Akkurat som jeg hadde drømt om. Et postkortbilde-land med utallige, nydelige små øyer duppende i det Indiske hav.
Å dra tilbake dit er langt ifra utenkelig, det er vi enige om. Vi har med oss fantastiske, fine minner og opplevelser i bagasjen hjem. Vi har snorklet med massevis av skilpadder, mantaray, stingrays, eagleray, ulike typer haier. Vi har ligget i overvannsvilla, sittet i jacuzzien der i solnedgang med utsikt mot havet, som yret av om lag 50 lekende delfiner. Vi har ikke gjort mye annet enn å slappe av, ligge på stranden, snorkle, og spise god mat, sånn egentlig. Likevel har jeg ikke kjedet meg en eneste gang. Synet av de utallige blåfargene i havet har holdt meg underholdt i tre uker. Det er ikke engang tull. Aldri før har jeg sagt “herregud” flere ganger på en ferietur. Både høyt og inni meg. Med snorkelen i munnen eller i solsenga på stranden. Det er SÅ vakkert at “herregud” og et rist på hodet var alt jeg til tider klarte å lire ut av meg. Og det typ hvert femte minutt i tre uker. Postkortbilder fra Maldivene trenger i hvert fall ikke photoshopping, det er sikkert og visst 🙂
Vi kommer til å leve lenge på minnene. Heldigvis har vi tatt massevis av bilder som vi kan kose oss med i lang tid fremover 🙂
Legger med et par av dem her. Og nei, de er ikke redigerte 🙂 Bare så synd at bildene ikke viser den syke kontrasten på blåfargene i havet. For det var utrolig nok til og med vakrere der enn bildene viser. Går det an? 🙂
Bucketlist – Maldives ((Check check))
Dette er fra resortøya vi bodde på, Veligandu Island. Her er vi på vei til lunsj fra vannvillaen vår 🙂
Denne hengekøya altså… <3 Stått på bucketlista mi i lang tid. Np er det bare å krysse den av 😉
Veligandu Island Resort. Upåklagelig vakkert. Og med drøssevis av stork 🙂
Vi tok et kjapt besøk på en sandbank like utenfor lokaløya Maafushi som vi bodde på. Som dere ser, været ble litt heftig.
En forlatt øy 15 minutters båttur fra Maafushi. Picnic Island. Øya og resortet ble totalskadd under tsunamien. Det ble aldri igjen gjenoppbygd, og ble dermed forlatt.
Vi besøkte et femstjerners resort som heter Adaaran Vadoo, veldig nært Male. Krystallklart vann og veldig veldig vakkert.
Blått hav. Hvit strand. Blir aldri lei 🙂
Anantara Dhigu er verdt et besøk! Fortryllende vakkert, men ganske smådyrt også..
Veligandu Island Resort.
Like ved stranden her observerte vi babyhaier, større haier og babystingrays, hver eneste dag 🙂
Take a swing!
Veligandu og utsikt mot “Owners Island” til høyre. Denne øya var perfekt i våre øyne. All Inclusive var heller ikke feil.
Dette synet møtte oss de dagene vi sto opp i vannvillaen vår. Så fint at jeg fikk tårer i øynene. Helt sant.
Startet første dagen med ordentlig fruktchampagne levert på døra og et bad i dette krystallklare havet.
Jeg kommer sikkert til å legge ut et par innlegg om både turen generelt, hvordan det var å bo på en lokaløy, hva det var å se i Male (hovedstaden), hva vi gjorde og øyene vi besøkte, og hvordan vi opplevde uka på Veligandu (resortøy).
Mens naboen under meg dundrer løs med tidenes rave-party, sitter jeg her oppe å gråter mine sarte tårer som et barn.
(PS: Sort of GOT-SPOILER!!! ) Jeg har nemlig sett sesongavslutningen på Game Of Thrones. Jeg skal ikke gå så veldig innpå hva som skjer ettersom jeg vet mange ennå ikke har sett episoden, men jeg trenger noen å dele følelsene mine med. Jeg er traumatisert. Ødelagt. Ser mørkt på livet. Noen som har en bra psykolog å anbefale…? Neida, men den episoden kunne de altså spart seg! DAMN. Vurdere boikott!
Ellers må dere vite at jeg skriver blogginnlegg titt og stadig, jeg bare poster dem ikke. Senest i går skrev jeg et langt et, men fikk meg aldri til å trykke på publiser-knappen. Så lat har jeg altå blitt. Jeg skriver innlegg, men ORKER ikke poste dem. Koster for mange kalorier 😉
Jeg er tilbake i Kristiansund etter ei koselig helg hjemme alene i Trondheim. Har blant annet vært på Mark Knopfler-konsert, og det var jo en koselig opplevelse, til tross for tidvis styrtregn og surt vær 🙂 Da søstersen spurte meg hvilke konserter jeg har vært på før, så innså jeg at DDE, Åge og Sie Gubba kanskje ikke var helt det samme som Knopfler. Med andre ord, jeg har egentlig aldri vært på en konsert for å høre på musikk. Frem til på fredag da! Dro sammen med søster Linda, pappa og flere. Knopfler-musikken ble jeg vel mer eller mindre oppfostra med. I hvert fall Dire Straits. De gangene vi hadde hjemmealenefest hos oss, så fantes det verken Spotify eller Youtube. Jepps, vi snakker om gamle dager da folk flest gikk i Adidas knappe-bukser og Buffalo-sko.
Da måtte vi ta de CD-platene vi fant i CD-hylla. Og det var jo Dire Straits da, så tekstene kan jeg på rams. Bare så synd at det på konserten var veldig få Dire Straits-låter. Hehe. Men herlighet, mannen er flink og musikken er faktisk veldig fin! Men skuffet over at verken Money for nothing og What it is aldri kom, ja. Men skal vi se, jeg overlever nok den skuffelsen 😉
Resten av helga ble tilbrakt på sofaen med pusene, ei godteriskål og en colaboks eller ti. Just the way I like it!
Hvis noen absolutt vil vite hvordan været er her, forresten, så kan jeg fortelle at det er SYV grader og høststemning. Hva passet vel bedre enn en superdigg grønnsakssuppe til middag i dag 🙂
Sammen med suppe spiste jeg fine rundtstykker. Prikken over i-en!
Planen er å spise restene i morgen, men bare hvis jeg klarer å la være og spise opp alt da 😉 Den er nemlig farlig god!
Jeg har vært matlei siden jeg flytte til Kristiansund for fem måneder siden. Først i helgene når jeg er hjemme i Trondheim får jeg matlysten tilbake. Eh, til gangs og! Hehe. Det er nemlig ikke den samme kosen å lage middag alene. Og det går selvfølgelig også på appetitten. Å lage mat alene tar ekstra lang tid, og gir oppvask du vet du må ta helt alene. Hoi, for et tiltak! 😉
I tillegg til min elskede yndlingsrett, tikka masala, som jeg har laget tre ganger her nå, har jeg funnet en annen utrolig god rett det faktisk er verdt å ta oppvask for. Nemlig thailandsk biffsalat. Denne retten spiste jeg for første gang i utdrikningslaget til stesvigermora mi, og jeg har egentlig tenkt på å lage den siden. Sist uke dro jeg frem kokkekunnskapene (..), og deiset til med en smakfull, sunn og enkel thailandsk biffsalat. Retten metter godt, og den er perfekt å lage til todagersbruk.
Jeg er utrolig dårlig på å følge oppskrifter, så derfor skriver jeg bare ingrediensliste til dere. Salat er jo så individuelt, så det er bare å prøve seg frem med det du liker best av grønnsaker. Det er umulig å feile 🙂
Dette trenger du:
Kjøtt, helst biff eller svin. Sistnevnte funket utmerket Salatblader, de du liker best så klart. Denne gangen droppet jeg det, ble friskt og godt likevel. Vårløk Rødløk Sukkererter Paprika Babymais Sesamfrø (varmet i panna) Reddiker Sesamolje, salt og pepper til steking av kjøtt
Hjemmelaget dressing:
Chili (ønsket mengde) Hvitløk (ønsket mengde)
2 ss soyasaus 3 ss fish sauce
En klype sukker Limesaft (av to/tre stk)
Vask, kutt, stek, rør sammen. Voila!
Akkurat passe sterk for min gane, og fiskesausen som stinker.. Tja.. Fisk! Den er fakstisk ikke verst på smak!
Ettersom jeg jobbet i dag, kom heller Anders ned til meg på besøk istedenfor at jeg dro hjem til Trondheim i helga. På forhånd bestemte vi oss for å dra til Geiranger istedenfor å sitte hjemme her og diskutere hva vi skulle gjøre i helga. Det ender liksom alltid opp med at vi blir så ubesluttsomme at det blir søndag før vi bestemmer oss. Hehe.
Har alltid hatt lyst til å dra til Geiranger, så det passet veldig bra! Naturen der har fenget meg veldig i lang tid.
Først og fremst, jeg må advare mot et veldig grønt innlegg. Haha. Øynene kommer til å svi av grønnfarge når du er ferdig med å se. Men, sånn er det. Grønn, norsk natur. Det er jo det vi drar til Geiranger for, er det ikke?
Bilturen i seg selv var jo en fin opplevelse den også. Naturen i Møre og Romsdal er ikke mye å klage over. Fjord og fjell på sitt beste! På turen dit fikk vi også med oss Trollstigen. Den har hverken jeg eller Anders kjørt før.
Det er kanskje ikke så lett å se hvor bratt det er, men det er steinbratt, straka vegen rett opp!
Etter seks timer (og fler stopp og somling) på veien, kom vi omsider frem til vakre Geiranger. Første stopp var Ørnevegen, ganske langt oppe.
Geiranger ligger helt til venstre i bilde. Bitteliten bygd med litt over 250 innbyggere. Hvert år besøker over 700 000 turister den lille bygda. Jeg må vel innrømme at jeg aldri før har vært på en ordentlig turistdestinasjon i Norge før. Så dette var litt artig. Masse asiatere, tyskere og andre europeere. Det morsomste var jo kontrasen selv da vi så en asiatisk kvinne med MUNNBIND. I Geiranger. Verdens reneste luft, sikkert! Haha. Vi planla å ta bilde av det, men vi fant henne aldri igjen, dessvere.
Ettersom vi skulle ligge der bare ei natt, valgte vi Union Hotell. Ganske dyrt for så vidt, men veldig god seng, beliggenhet og god frokost. Bøtta på med ferskpresset juice, for å siii det sånn 😉 Pannekaker, toast og crossaint gikk ned på høykant, gitt.
Sånn ser hotellet ut. Vi lå i den nyere delen, den svarte midt i.
På fredagskveld ble det raskt kveld etter middagsbuffeten, egentlig. Blir sliten av reising, selv om man bare sitter på rumpa i en bil. Anders tok en tur i bassenget, mens jeg ble liggende i senga og se på TV.
Lørdagen benyttet vi selvfølgelig til å spise en lang og god frokost, som nevnt tidligere 😉 Var tidlig ute av hotellet for å rekke over det vi skulle før vi måtte dra til Kristiansund igjen. Dessverre rakk vi ikke båttur. Litt dumt, men vi fikk i hvert fall opplevd sentrum og litt sightseeing oppe i fjellet.
Ikke bare er Geiranger fint naturmessig, men sentrum i seg selv var også kjempesjarmerende! Gamle trebrygger omgjort til små butikker og cafeer.
Til og med Moods Of Norway outlet store.
Her kjøpte vi hjemmelaget sjokolade med god, og veldig spesiell sjokolade i rare smaker.
Flydalsjuvet! 315 meter rett ned. Om å gjøre å ikke tråkke feil utpå tuppen der..
Veldig, veldig glad for å ikke tenke på antall timer i bil, kostnader, osv osv, før vi bestemte oss for å dra. Det beste er egentlig bare å gjøre det, uten å tenke. Viktig å oppleve Norge også, ikke bare Thailand, Filippinene og Maldivene. Natur er temmelig fint uten hvite strender også. Spesielt når det ligger et par timer unna.
Hvorfor skal ikke vi dra dit hvor en halv million mennesker fra andre siden av kloden drar for å se? Nettopp.
Turistattraksjoner kan utrolig nok være fint å få med seg i blant. I hvert fall Geiranger! Anbefales 🙂
